Domenico Fontana (arkitekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Domenico Fontana.

Domenico Fontana (født 1543 i Melide, død 28. juni 1607 i Napoli) var en italiensk arkitekt, maler, billedhugger og ingeniør i senrenessansen og ungbarokken, bror til Giovanni Fontana.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Fontana dell'Acqua Felice ved Piazza San Bernardo.

Fontana kom til Roma i 1563 for å studere arkitektur, mens Michelangelo fortsatt var i virksomhet der, der han virket frem til 1592.

I 1576 bygde han på oppdrag av kardinal Alessandro Sforza di Santa Fiora Villa Sforzesca i Castell’Azzara.[1] Han vandt kardinal Montaltos tillit (den senere pave Sixtus V), og fikk i 1584i oppdrag å bygge Cappella del Presepio i Santa Maria Maggiore. For Montalto bygget han også Palazzo Montalto.

Fontana ble pave Sixtus Vs (1585-1590) sjefsarkitekt. Han organiserte flyttingen og nyoppstillingen av den obelisk som nå står midt på Petersplassen. Gjenreisningen av obelisken hadde fått Michelangelo til å vegre seg, men pave Sixtus V var bestemt på å reise den foran St. Peterskirken, selv om kirkeskipet var ennå ikke bygget, og fikk en replikk i tre reist på stedet bare måneder etter at han ble valgt. Det ble gitt flere forslag på hvordan obelisken kunne reises, men Fontana, da Giacomo Della Portas assistent ved konstruksjonen av byggingen av den nye Peterskirken, presenterte for paven en liten modellkran i tre og en liten modellobelisk i bly som paven selv var i stand til å reise ved å skru på et lite hjul med en finger. Fontana fikk derfor prosjektet som følge av sin anskuelige demonstrasjon. Obelisken, som hadde vært delvis nedgravd de siste århundrer slik at bae drøyt halvparten raget opp over bakkenivå, ble utgravd og mellom den 30. april og 17. mai 1586.

Fontana beskriver hele prosessen i sin bok Della transportatione dell' obelisco Vaticano e delle fabriche di Sisto V (Roma, 1590). Den ble med dette den første obelisken i moderne tid som ble oppstilt i Roma. Fontana måtte først legge ned obelisken (byggingen av den nye Peterskirken tillot ikke at den kunne stå der den så langt hadde stått). Så ble den lagt på tromler og transportert til sitt nye sted og oppstilt der. Vekten var på over 200 tonn, og det trengtes 150 hester, 900 mann og 47 kabelrep.

Paven hadde beordret at det skulle være totalt taleforbud under arbeidet, for at ingen skulle miste konsentrasjonen. Men da en tidligere sjømann så at kablene var i ferd med å bli overopphetet ropte han «Vann på tauene!» Ved å driste seg til å bryte en direkte ordre fra paven reddet han obelisken, ettersom tauene ellers ville røket. Paven lot ham få velge et privilegium, og mannen ba om at hans familiegård måtte få levere palmegrener til feiringen av Palmesøndag i Peterskirken, noe som ble innvilget så lenge gården var i denne familiens eie.

Paven gav også Fontana i oppdrag å gjenreise tre andre romerske obelisker. Til dette fikk han god bruk for sine kunnskaper i statikk. Blant de tre var Lateranobelisken, også en antikk egyptisk obelisk som var flyttet til Roma i keisertiden. Den lå i bruddstykker der den styrtet sammen under et jordskjelv, i Cirkus Maximus. Først i 1587 ble den gravd opp på oppdrag av pave Sixtus V, og i 1588 bragt av Fontana, som etterlot sitt navn på den, til der den nå står utenfor Laterankirken. Det var han som hadde ansvaret for restaurering og oppstilling.

Fontana skapte også de store palassene ved Vatikanet og Lateranet. Omkring 1587 gav Sixtus V ham i oppdrag å konstruere en ny bygning for Vatikanbiblioteket. Denne bygningen er fortsatt i bruk.

Blant hans arbeider i Roma kan også fremheves fasaden til Quirinalepalasset, Lateranpalassets loggia og Sixtus Vs kapell ved Santa Maria Maggiore. Han fullførte også etter Michelangelos tegninger kuppelen til Peterskirken.

I 1592 ble han han kalt til Napoli for å bygge det kongelige palass.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Felicia Rotundo/Bruno Santi: Castell’Azzara. I: Bruno Santi: Guida Storico-Artistica alla Maremma. Nuova Immagine Edizioni, Siena 1995, ISBN 88-7145-093-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]