Energiomsetning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Energiomsetning er et individs lagring og forbruk av energi, i form av karbohydrater og fett, for å opprettholde livsviktige funksjoner og for å gjennomføre aktivitet.[1][2]

Kroppens system for energiomsetning er svært komplisert og inneholder mange ulike enzymer, hormoner og celler for å produsere kroppens energistoff, adenosintrifosfat (ATP). ATP produseres primært gjennom aerob energiomsetning, men man vil også produsere ATP gjennom anaerob energiomsetning. ATP er helt livsnødvendig for alle celler i kroppen.

Elektrontransportkjeden i mitokondrie hvor anaerob energiomsetning utvinner ATP
Adenonsin tripfosfat (ATP)

Aerob energiomsetning[rediger | rediger kilde]

Aerob betyr «med oksygen» og aerob energiomsetning benytter derfor oksygen som brennstoff for å produsere energi. Den aerobe nedbrytningen benevnes kjemisk som forbrenning eller oksidasjon. Energien produseres i kroppens muskelceller, i en del som kalles mitokondrium. Denne prosessen skjer i elektrontransportkjeden (ECT) og er bedre kjent som oksidativ fosforylering. Utvinningen av ATP som energi fra glukose skjer i Krebs syklus.[3]

Anaerob energiomsetning[rediger | rediger kilde]

Anaerob betyr «uten oksygen» og anaerob energiomsetning er dermed beskrivelsen på forbrenningsprosessen i kroppen hvor det er mangel på oksygen.[4] Hensikten med denne omsetningsprosessen er å frigi energi til kroppen for bruk selv i perioder uten nok oksygentilførsel.

Energiomsetningen i fysisk aktivitet[rediger | rediger kilde]

All fysisk aktivitet er avhengig av muskelcellens evne til å omforme kjemisk energi til mekanisk arbeid. Når man spiser omdannes karbohydrater og fett til glukose og triglyserider. Dette benyttes så i Krebs syklus eller beta-oksidative fosforyleringen, for henholdsvis karbohydrater og fett.[trenger referanse] ATP konsentrasjonen i muskulaturen er normalt 5-6 mmol * kg-1 *s-1. Ved fysisk aktivitet er forbruket av ATP mellom 0.25-3 mmol * kg-1 *s-1 (ultralang dist.-sprint). Dette betyr at 1 kg aktiv muskel bruker 0.25-3 mmol ATP på 1 sekund under fysisk aktivitet. Gjenoppbygging av ATP starter etter kort tid (< 1s), derfor faller ATP konsentrasjonen i muskulaturen aldri under 40% av utgangsnivået.

ATP lageret i en muskelcelle er tilstrekkelig til hardt arbeid i noen få sekunder. Cellen trenger derfor en mekanisme som kan gjenoppbygge ATP etter hvert som det forbrukes. Dette ivaretas ved nedbrytning av kreatinfosfat (CrP). Når CrP spaltes kan ATP syntetiseres fra ADP og fosfat. Lageret av CrP brukes imidlertid opp på kort tid, kreatinfosfat må derfor gjendannes fra kreatin og fosfat, dette skjer ved hjelp av energi fra nedbrytningen av glykogen og fett.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]