Edvard Sylou-Creutz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Edvard Sylou-Kreutz»)
Edvard Sylou-Creutz
Født7. mai 1881Rediger på Wikidata
Oslo
Død11. mai 1945Rediger på Wikidata (64 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, komponist, pianist Rediger på Wikidata
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund

Edvard Sylou-Creutz (født 7. mai 1881, død 21. mai 1945) var en norsk klassisk pianist, komponist og kringkastingsmann, som var spesielt aktiv i nazikontrollert radio i Tyskland og det okkuperte Norge mellom mars 1940 og høsten 1942.

Han studerte under Agathe Backer-Grøndahl og også flere år i utlandet. Han hadde sin konsertdebut i 1910 og var musikkritiker for avisa Morgenbladet fra 1919.[1] Før den andre verdenskrig arbeidet Sylou-Kreutz som pianist og komponist.[2]

Han var involvert i pionérårene i norsk radio i 1920-årene og akkompagnerte sangeren Dagny Schjelderup i én av de første sendingene til Kristiania Broadcasting 12. april 1923.[3]

Sylou-Kreutz ble også medlem av Nasjonal Samling. I mars 1940 søkte han på en stilling i radiosendingene fra Tyskland til Norge og ble ansatt som programpresantør og nyhetsoppleser. Disse sendingene var propagandistiske, startet 1. april 1940 og ble foregått av sendingene til Sverige fra 20. november 1939 og sendingene til Danmark fra januar 1940.[2] Sylou-Kreutz jobbet anonymt i denne stillingen.[4]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han fortsatte sine sendinger fra Tyskland etter den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940.[5] I andre halvdel av april endret sendingene seg fra å formidle det tyske synet på Norge til å bli en kanal for motangrep mot BBC og den engelske propagandaen her i landet.[6] Skiftet ble spesielt forårsaket av talen til J. H. Marshall-Cornwall 13. mai 1940, som oppfordret til norske sabotasjehandlinger mot tyskerne. Solou-Kreutz klaget også over fraværet av den tyskvennlige Victor Mogens som utenriksnyhetskommentator på norsk radio.[7] Mogens var blitt presset til å slutte i 1936.[8]

I slutten av april og begynnelsen av mai 1940 ble forberedelser gjort for å avvikle de tyskbaserte sendingene til Norge og i stedet gjøre bruk av NRK. Sylou-Kreutz flyttet tilbake til Norge i begynnelsen av juni etter sin siste sending fra Tyskland.[9]

28. september 1940 tok nazistene mer kontroll over NRK. Førkrigstidens riksprogramsjef Olav Midttun ble avskjediget. Edvard Sylou-Kreutz ble oppnevnt som programdirektør for musikk og Eyvind Mehle til programdirektør for verbalsendingene.[10] Som programdirektører var Mehle og Sylou-Creutz underordnet riksfullmektig Wilhelm Frimann Koren Christie.[11]

Det var en betydelig rivalisering og antagonisme mellom Christie og Mehle, Christie og administrasjonsdirektør Carl Bødtker og til en mindre grad mellom Mehle og Sylou-Creutz.[12] Blant annet kranglet Mehle og Sylou-Creutz om retten til det største kontoret.[13] Viktigere var det imidlertid at Mehle og Sylou-Creutz var på samme side som tyskvennlige.[12]

I 1940 gjorde Sylou-Creutz en tilkjennegivelse om at all jødisk musikk skulle bli forbudt på norsk radio og at alle utøvere også skulle være medlemmer av Nasjonal Samling.[14]

Sylou-Creutz fikk departementet til å nekte 27. august 1942 seks kunstnere som tilhørte Brødrene Hals Konsertbyrå, i å leie Universitetets Aula. Kunstnerne var Robert Riefling, Jan Wølner, Frithjof Backer-Grøndahl, Amalie Christie, Rolf Størseth samt Kari Glaser. Nektelsen skapte stor kontrovers, og den nasjonale musikkonsulenten Geirr Tveitt fratrådte i et attensiders langt protestbrev til «minister» Gulbrand Lunde. Tveitt kalte Sylou-Creutz handlinger «galskap... for det kan ikke føre annet enn til ødeleggelse av alt musikkliv». Forbudet ble opphevet 26. september 1942.[15][16] Blant voksende intriger forlot Sylou-Kreutz NRK 28. oktober 1942.[17][18]

I forbindelse med 100-årsjubileet for Edvard Griegs fødsel 15. juni 1943 skulle Sylou-Creutz holde den offisielle Grieg-konserten i Stavanger. Byens orkester ble tilbudt kr. 10.000-15-000 i offentlige midler for å opptre med ham, men avslo. Sylou-Creutz endte opp med å spille alene for et publikum på 48 personer, hvorav 40 hadde fått gratis billetter. Den betalende del av publikummet ble bedt om å flytte fra galleriet til første rad. Til sammenlikning fremførte den ikke-nazistiske kunstneren Ivar Johnsen et enkelt stykke av Griegs musikk i Fornøyelsesparken i Stavanger i stormende regnvær for et publikum på mellom 1.000 og 2.000 personer samme dag.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anker, Øyvind og Gurvin, Olav (red.) (1979): Sylou-Creutz, Edvard. Musikkleksikon, Oslo: Dreyers forlag, s. 1171
  2. ^ a b s. 113-114
  3. ^ Dahl, s. 43
  4. ^ Dahl 1979, s. 129
  5. ^ Dahl, s. 128
  6. ^ Dahl, s. 130
  7. ^ Dahl, s. 131
  8. ^ Victor Mogens i Norsk biografisk leksikon
  9. ^ Dahl, s. 133
  10. ^ Dahl, s. 186
  11. ^ Dahl, s. 294
  12. ^ a b Dahl, s. 194-197
  13. ^ Dahl, s. 307
  14. ^ Braham, Randolph H. (1983): Contemporary Views on the Holocaust Arkivert 27. april 2015 hos Wayback Machine., Springer: s. 121 ISBN 9780898381412
  15. ^ Voksø, Per og Berg, Johan (1994): Krigens dagbok – Norge 1940-1945, Oslo: Forlaget Det Beste, s. 260 ISBN 8270101664
  16. ^ Stoaraas, Reidar (1990): Tonediktaren Geirr Tveitt. Songjer i fossaduren Oslo: Samlaget, s. 140 ISBN 82-521-3555-2
  17. ^ Larsen, Stein Ugelvik, Sandberg, Beatrice, Dahm, Volker og Sicherheitzpolitzei (2000): Meldungen aus Norwegen: Die geheimen Lagesberichte des Befehlhabers der Sicherheitzpolizei und des SD in Norwegen, Oldenbourg Wissenschaftsverlag, s. 894 ISBN 34865558919
  18. ^ Dahl, s. 298
  19. ^ Voksø, s. 338

Litteratur[rediger | rediger kilde]