Hopp til innhold

Einar Johansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Einar Johansen
Født15. aug. 1915[1]Rediger på Wikidata
Død16. okt. 1996[1]Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseIngeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge
GravlagtHisøy kirkegård[1]
UtmerkelserDistinguished Service Order
Distinguished Service Cross
Deltagermedaljen
Krigskorset

Einar Johansen (født 15. august 1915 i Tromsø, død 16. oktober 1996 i Arendal) var en norsk motstandsmann, telegrafist og ingeniør. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Johansen vokste opp i Tromsø. Han tok reallinjen på gymnaset og tok telegrafskole og radioskole. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940 var Johansen student ved Norges tekniske høgskole i Trondheim.[2] Han deltok i kampen mot invasjonsstyrkene og var telegrafist under felttoget i Nord-Norge.[3]

Johansen vendte deretter tilbake til Trondheim for å fortsette studiene og kom høsten 1940 med i motstandsarbeid. Han ble med i gruppen av NTH-studenter som etablerte radiosenderen Skylark B.[4] Gruppen var særlig aktiv i etterretning mot tyske orlogsskip og i særdeleshet slagskipet «Tirpitz». Da Skylark Bs aktiviteter ble rullet opp av tyskerne høsten 1941, kom Johansen seg unna. Han kom seg i september 1941 via Sverige over til Storbritannia.

I Storbritannia gjennomgikk Johansen opplæring og ble rekruttert til Secret Intelligence Service for oppdrag i det okkuperte Norge. Våren 1942 ble han sendt til Troms,[3] turen ble utført med fiskeskøyta MK «Kvalsund I». Her drev han etterretningsvirksomhet på Kvaløya, Finnsnes og Senja og opererte radiostasjonene Libra, Uspilon og flere andre.[5] Han bidro til etablering av radiosendere i Vesterålen, Målselv, Harstad, Lødingen og Skjervøy.[6] Store tyske orlogsskip var en hovedinteresse for britisk etterretning og skipene «Scharnhorst» og «Tirpitz» var viktige objekter for Johansens virksomhet.[6] Informasjonen som ble formidlet til britisk etterretning bidro til senkningen av «Tirpitz» 12. november 1944.[4]

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Etter verdenskrigen fullførte Johansen sin utdannelse som ingeniør.[3] Han arbeidet deretter i Televerket der han til slutt ble overingeniør og teknisk sjef i Televerkets Agder-region med hovedkontor i Arendal.[2]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Johansen mottok Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse

I statsråd 2. juli 1943 ble fenrik Johansen tildelt Krigskorset for sin innsats med å etablere og operere radiosendere i Nord-Norge. Diplomet ble vedtatt påskrevet «For særlig fortjenstfull innsats i forbinnelse [sic] med hemmelig militær virksomhet.»[7] Johansen ble også tildelt Deltagermedaljen med rosett. Av britene ble han dekorert med utmerkelsene Distinguished Service Order og Distinguished Service Cross.

Utmerkelser

Krigskorset

Deltagermedaljen med rosett

Distinguished Service Order

Distinguished Service Cross

Området Johansenbotten i Dronning Maud Land er oppkalt etter Einar Johansen.[4]

  • Dag Christensen: Den skjulte hånd. Historien om Einar Johansen – britenes toppagent i Nord-Norge under krigen, Oslo: Damm, 1990

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Einar Johansen, (15.august 1915 - 16.oktober 1996).», besøkt 15. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Nekrolog i Aftenposten, 23. oktober 1996, s. 15.
  3. ^ a b c Øyvind Loraas: «"Den skjulte hånd" i nord», Aftenposten, 21. desember 1990, s. 20.
  4. ^ a b c Nekrolog i Bergens Tidende, 6. november 1996, s. 36.
  5. ^ Bjørn A. Rørholt og Bjarne W. Thorsen: Usynlige soldater. Nordmenn i Secret Service forteller, Oslo: Aschehoug , 1990.
  6. ^ a b Øyvind Sundheim: «Agent», Nordlys, 1. desember 1990, s. 20.
  7. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 106–107.