Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For eidsvollsmannen, se Wilhelm Frimann Koren Christie
Wilhelm Frimann Koren Christie
Wilhelm Frimann Koren Christie(1885-1956).JPG
Født9. januar 1885
Død1. desember 1956 (71 år)
Beskjeftigelse Advokat, politiker
Parti Nasjonal Samling
NasjonalitetNorge

Wilhelm Frimann Koren Christie (født 9. januar 1885, død 1. desember 1956) var en norsk jurist, som var politiker for Nasjonal Samling og som under den tyske okkupasjonen av Norge ble innsatt som kommissarisk leder av NRK 1940–1941 og senere konstituert byfogd i Oslo 1941–1945. Han var også frimurer og musikkorganisator på nordisk plan.

Virke[rediger | rediger kilde]

Profesjon og foreningvirke før krigen[rediger | rediger kilde]

Christie var overrettssakfører (advokat) i Elverum og Hamar 1919–1941. Han var også engasjert i mannskorbevegelsen og ledet stiftelsen av Norges Landssangerforbund (1921). I samarbeid med blant annet komponisten Hugo Alfvén organiserte han i 1920–30 årene nordiske mannsangerkongresser.

Christie var aktiv i Norges Jeger- og Fiskerforbund bl.a. som jaktprøvedommer og drev kennelen Luxor med oppdrett av engelske settere.

Christie var medlem av Nasjonal Samling (NS) og NS-fylkesformann i Hedmark 1933–1935. Han var også frimurer av 9. grad, men trakk seg etterhvert ut av frimureriet.

Invasjonen i 1940[rediger | rediger kilde]

10. april reiste han til Oslo og ble for noen dager Quisling-regjeringens sekretær.[1] 15. april 1940 tilsidesatte Høyesterett Quislings ulovlige regjering og oppnevnte Administrasjonsrådet som landets styrende organ. 25. september 1940 ble Administrasjonsrådet oppløst av det tyske Rikskommissariatet og erstattet med Terbovens kommissariske statsråder.

Gulbrand Lunde som var oppnevnt som kommissarisk statsråd for kultur- og folkeopplysningsdepartementet, innsatte Christie få dager senere i den nyopprettet stillingen som riksfullmektig og som kommissarisk leder av NRK.[2][3]

Som kringkastingssjef[rediger | rediger kilde]

Det regimet som ble innledet i NRK etter utnevnelsen av Christie, var et NS-styre som besto av Christie og fire direktører. Christie hadde et særlig mandat til å hevde NS sin ledelse av NRK vis-a-vis den tyske okkupasjonsmakten. [4] I tillegg til allerede eksisterende interne interessekonflikter i NRK oppsto det raskt et spent forhold mellom Christie på den ene siden og den tyske Sonderführer Paul Müller-Franken og programdirektør Eivind Mehle på den andre siden. Mûller-Franken på sin side opptrådte i praksis som NRKs faktiske leder. Den tysk-vennlige Mehle var allerede beryktet innen NRK som mentalt ubalansert og truet sine medarbeidere vekselvis med pistol og med sine gode forbindelser i Tyskland.[5]

I løpet av høsten 1941 var forholdet mellom Christie og Eivind Mehle så spent at det ble nedsatt en egen partidomstol i NS for å megle. Konflikten viste den sterke motsetningen mellom den juristen og Quisling-tilhenger Christie og den sterkt tysk-orienterte Mehle. Christie, som støttet seg til de anti-tyskorienterte kretser rundt Finn Støren, appellerte gjentatte ganger til kommissarisk statsråd Lunde om å få kvitte seg med sine programdirektører uten å lykkes.

Christie hadde ingen bakgrunn fra kringkastingsvirksomhet og manglet faglig kompetanse. Han kom aldeles til kort overfor Müller-Franken som hadde det tyske Rikskommissariatet i ryggen. Christie hadde i tillegg liten eller ingen autoritet over egne direktører[6] og konsentrerte seg mest om rent juridiske forhold.

Byfogd i Oslo[rediger | rediger kilde]

Den 16. desember 1941 ble han utnevnt som konstituert byfogd i Oslo og levde resten av krigen politisk tilbaketrukket mens den opprinnelige stillingsinnehaver Harald Gram oppholdt seg i eksil i Stockholm.[7]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Christie ble arrestert 8. mai 1945 og holdt i varetekt til 22. november 1946, da han etter henstilling fra overlegen på Ilebu fengsel ble løslatt på grunn av sin helbredstilstand [8][trenger bedre kilde]. Rettssaken, der hovedanklagen var å ha ytet «fienden bistand i råd og dåd», ble avgjort ved forelegg 17. september 1951, Straffen ble satt til avsonet ved utholdt varetektsarrest og han fikk tilbake retten til å drive sakførervirksomhet i 1953.[9][trenger bedre kilde].

Christie var etterkommer etter eidsvollsmannen og stortingspresidenten med samme navn, Wilhelm Frimann Koren Christie, og tilhørte den opprinnelig skotske slekten Christie som innvandret fra den skotske byen Montrose til Bergen der Andrew Davidson Christie fikk borgerskap i 1654.

Annet[rediger | rediger kilde]

Christie var far til Anne Eline Christie (1921–1962), som spilte den kvinnelige hovedrollen i NS’ propagandafilm Unge viljer (1943). Hun tok sikte på en musikkarriere og studerte med Maria Rajdl, tidligere førstesporan ved Wiener Staatsoper. Anne Eline Christie var gift med frontkjemperen Bjørn Østring (1917–2012) som tilhørte den nasjonalistiske delen av NS.

Han var gift med Eleanor E. Christie (f. Kiær) (1892-1979).

Christie er far til dr.philos.Olav Hans Jürgen av Montrose Christie (1930–).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christie, Wilhelm Frimann Koren - Norsk krigsleksikon 1940-1945
  2. ^ Hans Fredrik Dahl: Dette er London. NRK i krig 1940-1945, side 287, J.W. Cappelens forlag, 1978, ISBN 82-02-03929-0
  3. ^ RA LD, Christie, Avskrift av beslutning tatt i Kirke- og undervisningsdepartementet, 28. september 1940
  4. ^ Hans Fredrik Dahl: Dette er London. NRK i krig 1940-1945 s. 287 og s. 294
  5. ^ Hans Fredrik Dahl: Dette er London. NRK i krig 1940-1945, s. 295
  6. ^ Hans Fredrik Dahl: Dette er London. NRK i krig 1940-1945, s. 294
  7. ^ Wilhelm Frimann Koren Christie - Norsk krigsleksikon 1940-1945
  8. ^ RA LD, Christie, kopi av brev fra Statsadvokatene i Oslo, O.J.p.nr 4142 – 46 L, 19. november 1946
  9. ^ RA LD, Christie, Forelegg 844/1951

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]