Drikkekanne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Drikkekanne i tinn. Den høye slanke formen er typisk for rennesansekanner fra 1600-tallet, men formen formen blir brukt et stykke utover på 1700-tallet. Denne kannen er stemplet 1736 og laget av kannestøper Marcus Pedersen Brandt i Bergen. Høyde 23 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum. NF.1896-0039.
Drikkekanne av sølv datert 1691 og laget av Knud Olufsen Wulf i Bragernes (Drammen) På lokket har kannen gravert initialene KASH og MIDK. De står for Knud Andersen Hammer og Maren JensDatter K. På forsiden av kannen har deres datter og svigersønn Bendt Christensøn Blegind og Elsebe Knudsd. Hammer fått sine navn. Knud Hammer var foged i Buskerud og senere i Hedmark og Solør, mens Bendt Blegind var sognepret i Hof i Vestfold.[1] Høyde 20 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum NF.1950-0001.
De som ikke hadde økonomi til å anskaffe drikkekanner av sølv eller tinn kunne bruke kanner av tre. Slike etterligninger av sølvkanner, ofte kalt løvekanner, ble laget i valbjørk på 1700-tallet og i første del av 1800-tallet. Det ser ut til å ha vært masseproduksjon av slike kanner i verksteder i Oppland og i Sogn, og de ble spredt gjennom markeder og handelsferder i hele Sør-Norge.[2] Denne kannen kommer fra kong Oscar IIs samlinger, og den er nå på Norsk Folkemuseum. Høyde 22 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt. NF.1907-0165.
Slike lagget drikkekanne med utskårne, symmetriske rokokkoornamenter ble produsert i Nord-Gudbrandsdalen på 1700-tallet.[3] Denne kannen har med skåret datering 1755 og initialene AED og HES ble kjøpt av Nordiska museet i Lesja i 1881. Kannen er nå på Norsk Folkemuseum. Høyde 25,5 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt. NF.1992-2905.

Drikkekanne er et drikkekar til øl eller annen drikk. Drikkekanner har hank i siden og hengslet lokk. De har oftest rundt tverrsnitt med rette eller bukete sider, men det forekommer også kanner med sekskantet eller rektangulært tverrsnitt. Betegnelsen kanne er fra gammelt av bare brukt om kar av tre, metall eller bein. Tilsvarende kar av glass eller keramikk kalles krus.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1500-tallet kom drikkekanner av sølv, og disse ble viktige statussymbol utover på 1600-tallet. Drikkekanner i sølv har ofte en vertikal rad med knapper innvendig i korpus. Disse knappene var gjerne plassert i en pels[4] avstand og markerte hvor langt hver gjest skulle drikke når kannen ble sendt rundt. Denne skikken har gitt opphavet til uttrykket å få noen knapper under vesten.

Utover på 1700-tallet kom det store endringer i overklassens omgangsformer. Ølet blir delvis avløst av nye drikker som te og kaffe, og overstadig beruselse var ikke lenger god tone i de øvre samfunnslag. Men ølet har fremdels sin plass og drikkekannene forble ikke minst populære i bondemiljøet De kostbare sølvkannen ble etterlignet i billigere materiale som tinn og tre, og slike kanner ble det laget store mengder av helt opp mot midten av 1800-tallet.[5]

Størrelsen på drikkekanner kan variere fra ca. 0,2 til omkring 8 liter. En del av de største kannene har trolig vært brukt som skjenkekanner. Men det er vanskelig å trekke et klart skille her, og betegnelsen drikkekanne brukes derfor om alle kanner uten nebb eller tut.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alsvik og Gjesdahl (1974) s. 83.
  2. ^ Gjærder (1975) s. 414 f.
  3. ^ Gjærder (1975) s. 392 f.
  4. ^ En pel er ca. 0,24 liter.
  5. ^ Fossberg (1993) s. 90.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Generelt:

Drikkekanner av sølv:

  • Alsvik, Henning og Gjesdahl, Karn Mellbye (1974): Gullsmedkunsten i Drammen 1660-1820. Drammen. ISBN 82-990080-2-6
  • Fossberg, Jorunn (1993): Drikkekanner og løver. Artikkel i "På Normanns vis. Norsk Folkemuseum gjennom 100 år. Red. Stephan Tschudi-Madsen. Oslo. ISBN 82-03-16715-2" side 90-91.
  • Fossberg, Jorunn og Halén, Vidar (1997): Arvesølvet. Norsk sølv i tusen år. Oslo. ISBN 82-467-0020-0
  • Krohn-Hansen, Thv. (1963): Trondhjems gullsmeekunst 1550-1850. Oslo – Bergen.
  • Norheim, Per Terje (2006): Norske drikkekanner i sølv 1580-1830. Oslo. ISBN 82-496-0408-3

Drikkekanner av tinn:

  • Hals, Anna Stina (1978): Gammelt norsk tinn. Oslo. ISBN 82-7003-12-0

Drikkekanner av tre:

  • Gjærder, Per (1975): Norske drikkekar av tre. Bergen – Oslo – Tromsø. ISBN 82-00-02229-3
  • Hauerbach, M. W. (1953): Om og omkring et apostelkrus fra Sel. (Artikkel i Maihaugen 1950-52. Side 383-430.) Oslo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]