Diskusjon:Utvandring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Expat[rediger kilde]

Kan Bruker:Lydmur være snill å melde seg inn i diskusjonen her i stedet for å tilbakestille. Det er vanlig skikk at hvis du redigerer og blir tilbakestilt så etterpå diskuterer du i stedet for å tilbakestille, se en:w:Wikipedia:BOLD, revert, discuss cycle. Tilfeldig bruk av et engelsk ord i én avis har ikke noe i norsk Wikipedia å gjøre og gjør ikke artikkelen bedre. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 3. des. 2014 kl. 20:50 (CET)[svar]

Bruker:Lydmur oppfordres til å diskutere her. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 3. des. 2014 kl. 20:54 (CET)[svar]
«Expat» er en kortform i skrift som blant annet kan bety «utvandret nordmann». --Lydmur (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 21:02 (CET)[svar]
Det skal ikke være lett å være nybegynner Lydmur. Nå er vi imidlertid i gang på rett sted, takker og takker, det årnær seg etterhvert. Du trenger ikke ny overskrift for å lage et innlegg og det lønner seg med ett eller flere kolon foran innlegg (dette rykker dem inn og skiller neste innlegg fra forrige, blir lettere å se at det er et nytt innlegg). Vanligvis endrer vi ikke i andres innlegg, men denne gangen gjorde jeg det av pedagogiske årsaker. Ett kolon mer for hvert nytt innlegg og når det blir mange kolon og veldig smale innlegg så rykker vi tilbake til marg (men det er ikke noe forbud mot flere eller færre kolon/innrykk).
Svar: Expat er et engelsk ord som ikke enda er anerkjent på norsk. Det at norske aviser kan finne på å bruke engelske ord er ikke det samme som at ordet har blitt et norsk ord.--Dyveldi ☯ prat ✉ post 3. des. 2014 kl. 21:16 (CET)[svar]
Det er nok ikke feil å trekke inn begrepet, men Expat mener jeg er en dårlig løsning, det er slang / kortversjon for Expatriate. Den mer norske varianten «ekspatriasjon» mener jeg vil passe bedre som utvidelse av artikkelen. - Mr. Hill (diskusjon) 3. des. 2014 kl. 21:32 (CET)[svar]
Nå driver jeg litt mer "pedagogikk". Lydmur kan jeg nå ønske velkommen blant alle oss som plutselig oppdager at her skriver en masse folk og det hele blir litt forvirrende (sånn var det i alle fall for meg, både det ene og det andre skjedde og det tok lang tid før jeg fant ut hva folk holdt på med). Kudos for å stå på ditt Lydmur og melde deg i diskusjonen (selv om jeg ikke er enig i svaret), da blir du en god Wikipedianer etterhvert.
Det var ikke dårlig det Lydmur skrev, men jeg mener også at det er på feil sted og at det antagelig vil høre hjemme i artikkelen «ekspatriasjon»/«ekspatriering» e.l. som vi mangler. Problemet er at dette er ikke nytt og dreier seg om en hel del mer enn utstasjonerte arbeidstakere. Ibsen var for eksempel klart ekspatriert i mange år og vurderte en fullstendig «ekspatriering» (se side 38). Dyveldi ☯ prat ✉ post 3. des. 2014 kl. 22:26 (CET)[svar]

Foreslår å skille ut «expat» som egen artikkel[rediger kilde]

Det har nylig vært en slettediskusjon hvor konklusjonen ble at expatriate skulle flettes inn i utvandring.[1] Jeg, som artikkeloppretter ble ikke varslet om slettediskusjonen. Jeg mener det er svært uheldig at artikkeloppretter ikke blir varslet om en slettediskusjon da artikkeloppretter ofte har gode grunner til å mene at oppslagsordet er relevant. Jeg ble først oppmerksom på slettediskusjonen etter at den var avsluttet. Jeg tillater meg derfor å fortsette diskusjonen her.

