Hopp til innhold

Eg sykehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det opprinnelige Eg Sykehus, Eg Asyl.
"Kolonien" ble oppført i 1922, og var en delvis selvstyrt avdeling for ressurssterke pasienter. Etter anleggelsen av det nye sentralsykehuset rommer bygget en enhet for videreutdanning og utvikling.
ECT-apparat produsert av Siemens, og brukt ved Eg Sykehus fra 1960-årene til 1980-årene. Norsk Teknisk Musuem.

Eg sykehus, tidligere kalt både Eg Asyl og Eg psykiatriske sykehus, var et psykiatrisk sykehus i området Eg like nord for Kristiansand sentrum. Det ble åpnet 5. oktober 1881 som Eg Sindssyge og aandsvageasyl med dr. Axel H. Lindboe som første direktør, og ble landets tredje psykiatriske sykehus etter Gaustad sykehus og Rotvoll sykehus.

I 2012 ble den eldste bygningsmassen, oppført i 1880-åra, med tilhørende utendørselementer, bl.a. park, fredet etter kulturminneloven.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

En kongelig kommisjon foreslo i 1825 at det skulle opprettes statlige «helbredelsesanstalter» for sinnslidende i Kristiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand. I 1876 bevilget Stortinget penger til kjøp av eiendom for sinnssykeasyl på Eg. Sykehuset avløste Kristiansand Dollhus som fra 1812 lå i Tordenskjolds gate og var et rent forvaringssted for psykisk lidende. Det var ikke minst Herman Wedel Major som virket for anleggelsen av et riktig sykehus for psykotiske pasienter i Kristiansand.

Anleggsarbeidene startet i 1878 og de første bygningene ble tatt i bruk i 1881. Anleggene ble bygget i landlige omgivelse med god utsikt og kort avstand til bysentrum. Asylet på Eg ble tegnet av arkitekt Ole Falck Ebbell, som tegnet asylet på Rotvoll utenfor Trondheim få år tidligere og de to anleggene har mange fellestrekk. Et arkitektforslag etter engelsk modell med et symmetrisk sentralbygg og knappe «luftegårder» ble forkastet til fordel for et mere «liberalt» og åpent anlegg med flere bygg og mindre arkitektonisk fengselspreg.

Avdelingene ble delt inn etter klassifisering av pasientene og forpleining. Det var tre nivåer: «A rolige syge av 1ste forpleining, B rolige syge av 2den forleining, C urolige syge». Anlegget hadde administrasjonsavdeling, behandlingsfløyer, mannsavdelinger og kvinneavdelinger. Det ble reist i lys teglstein med egne verksteder, fyrsentral og vaskeri, og egen kirke i samme stil. Anlegget omfattet også båthus, bakstehus, lysthus, stabbur og gårdsanlegg. Gårdsbruk for selvforsyning og arbeidsterapi for bedre fungerende pasienter var en del av sykehusanleggene fra starten. I alt 11 av bygningene, de fleste oppført på 1800-tallet, er i dag fredet.[1]

Sykehuset ble autorisert for 230 pasienter. Ved åpningen hadde sykehuset 43 ansatte, og fikk drøye 30 "syge" overført fra Gaustad og ulike kommuner på Sørlandet. Innen 1922 var pasienttallet ved Eg asyl kommet opp i 330, da sykehuset ble utvidet.

Under andre verdenskrig var Eg delvis beslaglagt av tyskerne som lasarett, og delvis tuberkulosesykehus. Etter krigen fikk det navnet Eg psykiatriske sykehus, og vokste til en av landets største psykiatriske sentralinstitusjoner.

Svært tidlig ble pleien fokusert på aktivitet, arbeidsterapi, utflukter i fri natur, og meningsfullt gårdsarbeid til egen nytte. Gårdsdriften og teglverket nede ved Otra ga arbeidstrening og inntekter som kom både sykehuset og pasientene til nytte. Fra 1922 ble det reist en villa på området – «Kolonien» – hvor de minst syke pasientene fikk være sammen på dagtid som et pustehull fra den mer lukkede avdelingspsykiatrien.

Det ble foretatt lobotomi i perioden fram til 1957 under overlege Antonette Helene Grønn Braarvig, i et samarbeid mellom Gaustad og Eg. Det var i 1948 utført 43 lobotomeringer ved Gaustad, og Eg sykehus tok raskt opp metoden – fra 1951. I alt ble 86 pasienter ved Eg sykehus utsatt for inngrepet fram til 1957[2], og det ble også søkt Helsedirektoratet om tillatelser utover på 1960-tallet. Etter dette ble derimot medikamenter brukt i økende grad, ikke minst ulike varianter av klorpromazin samt medikamenter med Lithium.[3] Ledelsen ved Eg hadde i disse årene også stor tiltro til bruken av elektrosjokk.

