Hopp til innhold

Du Yuesheng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Du Yuesheng
Født22. aug. 1888Rediger på Wikidata
Gaoqiao
Død16. aug. 1951Rediger på Wikidata (62 år)
Britisk Hongkong
BeskjeftigelseForretningsdrivende, politiker, gangster Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Assembly of the Republic of China (1st National Assembly)
  • member of the Constituent National Assembly Rediger på Wikidata
PartiKuomintang
NasjonalitetKina
Republikken Kina
GravlagtTomb of Du Yuesheng
Medlem avDen grønne bande

Du Yuecheng, 1941

Du Yuesheng (kinesisk: 杜月笙, Wade-Giles: Tu Yüeh-sheng, pinyin: Dù Yuèshēng, allment kjent under tilnavnet Storøre-Du, født 1887 eller 1988 i småstedet Gaoqiao nordøst for Shanghai i Kina, død 16. august 1951 i Hongkong) var en kinesisk bandeleder som tilbragte størstedelen av sitt liv i Shanghai. Han var leder for Den grønne bande (kinesisk: 青幫, pinyin: Qīng Bāng) og ble en viktig støttespiller for det politiske parti Kuomintang som skulle komme til å vinne makten i Republikken Kina, og for dets leder Chiang Kai-shek. Han spilte også en rolle i den annen sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. Etter at Kuomintang måtte gi tapt for kommunistene og trakk seg tilbake til Taiwan dro Du i eksil til Hongkong og ble der til sin død i 1951.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
En av Du Yueshengs residenser, i Hangzhou.

Dus familie flyttet inn til Shanghai i 1889. Da gutten var ni år gammel mistet han sin familie: Moren døde i barsel, søsteren ble solgt som slave, faren døde og stemoren forsvant. Han kom da tilbake til småbyen Gaoqiao nordøst for storbyen, nær Yangtzeflodens bredd, og ble tatt hånd om av bestemoren.

Han vendte tilbake til Shanghai i 1902, der han arbeidet i en fruktbod i den franske konsesjon til han ble sparket for tyveri. Etter å ha drevet rundt en stund ble han vakt på et bordell, og kom der i kontakt med Den grønne bande, en av de mektigste triadene i Shanghai. Han ble medlem av banden da han var seksten år.

Du ble snart etter introdusert for «Kopparr-Huang», som var den overordnede detektiven i politistyrken for Den franske konsesjon og samtidig var en av byens ledende bandeledere. Huangs hustru var også en ledende forbryter, og hun tok Du under sine vinger.

Selv om Huang ikke var med i Den grønne bande, ble Du hans tilsynsmann for hans interesser innen opiums- og gamblingvirksomheten han bedrev. Ett av produktene som Du tjente godt på, var det som gikk under betegnelsen antiopiumspillen. Den var selv et narkotikum, og til 10 000 piller gikk det med to unser (31 gram) ren heroin, 1/2 unse stryknin, en unse kinin, fem unser koffein, 48 unser melkesukker og ti unser sukker. Man kan få et bilde av omfanget når man vet at det tyske firmaet I.G. Farben i 1927 hadde en enkeltleveranse til Den grønne bandens stråselskap på nesten 1,5 tonn stryknin.

Du ble glad i kvinner og klær, og fikk med sitt nye oppdrag nå en sterk stilling i Shanghais underverden. Han gikk kun kledt i klær av fin kinesisk silke. Og på grunn av sin overtro lot han tre små apehoder spesialimportert fra Hongkong sy inn i korsryggen i dressene. Han omgav seg med lokale russiske livvakter, og oppsøkte byens beste nattklubber og sing-song-hus.

Du kjøpte seg en prektig fireetasjes herregård i Den franske konsesjon, med adresse avenue Paul-Doumer 6, og holdt seg der med flere dusin konkubiner, fire lovformelige hustruer og seks sønner.