I slettediskusjonen ble det argumentert med at «expartiate» ikke er et norsk ord. Jeg kan være tilbøyelig til å være enig, men kortformen «expat» brukes i aller høyeste grad på norsk. I en artikkel i Aftenposten 21. mai 2012 forklares begrepet «expat» i en faktaboks:

SitatEn person som midlertidig er permanent bor i et annet land og kultur enn der han eller hun er oppvokst. Ordet kommer fra latin, ex (ut av) og patria (faderland). Den tradisjonelle expaten kommer på kontrakt for 2-3 år, ofte med familie. Spesielt i oljeindustrien er dette vanlig, og den økte arbeidsinnvandringen til bransjen fører også til at flere tar med seg ektefelle og barn til Norge. Det er ikke alltid klart hvilke rettigheter disse ektefellene har og hvilket ansvar selskapene som tilbyr slike expat-kontrakter har.Sitat
– Aftenposten 21. mai 2012[2]

I Dagens Næringsliv på nett er det 14 treff for «expat» i 2014.[3]. Nordmannsforbundet, en forening for utvandrede nordmenn, bruker begrepet «expat»[4]. Expat Norway, en bedrift som selger tjenester til norske bedrifter som leier inn/ansetter utenlandske arbeidstakere, bruker begrepet expat.[5] Deloitte har en egen expat guide[6] og Kristiansand Handelskammer har expat-tjenester.[7] Et stort antall nordmenn har kortere eller lengre arbeidsopphold for sin arbeidsgiver i utlandet. Disse blir gjerne ansatt på «expat-vilkår», se f.eks. Telenor-overenskomsten.[8] Det er derfor hevet over enhver tvil at «expat» er et ord som brukes i norsk.

Jeg mener det er uheldig at expat står under utvandring. For det første er det kun en liten del av dem som utvandrer som omtales som «expats». Begrepet brukes først og fremst om høyt utdannet arbeidskraft og ikke om flyktninger eller generelle arbeidsutvandrere. For det andre er en expat en innvandrer i oppholdslandet. Det er f.eks. lite intuitivt i et norsk leksikon å finne bergrepet som brukes om amerikanske oljeingeniører ansatt i norske oljeselskap på norsk sokkel, under utvandring.

Jeg foreslår derfor å (gjen)opprette artikkelen expat med innhold lik opprinnelig versjon av expatriate[9] og at denne versjonen bygges ut med kilder, bl.a. overnevnte.

Mvh, Carpalim (diskusjon) 4. des. 2014 kl. 22:07 (CET)[svar]

