Eccoptopterus

Eccoptopterus
	Eccoptopterus spinosus
	Nomenklatur
	Eccoptopterus; Motschulsky, 1863
	Populærnavn
	barkbiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Curculionoidea
Underfamilie	Barkbiller
	Økologi
Antall arter:	11
Habitat:	hovedsakelig stammer, grener og kvister på trær og busker, men også frø, bladstilker m.fl.
Utbredelse:	Sørøst-Asia
	Inndelt i

Eccoptopterus er en slekt av barkbiller, og systematisk utgjør de en delgruppe av snutebillene (Curculionidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små, brede, gjerne svarte barkbiller. Pronotum er hettelignende hvelvet, dekkvingene har noen skarpe pigger.

Ambrosiabiller[rediger | rediger kilde]

Xyleborini er ambrosiabiller. De fleste barkbiller lever av det saftige sevjelaget (kambiet) mellom barken og veden, men noen borer også innover i veden. En slik gruppe er ambrosiabillene, som ikke ernærer seg av selve veden, men av sopp som de dyrker på veden. I Norge, finnes denne levemåten hos løvtrebarkbille og andre arter av Xyleborus. Tunnelene går gjerne dypt inn mot kjernen i treet. Soppene de dyrker er beslektet med gjærsopp, og de skiller ut en gjær- eller øl-lignende lukt som tiltrekker andre ambrosiabiller til treet. Ved er ganske næringsfattig, men soppene som vokser på den er derimot næringsrike, og det gjør at ambrosiabillene kan fullføre utviklingen sin ganske raskt (3 – 14 uker) i kontrast til andre vedlevende biller som gjerne bruker flere år på utviklingen. De nyklekte billene tar med seg sporer av soppene i spesielle lommer (mycangia) når de flyr ut for starte nye kolonier. Ambrosiabillenes tunneler og deres assosierte sopp kan forringe vedens verdi som tømmer, og ambrosiabiller er derfor regnet som skadedyr på tropiske tømmertrær.