Emilie Zogbaum
| Emilie Zogbaum | |||
|---|---|---|---|
| Født | Emilie Constance Louise Zogbaum 16. mai 1844  Christiania (Norge) | ||
| Død | mars 1897 Berlin (Det tyske keiserrike) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge Tyskland | ||
Emilie Constance Louise Zogbaum[1] (født 16. mai 1844 i Christiania, død mars 1897 i Berlin) var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Emilie Zogbaum var født i Christiania, men vokste opp i Horten etter at hennes innvandrede tyske far fikk fast stilling ved marinemusikken der.[2]
Hun arbeidet som lærer i årene 1865–1879, først i Hammerfest[3], og siden i Porsgrunn og Horten[4]. Hun forfattet sangen skolebarna fremførte ved åpningen av den nye skolen i Hammerfest i 1866.[5]
Hun utga 17 år gammel sitt første drama, treakteren Kong Olaf og Hedningerne, i 1861. I 1867 utga hun boken Hilsen hjem, der forfatternavnet på boken var E – e.
Hennes upubliserte enakters drama Tredie Mand ble oppført 10 ganger på Christiania Theater i 1877–1879. Denne farsen ble også fremført av amatører ved O. Holths Theater i Tønsberg 16. mars 1879[4], og den var også på 17. mai-programmet til Den Nationale Scene i 1905.[6]
Hun er også antatt å være forfatteren av Barder, dramatisk Digt i sex Handlinger (1860)[7]. Det er også hevdet at hun skrev enakteren Atten Aar efter, som ble fremført på Kristiania norske Theater i 1861. Dette stykket var ifølge teaterplakaten skrevet av Thorbjørn Bjelle.[8] Trolig skrev hun flere dramaer på denne tiden, ettersom det i 1861 ble skrevet at «[…] Forf. af Atten Aar efter forøge Repertoiret med et om ikke to nye Stykker». Og da er allerede Kong Olaf og Hedningerne nevnt tidligere i samme avsnitt.[9]
Hun fikk også publisert en rekke leilighetsdikt i forskjellige aviser.
E. Zogb. er nevnt i Optegnelser av Henrik Ibsen.[10]
Familie[rediger | rediger kilde]
Emilie Zogbaum var datter av musikkdirektør i marinen Heinrich Wilhelm Zogbaum (1814–1890)[4] og Concordia Rosalia Esselbach. Hun ble i 1880 gift i Berlin med fiolinisten Richard Paul.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1861: Kong Olaf og Hedningerne, Steens Bogtrykkeri, Drammen
- 1867: Hilsen hjem, Krohn, Hammerfest
- ca. 1877: Dramaet Tredie Mand
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketelling 1865 for 2001B Hammerfest prestegjeld, Hammerfest kjøpstad, Tellingskrets: 000, Bosted by: 0082 Kirkegaden
- ^ Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg. Universitetsforlaget. s. 114. ISBN 8200063240.
- ^ Aasen, Elisabeth (1986). Kvinners spor i skrift. Oslo: Samlaget. s. 146. ISBN 8252128432.
- ^ a b c Halvorsen, J.B. (1908). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Den Norske Forlagsforening. s. 718.
- ^ Sivertsen, Jørgen (1973). Hammerfest. Kommunen. s. 174. ISBN 8271310011.
- ^ Aarseth, Asbjørn (1969). Nationale scene, 1901-31. Gyldendal. s. 143.
- ^ Lie, Hallvard (1948). Norske og danske dikteres originalmanuskripter. s. 183.
- ^ Lindkjølen, Hans (1983). J.A. Friis og samene / av Hans Lindkjølen. Trondheim: Sámi varas. s. 39. ISBN 8271220004.
- ^ Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1861.07.11. Norge, Trøndelag, Trondheim. 1861. s. 1.
- ^ Ibsen, Henrik (1909). Efterladte skrifter. Kristiania: Gyldendal. s. 310.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk kvinnelitteraturhistorie. Pax. 1990. s. 287. ISBN 8253014988.
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 258. ISBN 8257900109.