Durrës
| Durrës | |||
|---|---|---|---|
| Durrësi | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Albania | ||
| Prefektur | Durrës | ||
| Postnummer | 2000 | ||
| Retningsnummer | 052 | ||
| Areal | 46,3 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 113 249[1] (2011) | ||
| Bef.tetthet | 2 445,98 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 0 meter | ||
| Nettside | durres | ||
Posisjonskart   Durrës Durrës (Albania) | |||
 Durrës 41°18′48″N 19°26′45″Ø | |||
Durrës er en by i det sentrale Albania. Den er sentrum i prefekturet Durrës. Byen har 203 550 innbyggere (2009).
Durrës, som er beliggende ved Adriaterhavet, er Albanias viktigste import- og eksporthavn. Durrës er en allsidig industriby med tekstil-, næringsmiddel-, metall- og verftsindustri. Byen er også en bad- og feriested.
Durrës ble grunnlagt i 627 f.Kr. som den greske kolonien Epidamnos.
Noen få rester gjenstår fra den antikke tiden. Det viktigste bygningsminne er det store amfiteateret fra romertiden. Rester av festningsverk fra Venezias glanstid finnes bevart.
Ved hovedtorget ligger byens kunstgalleri. Kong Zog den førstes villa ligger nær havet. Byens arkeologiske museum er landets største i sitt slag.
Navn
[rediger | rediger kilde]Ifølge legenden ble Durrës grunnlagt av konge Epidamnos, hvis sønnesønn Dyrrah gitt navn til byen.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Durrës er oldtidens Dyrrhachion, som opprinnelig skal ha vært navnet på halvøya der byen Epidamnos lå. Navnet Dyrrhachion brukes som navn for byen fra romertiden, da den var hovedhavn for sjøtrafikken fra Brundisium (Brindisi) i Italia og startpunkt for Via Egnatia, den romerske hovedveien østover.
Under navnet Epidamnos ble byen grunnlagt 627 f.Kr. som knutepunkt for handelen med de illyriske stammene av kolonister fra Kérkyra (Korfu). Ettersom Kérkyra var en korintisk koloni ble lederen hentet fra Korint. En tvist mellom moderbyene om kontrollen over Epidamnos bidro til å utløse Peloponneskrigen (433/432 f.Kr.). Epidamnos kom under romersk kontroll etter den første illyriske krig (229–228 f.Kr.). Romerne kalte byen Dyrrhacium; derav dens nåværende navn, på albanske Durrës, på italienske Durazzo.
Pompeius holde ut mot Cæsar i Epidamnos i 48 f.Kr.[2]
Den ble en betydelig havneby for den romerske provinsen. Det var som mest velstående i slutten av på 300-tallet, da det ble hovedstad i den romerske provinsen Epirus Nova. Ved Romerrikets deling i 395 e.Kr. kom Durrës til å tilhøre den østre delen av riket. Etter Romerrikets nedgang og fall ble området invadert flere ganger.
Den ble inntatt av normannerne på Sicilia i 1185. Durrës var 1392–1501 en del av den italienske bystaten Venezia, deretter en del av Det osmanske riket 1501–1912. Den ble inntatt av serberne i 1912, men ble innlemmet i det nyskapte Albania.
Under første verdenskrig ble byen okkupert av østerrikske og italienske styrker (Italia trakk seg tillbake i 1920). Også grekerne gjorde krav på byen, hvorfor hovedstaden (den albanske regjeringen) under en kort tid ble flytte fra Vlora til Durrës (og til slutt til Tirana). Durrës var hovedhavn for det fascistiske Italias inngang i Albania den 7. april 1939 (Den italienske invasjonen av Albania).
Berømte menn som har vært i Durrës
[rediger | rediger kilde]Flere av Romerrikets mektige og rike menn, for eksempel Cicero og Cæsar, skal ha tilbrakt sommerne her. Den kjente romerske taleren Cicero beskrev Durrës som en sjarmerende by, mens Catullus kalte Durrës for vertshuset ved Adriaterhavet.