På det meste hadde sykehuset på 1970- og 80-tallet over 500 pasienter, før det etter HVPU-reformen ble kraftig nedbygd og spesialisert. Fra 1980-tallet ble de minst syke pasientene overført til kommunenes helse- og omsorgstjeneste, mens Eg sykehus utvklet mer spesialiserte behandlingstilbud for de gjenværende pasientene. Utviklingen av familieterapi stod etterhvert sentralt.

Eg sykehus er i dag en del av Sørlandet sykehus HF under Helse Sør-Øst – under navnet Psykiatrisk Sykehusavdeling (PSA). I 2005 hadde psykiatriavdelingene i Arendal og Kristiansand til sammen 136 sengeplasser.

Direktører og administrerende overleger

[rediger | rediger kilde]

Eg sykehus har hatt følgende øverste faglige ledere siden grunnleggelsen:

...

Fredet kulturminne

[rediger | rediger kilde]

Den eldste bygningsmassen og mange elementer i anlegget utendørs ble fredet i år 2012 etter kulturminneloven.

Sykehusområdet preges i dag av bygningsmassen fra tre store byggeperioder: 1880-tallet, 1960-tallet og 1990-tallet. De ulike byggeperiodene preger hver sin del av området. Den eldste strukturen er i hovedsak godt bevart, og ligger ved innkjøringen til sykehuset og med parkområde omkring. Elva Otra avgrenser sykehusområdet mot nordøst.[4]

Sykehusets bygningsmasse fra 1881 er regulert til bevaring. [5]

Eg sykehus representerer et av de eldste bevarte sykehusmiljøer i landet og har betydelig helse- og arkiteturhistorisk verdi. Til tross for senere omfattende utbygging er store deler av bygningsmassen bevart i opprinnelig hovedutforming og miljøsammenheng. Ved siden av de eldste pasient- og administrasjonsbygningene og kolonibygningen omfatter anlegget mange av de øvrige opprinnelige elementene som kirke, lagerskur, brygge og parkareal.[6]

Fredningen av utomhusområde inkluderer arealer, terreng, strukturer som park, hage og grøntområder, hovedelementer som veier, stier, dammer, vegetasjon, dekker, belegg og annen grønnstruktur samt konstruksjoner som gjerder, porter, murer, belysning, paviljonger og skulpturer med detaljer, materialbruk og overflater slik det fremgår i vedlegg til de fredete objektene.

Parkanlegget

[rediger | rediger kilde]

Bølgane: Bølgane er navnet på de tre ravinedalene som skjærer seg ned i den flate elvetraseen kalt Egsjordene. Første bølge som er mellom Rundemoen og Sletten er den minste av ravinedalene. Den er nå den eneste som er bevart i sin opprinnelige form.

Kjærlighetsstien: Kjærlighetsstien er en gammel driftsvei. Den går fra Solbergkrogen fra vestsiden av jordene, forbi Bakstehuset og rundt Arenfeldts dam.

Egshaugen: Fredet haug fra folkevandringstiden (400-550 e.kr.).

Direktørens have: Hele sykehuset var innrammet av grøntanlegg. Direktøren hadde sin private park, kalt Direktørens have. Bare mindre deler av hageanlegget er synlig i dag bla. rester av hekk og en del store edelløvtrær. Deler av området er opparbeidet til såkalt sansehage i 2007.

Arenfeldts dam: Damanlegg nordvest på sykehusområdet, opparbeidet til parkkvalitet. Skal ifølge tradisjonen være anlagt av Stamhusbesidder Adolph Arenfeldt midt på 1800 tallet. Vannet i dammen kommer fra Øvre og Nedre Hellerstøvann. Vannet i Arenfeldts dam drev tidligere både kvern og treskeverk. Teglverket på Eg utnyttet også vannet i det lille vassdraget.

Nedre elveslette: Elveslette ned mot Otra Steinalderfunn. Her er det funnet rester etter en boplass fra steinalderen. Boplassen er antakelig fra tiden 2000-1500 år f. Kristus, dvs. yngre steinalder. Boplassen lå ideelt til ved en fiskerik elv.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. desember 2021. Besøkt 21. desember 2009. 
  2. ^ Michelsen, Paul Güttner og Ernst Pettersen. 1981. Eg sykehus 100 år, 1881–1981, side 128-129.
  3. ^ Michelsen, Paul Güttner og Ernst Pettersen. 1981. Eg sykehus 100 år, 1881–1981, side 129.
  4. ^ www.kulturminnesoek.no
  5. ^ www.kulturminnesoek.no
  6. ^ www.kulturminnesoek.no

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Michelsen, Paul Güttner og Ernst Pettersen. 1981. Eg sykehus 100 år, 1881–1981. Kristiansand, 1981.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]