Eiliv Arnesson
| Eiliv Arnesson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. århundre | ||
| Død | 2. nov. 1332[1] | ||
| Beskjeftigelse | Erkebiskop | ||
| Embete |
| ||
Eiliv Arnesson (død 2. november 1332) var en norsk geistlig som levde i senmiddelalderen. Han var erkebiskop av Nidaros fra 1309 til sin død i 1332.[2]
Eilivs foreldre er ukjente, men han hadde en søster, Ingebjørg Arnesdatter. Hennes sønn, Arne Einarsson Vade, ble senere erkebiskop av Nidaros.
Eiliv omtales første gang i 1303 som kannik i Nidaros. Etter erkebiskop Jørunds død i 1309 valgte domkapitlet i Nidaros Eiliv til Jørunds etterfølger. Valget ble stadfestet av pave Clemens V i 1310, og han ble vigslet av paven året etter i Avignon, hvor paven hadde sete på den tiden. Mens han var der, deltok Eiliv også på det store kirkemøtet i Vienne i oktober 1311.
I sin tid som erkebiskop ledet Eiliv kirken på en diplomatisk måte. Han hadde et godt forhold til kongemakten. Da kong Håkon V døde i 1319 var Eiliv, sammen med biskop Håkon av Stavanger, med på å garantere for avtalen om kongefellesskap med Sverige da Magnus Eriksson, sønn av Håkon Vs datter Ingebjørg og den svenske hertugen Erik Magnusson av Södermanland, ble tatt til konge i Norge. Eiliv var også med på å velge Erling Vidkunnsson til riksforstander i 1323.
Eiliv søkte å løse kirkens indre problemer etter hans forgjengers konflikter med domkapitlet. Han holdt flere provinsialkonsiler (kirkemøter for den norske kirkeprovinsen), der erkebiskopen samlet biskopene for å holde råd. I 1328 brant Nidarosdomen ned, og Eiliv brukte sine siste år som erkebiskop på å skaffe midler til å gjenreise kirken.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ katolsk hierarki ID korte[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salvesen, Helge. (2009, 15. februar). Eiliv Arnesson Korte. I Store norske leksikon. Hentet 8. august 2017 fra https://snl.no/Eiliv_Arnesson_Korte.
- ^ Stefansson, Magnus. (2009, 13. februar). Eiliv Arnesson Korte. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 8. august 2017.