Han steg ikke til topps i forbryterverdenen før Huang Jinrong («Kopparr-Huang») ble arrestert i 1924 av Shanghai Garrison Police.[1] Huang hadde offentlig banket opp sønnen til Shanghais daværende ledende krigsherre, og det krevde meget diplomati og penger fra Dus side å få ham løslatt. Han fratrådte som bandeleder kort tid etter sin løslatelse og overdro sitt forbryterimperium til Du, som slik ble den nye Jung-shi (宗師) eller «Underverdenens leder».

I 1925, etter Sun Yat-sens død, meldte de tre lederne for de ledende gangsterbandene i Shanghai seg inn i Kuomintang, og gav sin støtte til partiets nye leder, Chiang Kai-shek.

I 1926 allierte gjengene seg under ledelse av et triumvirat, og Du Yuesheng grunnla en egen fagforening, «Det almene fremskritts forening».

Du kontrollerte nå en mengde spillebuler, prostitusjonringer, og «beskyttelses»/utpressingsopplegg, og etablerte en rekke lovformelige forretningsforetak, blant dem Shanghais største shippingselskap og to banker. Med stille toleranse fra politiet og kolonimyndighetene utøvde han kontroll med opiumsvirksomheten i Den franske konsesjon. Han ble samtidig selv fysisk svært avhengig av dette narkotiske stoffet.

Politisk var Du – trass i sitt karrierevalg – en sterk tilhenger av konfucianismens konservative verdier. Han knyttet sterke bånd til Chiang Kai-shek, som allerede tidligere var blitt sterkt knyttet til Den grønne bande og andre organiserte hemmelige selskaper. Du knyttet også mange andre politiske kontakter gjennom 1920-årene, og gav også viktig støtte ved utrenskningen av kommunister i Shanghai i 1927. Denne massakren tok knekken på koalisjonen mellom Kuomintang og kommunistene. Som gjenytelse for hjelpen utnevnte Chiang ham til generalmajor i Kuomintang og til stedfortredende guvernør for Shanghai. Dessuten ble han honorærpresident for det amerikanskeide Shanghai Power Company. Men det viktigste var at Chiang gjorde ham til president for det nasjonale styre for Byrået for bekjempelse av opium. På denne måten fikk Du et enda bedre og heller uangripelig grep om Kinas opiumshandel.

Det ble nemlig også kombinert med et statsmonopol for opium, og blant de første lisensinnehavere var Du Yuesheng. Dette arrangemente var også innbringende for regjeringen; innen ett år hadde avgiftene til statskassen løpt opp til 40 millioner dollar. Riktignok måtte statsmonopolet oppheves ved utgangen av 1928 etter påtrykk fra utlandet, men Dus grep om narkotikamarkedet ble ikke skadelidende av det.

I 1930 beskrev den franske offiseren Louis Fabre den polisiære situasjon i Den franske konsesjon slik:

«Vårt suverenitetsområde ble fullstendig kontrollert av en gruppe kinesere. De hadde politiapparatet i sitt faste grep. Deres franske ledere var stort sett korrupte, og deres kinesiske medarbeidere var blitt ansatt og betalt av dem og føyet dem i alt og ett...»

Du Yuesheng ble så tildelt konsesjonen for det nyopprettede statlige lotterimonopol.

Den grønne bandens støtte til nasjonalistregjeringen omfattet både finansiering og utstyrsleveranser; de gikk til og med til innkjøp av en tysk Junkers 87-fly som ble utstyrt med logoen til byrået for bekjempelse av opium. Til gjengjeld fikk Du frirom til å kontrollere fagforeninger og holde sin forretningsdrift i gang uten innblanding. I 1936 åpnet Du sitt eget forfedretempel – viet til hans egne forfedre og familiemedlemmer – og arrangerte en stor tredøgns festivitas i denne anledning. Dette var en av Shanghais til da mest storslagne festligheter, med hundrevis av celebriteter og politiske dignitærer blant gjestene. Men bare noen få måneder etter åpningen var tempelets sidebygg blitt omgjort til produksjonslokaler for heroin. Tempelet ble Shanghais største narkotikafabrikk.

