Einar Rød

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Rød
Einar Rød.jpg
Einar Rød i 1922
Født5. april 1897[1]
Fredrikshald[1]
Død21. juli 1931[2] (34 år)
Vestre Aker[3]
Ektefelle Mary Johnson (19201931)
Beskjeftigelse Skuespiller
Nasjonalitet Norge

Harald Einar Rød (født 5. april 1897, død 21. juli 1931) var en norsk skuespiller.[4]

Han teaterdebuterte i 1915. Rød var fra 1924 ved Nationaltheatret der han gjorde større roller i skuespill som Til fremmed havn av Sutton Vane og Maria Stuart av Friedrich von Schiller.[4] Han var også med i noen svenske stumfilmer og viste stort talent for mediet, blant annet i rollen som den nye presten i Presteenken av Carl Theodor Dreyer (1920).[4] Presteenken bygget på et verk av forfatteren Kristofer Janson, og lyrikeren Olav Aukrust (1883-1929) hadde en av de andre rollene i filmen.[5]

Einar Rød var i en periode gift med den svenske skuespilleren Mary Johnson, og de medvirket begge blant annet i den tyske filmen Die Stimme des Herzens, som ble regissert av Hanns Schwarz.[6]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

Roller (inkomplett)[rediger | rediger kilde]

År Rollenavn Produksjon Forfatter Regi Teater
1920 Maurice Min far hade rätt Sacha Guitry Einar Fröberg Intima teatern[7]
Sergei Professor Storitzyn Leonid Andrejev Einar Fröberg Intima teatern[8]
1921 Han Nju Osip Dymov Rune Carlsten Intima teatern[9]
Vasanta Chitra Rabindranath Tagore Einar Fröberg Intima teatern[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036335013936
  2. ^ Aftenposten, 24. jul. 1931, dødsannonse
  3. ^ Adresseavisen, 23. jul. 1931
  4. ^ a b c «Einar Rød». Store norske leksikon. Besøkt 12. juni 2016. 
  5. ^ «The Parson's Widow (1920) - IMDb». Besøkt 25. april 2019. 
  6. ^ «Die Stimme des Herzens». International Movie Database - IMDb.com. Besøkt 25. april 2019. 
  7. ^ «Min far hade rätt!». Musikverket. Besøkt 12. juni 2016. 
  8. ^ «Professor Storitzyn». Musikverket. Besøkt 12. juni 2016. 
  9. ^ «Nju». Musikverket. Besøkt 12. juni 2016. 
  10. ^ «Chitra». Musikverket. Besøkt 12. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]