Drammenslinjen
Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Drammen Forsvarsforening ble stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen.[1] Et bestrykningsbatteri med 2 stk. 57mm Cockerill hurtigskytende kanoner skulle hindre sveiping av minefeltet. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselva fra områdene Skoger/Konnerud, ble et omfattende artilleri og infanteriforsvar forberedt på elvas nordside.[2]
Batteriene på nordsiden av Drammenselva
[rediger | rediger kilde]Gjetholbatteriet
[rediger | rediger kilde]
Gjetholbatteriet er et åpent befestningsanlegg som ligger i fjellsiden av Solbergfjellet bak Nedre Eiker kirke. Anlegget som var av permanent karakter og ble bygd i en høyde av 85 moh. til 95 moh. fordelt over tre nivåer, hvert med standplass for to 7,5cm feltkanoner av typen Schneider Canet modell 1898 med rekkevidde 6000 meter. Arbeidet ble utført av lokale bygdefolk under oppsyn av artillerioffiserer fra Hvalsmoen. Batteriets hovedoppgave skulle være å dekke veien fra Hagatjern mot Mjøndalen og motvirke fiendtlige forsøk på å krysse elven fra Hokksund og østover i samvirke med Bragernesåsens vestre batteri. Batteriet ble utført med et brystvern på ca. 0,9 m. De første 0,6 m som en stenmur ar rådkilt granitt med en fylling på toppen og i front av grus og jord. Høydeforskjellen mellom standplassene er ca. 1 m med ramper for fremføring av kanonene. I den venstre enden av batteriet var det er en 120 m lang dekket vei. Denne ga en viss beskyttelse ved innrykk og uttrykk og kunne tjene som oppstallingsplass for hester og vogner. Veien er delvis nedsprengt og med en brystvernsmur. Dette ga en dekning på ca. 2 m, noe som er i minste laget og stridsinstruksen anbefalte at veien kamufleres med bar og kvist. Like bak batteriet er det et felt med lyst fjell, noe som kunne tjene som anvisning av batteriets posisjon og ble anbefalt kamuflert.[2] Batteriet skulle settes opp med ca. 100 mann. Derav fire offiserer, syv underoffiserer og 87 konstabler og menige. Hver kanon var oppsatt med en kanonkommandør og seks mann. Til transport av kanoner, ammunisjon og utstyr trengtes 65 hester. Mannskaper og hester skulle innkvarteres ved Solberg gård og Solberg Spinderi. I 1965 ble Geitholbatteriet overdratt fra Forsvarsdepartementet til Nedre Eiker kommune og holdes vedlike av Solbergelvas velforening. Flaggstang ble oppsatt i første halvdel av 1950-tallet.[3]
Bragernesåsens vestre batteri
[rediger | rediger kilde]
Bragernesåsens vestre batteri er et åpent befestningsanlegg som ligger på Spiraltoppen som også er kjent som «Nedre Skanse». Anlegget som var av permanent karakter og ble bygd i en høyde av 215 moh. Det er ca. 35 m langt, og er beregnet for fire 10,5 cm posisjonskanoner av typen Cockerill modell 1904, begge med rekkevidde 7200 meter. Brystvernet er av granitt med en høyde på ca. 1,1 m. For å sikre mot fiendtlig ild fra Nordbykollen forhøyes venstre flanke minst 1m. ved hjelp av sandsekker. Kommandoplass og observasjonspost opprettes på fjellet ca. 30m. bak batteriets høyre fløy. Bak batteriet er en delvis dekket plass hvor ammunisjonsvogner kan anbringes. Batteriets oppgave var å dekke sørsiden av Drammenselva fra Glassverket opp til Fallagsøya. Den eneste bevarte av de 18, Cockerill 10,5 cm kanonene som ble kjøptinn i 1904, fikk den 7. juni 1980 permanent plass på Nedre Skanse.[4]
Bragernesåsens østre batteri
[rediger | rediger kilde]
Bragernesåsens østre batteri er et åpent befestningsanlegg som ligger på «Øvre Skanse» ca. 300m øst for anlegget på Spiraltoppen. Anlegget som var av permanent karakter og ble bygd i en høyde av 232 moh. Det er ca. 70 m langt, og er beregnet for åtte 8,4 cm feltkanoner med rekkevidde 6000 meter. Brystvernet er som for vestre batteri ca. 1,1 meter høyt, 3 meter bredt og 70 meter langt. Batteriet hadde til oppgave å forsinke en fremrykning gjennom Kobbervikdalen og over Konnerud, samt å holde svenskenes artilleri på en slik avstand at dette vanskelig kunne støtte eget infanteris kamp for å komme over til Bragernes. Anlegget ble nedlagt i 1916.[5]
Kanonveien
[rediger | rediger kilde]Mellom de to batteriene i Bragernesåsen går det en forbindelsesvei kalt Kanonveien. Kanonveien gikk fra Øvre og Nedre Skanse via Årkvislaveien som førte videre til Viulstad i Lier. I motsatt ende går veien via Klopptjernsveien og ender ved Toppenhaug. Veien var beregnet for fremføring av lette artilleristyrker, ammunisjon, hestetrukne kanoner og andre forsyninger til Øvre og Nedre Skanse. Veien ble kun brukt til sitt opprinnelig formål en gang, da kanonene ble kjørt ned etter at stillingene ble nedlagdt i 1916.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Drammenslinjen – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 25. februar 2024.
- ^ a b Lindaas, Gunnar A (2005). Drammenslinjen Et 100års minne. Drammen: Norske reserveoffiserers forbund, Avdeling Drammen. ISBN 82-303-0399-1.
- ^ «Geithol batteri – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 25. februar 2024.
- ^ «Nedre Skanse/Vestre batteri | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 25. februar 2024.
- ^ «Øvre Skanse/Østre batteri | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 25. februar 2024.
- ^ «Kanonveien | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 25. februar 2024.