Synes vi skal skrive Wikipedia på norsk. Vi skal også huske på at en definisjon av hva en ekspatriant er må inkludere vår alles kjære Henrik Ibsen samt de ekspatrierte norske pensjonistene på Solkysten. Dessuten er det ikke interessant med en ordboksdefinisjon av et engelsk ord som definerer en spesiell type person. Vi har norske ord med "ks" og helt uten "x" som klart er dekkende. Videre så er det å enten være ekspatriert eller å ekspatriere seg ikke nødvendigvis knyttet til et arbeidsforhold. Den engelske artikkelen er grundig vedlikeholdsmerket og har ikke en kvalitet som det er vits i å oversette. Her er det et poeng å først gjøre research, sette seg ned og lese og så etterpå skrive. Når researchen er gjort så vil det være klart at å skrive om utstasjonerte arbeidstakere er kun en orddefinisjon som har hatt høyst begrenset levetid forholdsvis nylig. Wikipedia skal ikke dreie seg om det siste eller de siste par årene, Wikipedia skal vise frem hvorfor Ibsen var ekspatriant på 1800-tallet. Jeg er imidlertid fullstendig enig i at avsnittet Expat ikke har noe i denne artikkelen å gjøre, like lite som den skal inkludere en liste over alle mulige og umulige ord som har blitt utvandrere (eller innvandrere) til del opp gjennom århundredene. Dyveldi ☯ prat ✉ post 4. des. 2014 kl. 23:22 (CET)[svar]
Her er vi nok uenige. For det første er ikke «expat» et begrep som brukes om alle som utvandrer. For eksempel vil de færreste innvandrere til Norge omtales som en «expat», selv om de alle har reist ut av sitt opprinnelsesland. Det er heller ikke uvanlig at engelske forkortelser brukes som egne ord i norsk. Et eksempel er pub, som er en engelsk forkortelse for «public house». Her er den engelske skrivemåten beholdt, selv om det er foreslått en norsk skrivemåte «pøbb» og det finnes gode norske synonymer som «kro» eller «vertshus». Det er heller ikke slik at alle «offentlige hus» er en pub, på samme måte som alle som utvandrer ikke nødvendigvis er en «expat».
Det er også fult mulig å bygge ut en artikkel om «expat» med mye innhold. Deloitte har f.eks. nylig publisert en rapport om global mobilitet[10]. Side 12 til 23 omhandler norske medarbeidere med internasjonakle oppdrag, dvs. «expats». Her diskuteres bl.a. omfanget. Undersøkelsen viser at 75 av de 102 virksomhetene som var omfattet av undersøkelse, har norske medarbeidere på expatoppdrag i utlandet. Dette representerer totalt om lag 5200 arbeidstakere. I tillegg kommer deres familier. Det er særlig i olje- og gassnæringen hvor bruken av expats er omfattende. Over 95% av selskapene i olje- og gassnæringen har expats. Rapporten drøfter også utfordinger knyttet til bruken av expats. Rapportens side 24 til 26 omhandler expats i Norge («inpats»). Om lag halvparten av virksomhetene i utvgalget har utenlandske ansatte på oppdrag i Norge. Dette utgjør om lag 3000 arbeidstakere. I tillegg kommer deres familier. Tallene over referere kun til de 102 virksomhetene som var omfattet av undersøkelsen. Antallet norske expats er derfor langt høyere.
Jeg mener at jeg over har synliggjort at «expat» er et begrep som brukes på norsk, det er relevant for et stort antall norskspråklige og det er ikke noe problem å fylle en artikkel med relevant innhold.
Mvh, Carpalim (diskusjon) 5. des. 2014 kl. 09:03 (CET)[svar]
Det er noen dimensjoner som jeg tenker gjør dette litt krevende.
  • Begrepet ekspatriasjon er en noe uklar oversettelse fra expatriate. Det engelske expatriate er både et adjektiv og et verb (an expatriate og to expatriate) - det er dermed også slanget/kortversjonen «expat». En lek med en fornorsking vil da fort kunne føre oss inn i en forklaring av Å ekspatriere og En ekspatriert person. Er det ønskelig?
  • «Expat» er slang/kortversjon. Jeg mener at det ikke er egnet som en overskrift eller artikkeltittel.
  • Skal vi skille ut «inpat» står vi i fare for å være Norsk Wikipedia (geografisk utgangspunkt) og ikke Wikipedia på norsk. På engelsk unngås dette ved å knytte begrepet til geografi, f.eks. expatriate to Denmark.
  • Det norske begrepet fremmedarbeider er ikke politisk korrekt i alle situasjoner. Kan det være bakgrunn for at medier har valgt å bruke expatriate?
  • Skal vi også åpne for bruk av ordet i kategorisering, tilsvarende en:Category:Expatriates by country of residence?
- mvh Mr. Hill (diskusjon) 5. des. 2014 kl. 10:58 (CET)[svar]
I tilfellet med expat så er det ikke første gangen at norske medier innfører bruk av kortformen av et engelsk ord, i stedet for andre former av ordet. Siden dette er formen som er mest kjent på norsk, så bør det være navnet på artikkelen. Kategorisering og bruk av «expat» til det, hører ikke helt hjemme i diskusjonen her. --Lydmur (diskusjon) 5. des. 2014 kl. 11:30 (CET)[svar]
Noen svar til Bruker:Chell Hill.
  • «Expat» er et substantiv, og det er substantivet som bør ha et oppslagsord.
  • Du har rett i at «expat» er en kortform, men det er ikke slang. Det er et oppslagsord i Oxford Dictionaries.[11] At et ord er en kortform er ikke til hinder for at det skal være et oppslagsord. Ordet bil er f.eks. en kortform automobil, men jeg antar at vi bør beholde kortformen bil som oppslagsord?
  • «Inpat» er et ord som jeg ikke kan se å ha sett i andre sammenhenger enn i rapporten fra Deloitte. Jeg ser derfor ikke noe behov for å ha et oppslagsord for «inpat».
  • Fremmedarbeider er nok ikke helt synonymt med expat. En nordmann ansatt i Statoil som midlertidig tjenestegjør for Statoil i Algerie, vil neppe defineres som fremmedarbeider, men personen er helt klart en expat. Det er imidlertid glidende overganger og det er helt klart et element av klasse involvert.
Mvh, Carpalim (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 10:58 (CET)[svar]

