Egil A. Braathen
| Egil A. Braathen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. apr. 1917[1] Oslo[2] | ||
| Død | 7. juli 2009[1][2] (92 år) Las Palmas[2] | ||
| Beskjeftigelse | Eiendomsinvestor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Østre gravlund[1] | ||
Egil Arne Braathen (1917–2009) var en norsk investor og eiendomsutvikler. Han var grunnlegger og eier av Braathen Eiendom, og var i 1980-årene Norges tredje største eiendomsmagnat.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Braathen vokste opp i Oslo, og sluttet på skolen som trettenåring. Han begynte å jobbe i butikk, og som 22-åring åpnet han sin egen landhandel på Lørenskog. I 1947 startet han sitt eget eiendomsselskap.[3]
Igjennom 1950- og 1960-årene bygget Braathen opp eiendomsimperiet sitt, og han så tidlig potensialet i kjøpesentre. I 1967 åpnet han Linderud senter, som var Norges første senter rettet mot kunder som ville kjøre bil helt til døra. Han stod også bak Linne Hotell like i nærheten.[3][4]
Senere ble Braathen en mer rendyrket finansmann, og han kjøpte seg opp i Christiania Glasmagasin og i Kværner. I 1985 var han Norges tredje største eiendomsmagnat, etter Olav Thon og Andenæs-familien.[4] Formuen hans ble i 1982 anslått av Økonomisk Rapport til å være i milliardklassen, og han eide 20 selskaper og 40 eiendommer.[3] I 1980-årene satset Braathen også tungt i eiendomsmarkedet i Florida, der han endte opp med å tape rundt 100 millioner kroner.[4][5]
En periode bodde Braathen på Gran Canaria, før han av skattemessige årsaker bosatte seg i Appenzell Innerrhoden i Sveits.[4][5] Han forble imidlertid norsk statsborger fram til sin død i 2009.[3]
Braathen var gift to ganger, sist med britiske Pauline (født Heath, 1930–).[5]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Braathen var svært mediesky, og gav aldri intervjuer. Tidsskriftet Kapital skrev i 1985 at «Braathen er kanskje det nærmeste vi kommer en norsk Howard Hughes».[5]
Egil A. Braathen hadde Alzheimers sykdom mot slutten av livet, og enka Pauline Braathen har etter hans død donert betydelige pengesummer til forskning på denne sykdommen.[6][7]
Arven etter Egil A. Braathen førte til en 14 år lang strid i rettssystemet, der sørafrikaneren Raymond Kalley kjempet mot de øvrige arvingene for å få ta del i milliardarven. Kalley tapte sakene, både i det sveitsiske og norske rettssystemet.[3][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Egil Arne Braathen, (24.april 1917 - 07.juli 2009)», besøkt 21. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Dagens Næringsliv, «Den ukjente milliardæren», utgitt 27. april 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e «Ukjent eiendomsmagnat døde i 2009 – nå skal Høyesterett avgjøre milliardarvens skjebne». E24.no. 6. februar 2022. Besøkt 21. januar 2024.
- ^ a b c d «Norges rikeste kvinner». Dagbladet Magasinet, 3. november 2012.
- ^ a b c d «Den ukjente milliardæren». Dagens Næringsliv, 27. april 2013.
- ^ «Lykkelig over å bidra til Mosers forskning». Adresseavisen. 26. juni 2016. Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «Mosers, Kavli Institute given multimillion grant to establish a new centre of excellence». NTNU Helse. 8. september 2015. Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «Endelig punktum i 14 år gammel arvekonflikt etter eiendomsmilliardær». E24. 21. desember 2022. Besøkt 21. januar 2024.