Berømte menn som var fra Durrës
[rediger | rediger kilde]
Durrës er også kjent som fødested for den bysantinske keiseren Anastasios I (430–518) og den bulgarske sangeren og komponisten Johan Kukuzelis (1280–1360). Også det kongelige huset av Anjou-Durazzo og den kjente italienske adelige familien Durazzo i Adelsrepublikken Genova kom fra Durrës.
Krig og naturkatastrofer
[rediger | rediger kilde]Durrës ble rammet av kraftige jordskjelv og sank i havet og bygges opp igjen. Byen ble under andre verdenskrig utsatt for et voldsomt bombardement av det britiske flyvåpenet.
Bybilde
[rediger | rediger kilde]I Durrës finnes et amfiteater og en delvis bevart bymur. For øvrig oppviser bybildet få spor etter de mange fremmede herrer som behersket stedet. I en kort tid i 1914 var Durrës Albanias hovedstad, men ble erstattet av byen Tirana da landet på ny ble erklært selvstendig i 1920.
Religion
[rediger | rediger kilde]Durrës er sete for en gresk-ortodoks metropolitt og en romersk-katolsk erkebiskop.
Durrës har flere kirker og moskeer.
Språk
[rediger | rediger kilde]De innfødte i byen Durrës snakker tradisjonelt sett den gegiske dialekten (den sentrale varianten av gegisk) av det albanske språket. Så vel underdialekter av gegiskan som toskiskan snakkes i dag i byen, men i mindre utstrekning, på grunn av innflytninger i og med kommunismens fall på 1990-tallet.[3]
Demografi
[rediger | rediger kilde]Durrës totale innbyggerantall er 175 110 (ifølge folketellingen i 2011) på et areal av 517 kvadratkilometer med en befolkningstetthet på 338.7 per kvadratkilometer.
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Durrës er en by og en kommune i regionen med samme navn i Albania. Durrës er hovedstad i regionen. Durrës ligger ved kysten i den nordlige delen av landet og grenser i sør til regionen Tirana, i nord til regionen Lezha. I vest ligger Adriaterhavet.
Kommunen ble etablert genom en administrasjonsreform i 2014, ved at den tidligere bykommunen Durrës ble slått sammen med bykommunene Sukth og Manëz og landkommunene Ishëm, Katund i Ri og Rrashbull.[4][5] De tidligere bykommunene inngår nå i den nye storkommunen. Kommunen har sitt hovedsete i Durrës.
Ved folketellingen i 2011 hadde den dåverande Durrës 113 249 innbyggere, mens de seks kommunene som i dag er kommunen Durrës, til sammen hadde 175 110 innbyggere.[4]
Tidligere administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Fram til år 2000 var den dåverande bykommunen Durrës hovedstad i distriktet Durrës.[6] Den dåverande bykommunen omfatte bare selve byen Durrës.[5]
Samferdsel og næringsliv
[rediger | rediger kilde]Durrës, som ligger ved kysten av Adriaterhavet, har Albanias fremste havn og er sentrum for landets jernbanenett. Den for landet relativt allsidige industrien omfatter blant annet produksjon av fartøyer, verkstedsprodukter, jordbruksmaskiner, el-tekniske artikler og fødevarer.
Kjente personer
[rediger | rediger kilde]Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]Durrës har følgende vennskapsbyer:
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (en) Britannica Online [Elektronisk resurs]. Chicago, IL: Britannica Online. 1994–.
- (en) Columbia Encyclopedia [Elektronisk resurs]. New York: Columbia University Press. 2000.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Albania: Prefectures and Major Cities - Population Statistics, Maps, Charts, Weather and Web Information». Citypopulation.de. Arkivert fra originalen 20. november 2022. Besøkt 20. juli 2024.
- ^ ”Besegrades Julius Caesar i Albanien?”, Harrisons historia, Svenska Dagbladet, 2017-08-17
- ^ «Durrës City Guide – Bashkia Durrës» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 29. august 2016. Besøkt 6. januar 2018.
- ^ a b Folketeljing 2011
- ^ a b Kommunereforma i 2014
- ^ Regionreforma i 2000
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (sq) Offisielt nettsted
- (en) Durrës – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Durrës – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