Dette bærer nå preg av det vi pleier å kalle Wikipedia:Original forskning hvor det gjettes på hvordan språket kommer til å utvikle seg. Her lenkes til for eksempel snl.no sin artikkel om utvandring helt uten tanke på at snl.no ikke bruker ordet ekspatriasjon. Når det gjelder ordet pub så har vi en autoritativ norsk ordbok som kan fortelle oss at ordet kom inn i norsk i alle fall i 1956 (hvis ikke tidligere, se lenke her). Vi venter og ser hva som skjer med ordet. Videre så er dette kun et ord som nå enkelte aviser finner det opportunt å bruke og det gir ikke grunnlag for noen artikkel. Jeg gjentar først research, så lesing og deretter skriving. Det som ikke er etablert her er at dette er noe mer enn et ord og så langt hører det hjemme i Wiktionary. Det er ikke vist frem materiale til en artikkel, det er vist frem deler av et materiale som kan danne grunnlag en ordboksdefinisjon.

Fremmedarbeidere kan være pendlere som ikke har utvandret, dvs de bor hjemme og arbeider ute og langpendler. Det som ikke er etablert her er forskjellen på en utvandrer/innvandrer og ekspatriant/repatriant. Utvandrere og innvandrere er vel etablerte ord på norsk (se for eksempel Vilhelm Moberg sine bøker om innvandrere og utvandrere som utvilsomt var ekspatrianter). For repatriant se Nyord i norsk: 1945-1975. Bergen: Universitetsforlaget. 1982. s. 292-293. ISBN 8200058948. .

En liten runde i en:Category:Expatriates by country of residence bringer meg til kategorien en:Category:Norwegian expatriate sportspeople in France hvor jeg finner John Carew som ser ut til å være norsk innvandrer i England/nordmann utvandret til England og det fremgår ikke på noen som helst måte av artikkelen at han har en norsk arbeidsgiver som har utstasjonert ham i England (eller Frankrike), men det viser jo med all tydelighet at vi har et ord som nok har en annen betydning enn det som hittil har kommet frem. Vi befinner oss med andre ord i Wiktionary.--Dyveldi ☯ prat ✉ post 6. des. 2014 kl. 00:01 (CET)[svar]

