Egbert av Northumbria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den hellige Egbert
Munk
Født?
Northumbria
Død24. april 729
Iona
BeskjeftigelseMunk Rediger på Wikidata
Embete
Saligkåret-
HelligkåretKort tid etter sin død
Anerkjent avDen katolske kirke
Festdag24. april
Se ogsåEkstern biografi
Vernehelgen-
I kunsten-

Egbert (død 24. april 729 på klosterøya Iona i Skottland) var en angelsaksisk munk på Lindisfarne, og muligens biskop.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var fra en adelig familie i Northumbria, og reiste til klosteret Rathmelsigi i Irland. Klosteret er ikke identifisert, men kan være det samme som ruinen Mellifont ved Droghede. Han studerte der sammen med blant annet Willibrord av Utrecht og Wigbert av Fritzlar. Hans ledsager hjemmefra, Aetheltun, omkom under pesten i 664, og Egbert ble selv syk. Han avla et løfte om frivillig eksil dersom han overlevde.

Han inspirerte de angelsaksiske misjonærene som reiste til kontinentet, som Willibrord og Wibgert, men var selv forhindret fra å reise. Beda den ærverdige forteller at han hadde en visjon der han ble bedt om å reise til den skotske klosterøya Iona i stedet, og han levde der i sine siste tretten år. En av hans bedrifter der var å få klosteret til å akseptere den romerske utregningsmetoden for datoen for påske. På hans dødsdag, 24. april 729, feiret munkene der for første gang påske på samme tid som resten av den romerske kirken.

Han er nevnt i romerske og irske martyrologier, og i en helgenkalender fra York.