Erda

Erda advarer Wotan, illustrasjon til Das Rheingold av Arthur Rackham

Erda er jordgudinnen i Richard Wagners operasyklus Der Ring des Nibelungen (Nibelungenringen). Ordet ”erda” er direkte avledet av det tyske ”Erde”, jorden.

Mytologi

Wagner bygde hele handlingen i Nibelungenringen på de middelalderske kildene Nibelungenlied, Volsungesaga, Didrikssagaen med flere. De fleste av rollefigurene er kjent fra disse mytologiske tekstene, slik som Wotan (Odin), Donner (Tor), Loge (Loke). Erda er på samme måte skapt over jordgudinnen Fjorgyn i den norrøne mytologien. Fjorgyn eller Fjørgyn er nevnt som en av Odins hustruer, og er mor til Tor. I andre kilder er hun også nevnt som gudinnen ”Jord”.

I Wagners framstilling er Erda en volve, en mytologisk spåkvinne, og hun er mor til de tre nornene som spinner livets tråd, Urd, Verdande og Skuld.

Erdas rolle i handlingen

Erda gjør sin inntreden i Das Rheingold (Rhingullet) som er den første av operaene i syklusen Nibelungenringen. I fjerde akt, scene 6, stiger hun opp fra jorda og advarer Wotan og de andre gudene om at deres ubetenksomme handlinger vil føre dem mot den sikre undergang. (Weiche, Wotan, weiche!). Dette blir av mange tolket som en forutsigelse fra Wagners side av miljøproblemene på jorda og en advarsel om å ta dette på alvor.

Rollen synges av en altstemme, og har blant annet vært tolket av den norske sangerinnen Beate Asserson.