Da den annen sino-japanske krig brøt ut i 1937 tilbød Du seg å bekjempe de invaderende japanere ved å senke sin handelsflåte i grunnene ved innløpet av Yangtzefloden, men det endte i stedet med at han flyktet til Hongkong og derfra videre til Chongqing. Den grønne bande forestod en stor smuglingsvirksomhet av våpen og forsyninger til Kuomintang under krigen, og Du selv ble styremedlem for det kinesiske Røde Kors.

Etter Japans nederlag i 1945 vendte Du tilbake til Shanghai, men mottok ikke den heltevelkomsten han hadde ventet seg. Mange shanghainesere mente at han hadde sviktet byen og overlatt den til lidelse og japanske overgrep.

Forholdet mellom Chiang og Du surnet sterkt i den påfølgende tiden, når korrupsjon og forbrytelser forvoldt av ledende politikere og gangstere skapte store problemer for Kuomintang. Chiang Kai-sheks sønn, Chiang Ching-kuo, lanserte en antikorrupsjonskampanje i Shanghai, og medlemmer av Dus slekt var blant de første som ble arrestert og fengslet. Selv om Du klarte å få dem løslatt ved å true med å eksponere offentlig de underslag som var blitt begått av Chiangs egne slektninger, betød arrestasjonene av Dus sønner at det nå kom til fullt brudd mellom Chiang og Du.

Da nasjonalistene i 1949 flyktet til Taiwan, dro Du i stedet til Hongkong. Hvordan han klarte seg der, finnes det forskjellige versjoner om. Kanskje levde han i stor fattigdom, kanskje i sus og dus.

Etterhvert mistet han synet, og muligens ble han senil, og i 1951 besluttet han seg for å vende tilbake til Kina. Men planleggingen av hjemreisen trakk ut, og han døde i Hongkong før han kom seg av gårde.

Han er gravlagt på Taiwan, i Taipeis forstad Xizhi.

I populærkulturen

[rediger | rediger kilde]

I mange år var Du Yuesheng og hans bedrifter offisielt forbudt omtale i det kommunistiske Kina av frykt for at det ville virke forherligende og anspore til kriminalitet. Biografier på kinesisk er blitt forbudt og forfattere og selgere av slike bøker straffeforfulgt. Forbudet er ikke blitt formelt opphevet (2012), men det er etterhvert blitt mer åpenhet om ham slik at kritiske studier er kunnet komme ut.

  • Hongkong-filmen Lord Of The East China Sea (tradisjonell kinesisk: 上海皇帝之歲月風雲) fra 1992 er løselig basert på Dus livshistorie. Du ble spilt av Ray Lui i filmen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Frederic Wakeman Jr.: «Policing Modern Shanghai», i China Quarterly 115 (1988), s. 417

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Zhang Jungu (章君谷): 杜月笙传 (kinesisk biografi om Du Yuesheng)
  • Marie-Claire Begere: L'Age d'or de la bourgeosie chinoise (1911–1937), Paris 1986
  • Stella Dong: Shanghai: The Rise and Fall of a Decadent City, 1842—1949
  • Roger Faligot, Rémi Kauffer: Der Meister der Schatten. Kang Sheng und der chinesische Geheimdienst 1927-1987, s. 41-48
  • Brian G. Martin: The Shanghai Green Gang: Politics and Organized Crime, 1919-1937.
  • Pan Ling: Old Shanghai – Gangsters in Pradise, Hongkong 1984
  • Pan Ling: In Search of Old Shanghai, Hongkong 1982
  • Sterling Seagrave: The Soong Dynasty, Corgi Books, 1996, ISBN 0-552-14108-9
  • Jonathan D. Spence: The Search for Modern China, W W Norton & Company, 1991
  • Frederic Wakeman jr.: Policing Shanghai, 1927-1937, Berkeley, 1995.
  • Frederic Wakeman jr.: The Shanghai Badlands: Wartime Terrorism and Urban Crime, 1937-1941, Cambridge, 1996.
  • Frederic Wakeman jr.: «Policing Modern Shanghai», i China Quarterly 115 (1988), ss. 408-440.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]