Ellen Schwiers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ellen Schwiers
Ellen Schwiers by Stuart Mentiply.jpg
Født11. juni 1930[1][2][3][4]
Szczecin[5]
Død26. april 2019[6][2] (88 år)
Starnberg
Far Lutz Schwiers
Barn Katerina Jacob
Beskjeftigelse Teaterskuespiller, filmskuespiller
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland (1989), Baden-Württembergs fortjenstorden (1995)

Ellen Schwiers (født 11. juni 1930 i Stettin, død 26. april 2019 i Starnberg) var en tysk skuespillerinne innen film og scenekunst.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ellen Schwiers kom fra en skuespillerfamilie. Hennes far var teaterskuespilleren Lutz Schwiers. På grunn av hans omflakkende skuespillerliv fikk hun en urolig oppvektst. Schwiers ble medlem av Bund deutscher Mädel da hun var tretten år.[7] Etter den andre verdenskrig måtte familien flytte til Hessen, der Schwiers, med bestått vitnemål i 1945, skulle gå i lære til først å bli baker og senere gartner.[7]

Skuespillerinne[rediger | rediger kilde]

Ellen Schwiers mottok undervisning i skuespill av sin far. Etter å ha bestått eksamen i faget ble hun første gang engasjert til Theater Koblenz. Fra tid til annen jobbet hun også som suffløse. I 1949 fikk hun sin første kameraopptreden, i filmen Heimliches Rendezvous under regi av Kurt Hoffmann.

Schwiers spilte til 1978 i diverse filmer, der hun ofte hadde rollen som en problematisk og forførerisk kvinne som skaper uro i vanlige menneskers liv, slik som i Das Erbe von Björndal (1960), Der letzte Zeuge (1960), Frau Irene Besser (1960), Der Satan mit den roten Haaren (1964). Også på scenen ble hun ofte engasjert til slike roller, som elskerinne i Jedermann (1961/62, Salzburg), Lady Macbeth i Shakespeares Macbeth (1972, turné) eller Lysistrata i Hochhuths Lysistrata und die Nato (1974, Essen).

Hun spilte Gunvor i den kontroversielle adapsjonen Das Erbe von Björndal av Trygve Gulbranssens Bjørndaltrilogi.

Hun spilte også i to episoder av Der Bulle von Tölz ved siden av datteren Katerina Jacob.

I 1956 giftet hun seg med filmprodusenten Peter Jacob, tidligere ektemann av Leni Riefenstahl. Med mannen hadde hun to barn, som også er blitt skuespillere: Katerina Jacob (Der Bulle von Tölz) og Daniel Jacob (Ich heirate eine Familie). Sønnen døde i 1985, i en alder av 21 år, som følge av en tumor.

I 1982 grunnla Ellen Schwiers sammen med ektemannen og datteren turnéteateret das ensemble. Mannen døde i 1992. Hennes bror Holger Schwiers har jobbet som skuespiller og stemmeskuespiller. Barnebarnet Josephine Jacob er også skuespiller. Ellen Schwiers bodde i Berg ved Starnberger See.

I 2015 trakk hun seg tilbake fra scenen.[8]

Hun døde den 26. april 2019 i Starnberg.[8]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 24. apr. 2014
  2. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Ellen Schwiers, 00000010331
  3. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Ellen Schwiers, 24888
  4. ^ Theaterlexikon der Schweiz, 9. okt. 2017, Ellen Schwiers, Ellen_Schwiers
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ https://www.sueddeutsche.de/kultur/ellen-schwiers-schauspielerin-1.4423397
  7. ^ a b Vgl. Setzen, Sechs! - Schulgeschichten aus Deutschland (1/3). Verlorene Kindheit. Dokumentarfilm av Dora Heinze for SWR. Vist første gang i Tyskland den 8. desember 2005
  8. ^ a b «Ellen Schwiers ist tot: Schauspielerin stirbt mit 88 Jahren». GMX News (tysk). 26. april 2019. Besøkt 27. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]