Ordet «expat» er brukt som substantiv i norsk iallefall siden år 2000.[12] Som vist over er det brukt i en rekke aviser og av næringslivet. Det er særlig hyppig i bruk av nordmenn i utlandet og av det internasjonalt orienterte næringslivet. Husk at vi skriver Wikipedia på norsk, ikke Wikipedia for Norge. «Tipshefte for norske nasjonale eksperter i Den Europeiske Union» (nasjonale eksperter er norske statsansatte som midlertidig tjenestegjør i EU) bruker f.eks. begrepet «expat».[13]
Det er heller ikke uvanlig at et ord ikke har en helt presis definisjon. Kvadrat er et ord med en helt presis definisjon, men hva med sport? Det vil også ofte være glidende overganger mellom ord. Hvor går grensen mellom krakk, stol, benk og sofa? (Alle disse møbelartiklene er forøvrig kildeløse.) Begrepene innvandrer/utvandrer er heller ikke begreper med en presis definisjon. Begrepet «expat» kan nok brukes i en vid definisjon, som omfatter alle som oppholder seg i et annet land enn opprinnelseslandet, men det brukes på norsk ofte i en snevrere betydning, nemlig om utstasjonerte medarbeidere i utlandet.
Rapporten fra Deloitte[14] gir mye informasjon om bruken av expater som absolutt bør flettes inn i artikkelen om expat. Artikkelen vil alstå inneholde mye mer enn en ordbokdefinisjon. Jeg holder på å samle stoff til en slik artikkel nå. Mvh, Carpalim (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 10:37 (CET)[svar]
Dette er et ord og et engelsk ord. På engelsk er forkortelsen etablert som en forkortelse for det engelske «expatriate» For å vise frem noe annet så lønner det seg å lage en kladdeside og så jobbe med stoffet der. Det vil gjøre diskusjonen en hel del enklere når det finnes et forslag til artikkel å ta stilling til. I mellom tiden bør dette ut av denne artikkelen.
Bruk av ordet «expat» i norske aviser er en god indikasjon på hvor etablert et ord er. (eldste først):
  • VG 30.12.1996 «Å være «expat» er en schizofren tilværelse, »
  • DAGENS NÆRINGSLIV MORGEN 26.03.1997 «De er en typisk expat-familie; ung, flernasjonal og på gjennomreise. »
  • DIGI.NO 17.04.1998«Strengtolkeren, som har fått kodenavnet Expat, skal ifølge Netscape være regnet i XML-miljøet »
  • DAGENS NÆRINGSLIV MORGEN 03.06.2000 «Den såkalte "expat" (expatriate, person som bor utenfor hjemlandet) ordningen innebærer.. »
  • DAGENS NÆRINGSLIV MORGEN 29.07.2002 «.. sier senior expat advisor .. »
  • DINSIDE 14.03.2003 «.. ifølge Thaivisa.com (Thailand Expat Forum) Kilder: Thaivisa.com, .. »
  • TEKNISK UKEBLAD 16.02.2004overskrift: «Urettferdig skatt på expat » ordet expat forekommer ikke i artikkelen
  • AFTENPOSTEN 26.10.2004«Some think the expat vote could swing the election, with both candidates .. »
  • BOARDING 17.01.2005 «.. leder for Scandinavian Expat Pattaya, ..»
  • PRESSEMELDINGER.NO 13.07.2005 «Spesielt nyttig er den nye INN Expat Handbook, som på engelsk beskriver alt om .. »
  • NTBTEKST 22.08.2006 + ADRESSEAVISEN 23.08.2006 + FILMWEB 24.08.2006 «.. Miramax-produksjonen kalt «The Expat». »
  • STAVANGER AFTENBLAD AFTENBLADET 02.02.2007«Næringsforeningen har etablert velkomstprogrammet «Expat Service Center» for folk som kommer flyttende til regionen for å jobbe »
  • BOKAVISEN 15.02.2007 «.. men i Lima er det alle typer turister, og også bofaste utlendinger (expat's). »
  • ØSTLANDS-POSTEN 27.02.2007 «.. er heleier og Expat Holding AS, som er heleid av .. »
  • BERGENS TIDENDE 17.03.2007« »
