Dvůr Králové nad Labem

Dvůr Králové nad Labem
Land	Tsjekkia
Region	Hradec Králové
Distrikt	Trutnov
Postnummer	544 01
Areal	35,84 km²
Befolkning	15 348 (2023)
Bef.tetthet	428,18 innb./km²
Høyde o.h.	300 meter
Nettside	www.mudk.cz/
	Posisjonskart Dvůr Králové nad Labem Dvůr Králové nad Labem (Tsjekkia)
	; Dvůr Králové nad Labem; 50°25′54″N 15°48′51″Ø
	Dvůr Králové nad Labem på Commons

Dvůr Králové nad Labem (tysk: Königinhof an der Elbe; betydning på tsjekkisk og tysk er «Dronningens hoff ved Elben») er en tsjekkisk by i regionen Hradec Králové i Øst-Böhmen. Byen er lokalisert i dalen til elva Labe (Elben) i nærheten av Tsjekkias høyeste fjellkjede, Krkonoše.

Dvůr Králové er et senter for tekstil- og maskinindustri.

I nærheten av byen ligger en av Europas største dyrehager, Zoo Dvůr Králové, med sin afrikanske temapark. Her finnes over 2 000 dyr fordelt på 500 forskjellige arter; de fleste av afrikansk opprinnelse. Dyrehagen driver avl på mange truede dyrearter, og det kan nevnes at i løpet av de siste 30 årene (2018) er over 200 sjiraffer født her.

Utenfor byen finnes et gammelt hus i Žireč som tilhører jesuittordenen, og et sykehus i Kuks, begge med mange barokke statuer av den kjente skulptøren Matthias Braun.

Historie[rediger | rediger kilde]

Böhmen[rediger | rediger kilde]

Dvůr Králové ble først nevnt i 1270. Det var en «medgiftsby», som var eid av kongens hustru, og som følge av dette var ansvarlig for hennes underhold når mannen døde. Frem til 1918 var byen en del av Habsburgmonarkiet (den østerrikske delen etter kompromisset av 1867) og hovedby i Königinhof an der Elbe - Dvůr Králové nad Labem-distriktet, et av 94 Bezirkshauptmannschaften i Böhmen.

Tekstilindustri[rediger | rediger kilde]

Dvůr Králové tillot jøder å bosette seg i byen i 1848. En del jødiske familier ankom i de tidlige 1860-årene og begynte å utvikle en lokal tekstilindustri (det myke vannet i Elben var avgjørende for farging og trykk i tekstilindustrien). Innen 1930 bodde det rundt 200–300 jøder i byen. Tekstilindustrien hadde vokst til rundt 17 firmaer (Sohorts, Neuman, Mautner, Deutsch osv.). Innen 1945 var det ingen jøder tilbake i byen.