Pennskaftet
| Pennskaftet | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Elin Wägner | ||
| Språk | Svensk | ||
| Utgitt | November 1910 | ||
Pennskaftet er en svensk roman av Elin Wägner utgitt i 1910.
Etter århundreskiftet i 1900 fikk Sverige noen kvinnelige journalister, blant andre Hedvig af Petersens (Aftonbladet), Anna Stina Rydell (Dagens Nyheter), Ellen Rydelius (Svenska Dagbladet), Elin Brandell (Dagens Nyheter) og Else Kleen (Dagens Nyheter).
Fra 1908 hadde også Wägner begynt å arbeide i Dagens Nyheter og hennes roman handler om den kvinnelige journalisten Barbro Magnus («Pennskaftet») som snart blir en glødende tilhenger av kvinnelig stemmerett og hennes romanse med den unge arkitekten Dick Block. Det unge paret har ikke penger til å gifte seg. Hun bryter mot tidens konvensjoner ved å en tid bo i en sommerhytte sammen med forloveden sin, uten overvåkning av en eldre kvinnelig slektning. "Pennskaftet" blir også kjent med den unge lærerinnen Cecilia Bech som også blir dradd inn i stemmerettsbevegelsen og har fått noe å leve for.
Romanen ble en salgssuksess. En årsak til den oppmerksomhet som romanen fikk var kanskje den seksuelle moralen som Wägner fremmer i romanen: en ung ugift kvinne kan mycket väl ha ett seksuelt forhold med en mann bara man er forelsket. Romanen tar også opp prostitusjonen i Stockholm: "Pennskaftet" overtar en leilighet etter en ung prostituert, Klara, og blir deretter oppvartet av Klaras kunder. Det er mulig at Wägners syn på seksualmoralen kan ha blitt påvirket av Ellen Key som hevdet at kjærlighet var viktigere enn vigselattest.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Ulla Isaksson og Erik Hjalmar Linder (1977). Elin Wägner. Amason med två bröst. 1882-1922. Stockholm: Bonniers. s. 135-150. ISBN 91-0-041743-2.