  • AFTENPOSTEN AFTEN 03.04.2007 Navn på leser (Dette mener leserne (om tigging): «Expat Ny inntektskilde? 600 kr. dagen? Etter skatt er det kun litt mindre enn hva jeg tjener pr. dag! ..»
  • UKEAVISEN LEDELSE 08.06.2007 «.. «Jeg ble en av de første dagene invitert til en expat-samling der det var (...) bare skandinaver. Jeg kom dit alene og gikk bort til ::*damegjengen som var .. »
Det var den eldste siden med treff i Retriever i sin helhet, etter dette tar jeg et utvalg.
  • DINSIDE 10.08.2007 «.. det irakiske lavprisselskapet Expat Airways s »
  • ROMSDALS BUDSTIKKE 29.09.2007 + SUNNMØRSPOSTEN 29.09.2007 + DAGSAVISEN 07.10.2007«.. og www.expat.ru (krever registrering) .. »
  • ADRESSEAVISEN 08.04.2008 «..i Expat Mid-Norway skal .. »
  • UKEAVISEN LEDELSE 27.06.2008 « .. år som «expat» i ..»
  • DAGSAVISEN 09.08.2008 «Til slutt tastet jeg inn «expat» (person som bor utenlands), og det søket førte meg til de engelskspråklige på Mixi. »
  • ADRESSEAVISEN 09.09.2008 « Stilling: Daglig leder Expat Mid-Norway;Aktuell: Er i ferd med å legge siste hånd på en «expat»-håndbok som skal hjelpe ekspertinnvandrere...til rette i Trondheim og Trøndelag. - Expat Mid-Norway ble startet i april, hvordan... »
  • LAAGENDALSPOSTEN 04.11.2008 « .. en såkalt Expat-service .. »
  • ADRESSEAVISEN 19.11.2008 « ..tillegg til en lignende bok laget av Expat i Oslo. Men vi fant raskt ut at det ikke...den, sier Ellen Hoprekstad, leder for Expat Mid-Norway. «Nice to know, need to...adresseavisen.no Ellen Hoprekstad, leder av Expat Mid-Norway med første utgave av guide-boken... »
  • ØSTLANDS-POSTEN 28.11.2008 «.. sine firmaer Expat Holding AS og »
  • AFTENPOSTEN MORGEN 08.03.2009 «.. en såkalt «expat» koster bedriften .. »
  • AFTENPOSTEN 10.03.2009 «.. en såkalt expat .. »
  • MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE « Tenestene er todelt: Relocation/flytting og Expat Support/sosialt nettverkstilbod. »
  • AFTENPOSTEN MORGEN 11.09.2009 « Expat Service Center »
  • AFTENPOSTEN MORGEN 06.12.2009 « det såkalte «expat-miljøet»»
Jeg stopper her for nå bør det være klart at dette er ikke et etablert norsk ord. Legg merke til at forekomstene jeg finner i Retriever er preget av at ordet settes i anførselstegn, kalles såkalt, inngår i et navn, inngår i en engelsk tittel, en engelsk tekst, osv. Vi har et engelsk ord som innimellom dukker opp i norske aviser. Det kan godt hende at ordet etterhvert vil bli etablert i norsk, men i øyeblikket så har vi et ord som typisk settes i anførselstegn fordi det ikke er norsk eller modifiseres med såkalt.
Som det står i DAGBLADET MAGASINET 18.12.2010 Side 28: «i Storbritannia tidlig på 1800-tallet om forviste eller utvandrede, seinere om personer som lever utenlands, i britisk kontekst knyttet til briter i koloniene. »
Hvordan språket kommer til å utvikle seg er vanskelig å si, men Wikipedia skal ikke brukes til å etablere et engelsk ord på norsk, vi skal vente og se hva for eksempel Språkrådet finner ut at har skjedd og her kan mye komme til å skje. Men uansett så har vi et ord og ikke et begrep. Vi har ikke noe forslag til artikkel eller grunnlag for å skille dette ut som egen artikkel. Jeg klarer ikke å se for meg hva artikkelen skal dreie seg om ut over en ordboksdefinisjon eller et essay om alle mulige og umulige utlendinger bosatt i et for dem utland. Men det er jo ikke noe som er til hinder for å jobbe med en personlig kladdeside. Dyveldi ☯ prat ✉ post 6. des. 2014 kl. 12:55 (CET)[svar]

