Hopp til innhold

Energiloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Energiloven
Fullt navnLov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.
KortnavnEnergiloven
VirkeområdeNorge
MyndighetEnergidepartementet
Vedtatt29. juni 1990
I kraft1. januar 1991
Nettsidehttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1990-06-29-50

Energiloven (fullt navn lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.) er en norsk lov som skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.[1] Loven forvaltes av Energidepartementet.[2]

Loven ble vedtatt av Stortinget 29. juni 1990 og trådte i kraft 1. januar 1991, med unntak av enkelte bestemmelser som fikk virkning tidligere.[3] Den åpnet for et marked der elektrisk energi kjøpes og selges, slik at prisene styres av tilbud og etterspørsel, og gjorde energiutbyggingen mindre avhengig av politiske enkeltvedtak.[4]

Før energiloven var det norske kraftsystemet bygd opp rundt offentlig eide verk med konsesjoner og prisregulering, og utbygging og leveranser ble i stor grad styrt gjennom politiske vedtak. Norge var blant de første landene som la om til et markedsbasert kraftsystem, omtrent samtidig med New Zealand og Storbritannia.[4] Daværende olje- og energiminister Eivind Reiten fra Senterpartiet blir av mange regnet som den drivende kraften bak gjennomføringen av loven.[5]

Innhold og virkning

[rediger | rediger kilde]

Energiloven skilte mellom de delene av kraftforsyningen som kan konkurranseutsettes, altså produksjon og omsetning av kraft, og strømnettet, som er et naturlig monopol. Produksjon og salg ble lagt ut i et fritt marked, mens overføring og fordeling fortsatt skjer i konsesjonsregulerte nettselskap med monopol i sine områder.[2][4]

Omleggingen førte til en omorganisering av det statlige kraftapparatet. I 1991 ble Statskraftverkene delt i to foretak: Statkraft for kraftproduksjon og Statnett SF for drift av sentralnettet.[6] Statnett fikk ansvaret for systemansvaret og for å legge til rette for handel med kraft. Markedsplassen for kraft startet som Statnett Marked AS i 1993, og skiftet navn til Nord Pool i 1996 da Sverige ble med.[7]

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er regulator for kraftsektoren. Inntektene til nettselskapene reguleres gjennom en årlig inntektsramme for hvert selskap, slik at de naturlige monopolene ikke kan ta ut høyere priser enn det reguleringen tillater. Kvaliteten på leveransen påvirker også inntektene gjennom KILE-ordningen, der avbrudd og ikke-levert energi trekker ned tillatt inntekt. Reguleringsoppgavene ivaretas av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), en egen enhet i NVE.[8]

Selskapsmessig og funksjonelt skille

[rediger | rediger kilde]

Loven stiller krav om at nettvirksomhet skal holdes atskilt fra konkurranseutsatt virksomhet som kraftproduksjon og strømsalg. Kravet om selskapsmessig skille innebærer at nettvirksomheten må være et eget juridisk selskap, atskilt fra virksomhet som driver produksjon eller omsetning av kraft. Kravet om funksjonelt skille setter grenser for at ledere kan ha doble roller på tvers av nettselskap og morselskap, og inneholder forbud mot instruksjon. Kravene følger av kapittel 4 i loven, blant annet §§ 4-6 og 4-7.[2] Skillekravene gjelder fra 2021, og førte til at mange norske nettselskap byttet navn eller ble fusjonert.[9]

Senere endringer

[rediger | rediger kilde]

Energiloven er endret en rekke ganger siden 1990. Endringene gjenspeiler blant annet tilpasninger til EUs energiregelverk gjennom EØS-avtalen og innføringen av skillekravene mellom nett og konkurranseutsatt virksomhet. Siste endringslov er LOV-2026-06-19-37, som trådte i kraft 1. juli 2026.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Energiloven § 1-2 (formål)». Lovdata. Besøkt 15. juni 2026.
  2. 1 2 3 4 «Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)». Lovdata. Besøkt 15. juni 2026.
  3. «Energiloven § 11-1 (ikrafttredelse)». Lovdata. Besøkt 15. juni 2026.
  4. 1 2 3 Askheim, Lars Olav og Brænd, Tore J.: (no) «Energiloven» i Store norske leksikon (2024).
  5. Nadina Bouhlou og Ingrid Røise Kielland (23. september 2022). «Energiveteranene: Få kan mer om norsk vannkraft, energiloven – og hvor det gikk galt». Dagens Næringsliv. Besøkt 15. juni 2026.
  6. Rosvold, Knut A.: (no) «Statnett SF» i Store norske leksikon (2026).
  7. Askheim, Lars Olav: (no) «Nord Pool» i Store norske leksikon (2026).
  8. «Økonomisk regulering av nettselskap». NVE. Besøkt 15. juni 2026.
  9. «Selskapsmessig og funksjonelt skille». NVE. Besøkt 15. juni 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]