Expat/ Expatriant er i utgangspunktet det samme som "utvandrer". For noen/endel/mange så har ordet fått diverse innsnevrede betydninger Jeg tror at Expat-emnet bør være en del av Utvandrer-artikkelen (ikke Utvandring-). Expat/ Expatriant er i utgangspunktet det samme som "utvandrer". For noen/endel/mange så har ordet fått diverse innsnevrede betydninger. På nettet så er det tilsynelatende en kvinne som forteller på norsk om hvor behagelig det er å være en expat-frue. Min forståelse av hennes forklaring er at ektefellen tjener godt, og at hun ikke behøver å ta betalt arbeide utafor hjemmet. Hun er tilsynelatende også en utvandrer, men hun kaller seg ikke en utvandrer-frue eller utvandrer-husmor. Hennes beskrivelse virker på meg som at hun er gift med en slags glorifisert utvandrer. Hvis hun og andre i subkultur som hun tilhører, mener at ikke alle utvandrere er expat-ere, er dette da konnotasjonen til denne subkulturen? --Lydmur (diskusjon) 6. des. 2014 kl. 14:42 (CET)[svar]

Det at aviser og andre sliter med å finne ord og holde orden på begrepsbruken er ikke det samme som at et ord har «fått diverse innsnevrede betydninger». Det betyr ikke at bruken av ordet Ekspatriant gjennom en del hundre år forsvinner eller blir uaktuell. Dette kan like gjerne ha noe med at avisene (i Norge eller utlandet) ikke liker uttrykk som «utstasjonert arbeidstaker» (eller lignende på engelsk eller andre språk. Det passer ikke i avisenes overskrifter og ingen av ordene er typiske dagligord som faller lett på tungen. På engelsk har ordet expatriate (ekspatriant) vært langt vanligere i bruk enn ekspatriant har vært på norsk og dermed er det ganske mange som rett og slett ikke er vant til ordet.
En flyktning er en typisk ekspatriant og om flyktninger er det skrevet mye, men på norsk har vi ikke hatt for vane å kalle flyktningene for ekspatriant. Det vi derimot har en hel del stoff om er diverse aksjoner for å repatriere flyktninger, dvs gjøre dem til repatrianter. Dette gjelder for eksempel Nansen sitt arbeide i mellomkrigstiden og det gjelder arbeidet med å repatriere alle personene som det etter andre verdenskrig viste seg at befant seg i "feil" land når krigen var over. Det var en masse arbeid i å få orden på hvor befolkningen skulle befinne seg etter andre verdenskrig, det var flyktninger på kryss og tvers av hele Europa (og i resten av verden for den saken skyld).
Så har vi en annen mer moderne ekspatriant, skatteflyktningen, det er personer som av skattemessige årsaker velger å flytte. Noen av disse bytter også statsborgerskap etterhvert, som Fredriksen som dro til Kypros.
Det som er mere nytt er at vi nå har en del presse og skriving om utstasjonerte arbeidstakere. Dette har også eksistert lenge, men med EU sin frie flyt av arbeidskraft og tjenester over landegrensene så tror jeg at vi har et økende fenomen hvor arbeidsgivere utstasjonerer arbeidstakere i et annet land enn der de har et arbeidsforhold. Det særegne med disse utstasjonerte arbeidstakerne er at de nok ikke planlegger å slå seg ned, men de planlegger etter en periode i utlandet å dra hjem. De faller dermed nok utenfor det vi vanligvis kaller innvandrere/utvandrere, men i offentlige statistikker så mistenker jeg at de telles som inn-/utvandrere.
Ekspatriant er grunnleggende forskjelllig fra utvandrer og er ikke synonymt med utvandrer. En ekspatriant kan også være en innvandrer. Om en fremmedarbeider er ekspatriant kommer an på hvor fremmedarbeideren bor. En ekspatriant er en person som er bosatt i et annet land enn der vedkommende er statsborger. Et midlertidig forhold som utvekslingsstudent tilsier nok ikke at studenten blir ekspatriant, men vil sikkert også omgås ekspatrianter fra sitt hjemland i studietiden. For å kalle en person en ekspatriant skal det være en viss fasthet og varighet i forholdet, en intensjon om å flytte. En person som har flyttet fra hjemlandet og slått seg ned og ikke tenker å flytte tilbake er ekspatriant. Videre er man ekspatriant når man utstasjoneres for perioder på flere år, i alle fall hvis familien flytter med (og alle familiemedlemmene er da også ekspatrianter). Innvandrere og utvandrere kalles med en fellesbetegnelse for migranter og når vi snakker om migrasjon så mener vi også noe mer enn midlertidige opphold i utlandet. Men om vi snakker om migrasjon når det gjelder utstasjonerte arbeidstakere er jeg noe i tvil om det vesentlige for å snakke om migrasjon er vel hvorvidt man melder seg inn i det lokale folkeregisteret. En ekspatriant kan også være født og oppvokst i landet vedkommende bor i, det er ikke noe krav at vedkommende noensinne har bodd i hjemlandet (der statsborgerskapet er), dette er typisk for alle de britiske borgerne som bodde hele livet ett eller annet sted i det Britiske rikets besittelser, men de bodde ex patria, dvs utenfor fedrelandet.
Vi snakker ikke om en ny expat-subkultur. Til alle tider har ekspatrierte personer fra et land samlet seg i grupper i det landet de dro til. Det er derfor vi har mange China Towns i USA, vi har norske klubber i Spania, og vi har polske klubber i Norge. Vi har videre klubber for utlendinger i Norge, eller utlendinger i Sverige osv. Vi har klubber for nordlendinger i Oslo osv. Dette er et gammelt og typisk menneskelig fenomen at personer som har like bakgrunner har en tendens til å søke sammen og danne klubber/foreninger, omgås sosialt i tillegg til å gå inn i kulturen på det stedet de kom til.
Og først få protester på å legge inn ordboksstoffet her og så i tillegg legge det til i artikkelen utvandrer (diff her) synes jeg ikke er greit. Dette blir ikke bedre av å spre en snever og ufullstendig ordboksdefinisjon til flere artikler. Dyveldi ☯ prat ✉ post 6. des. 2014 kl. 15:45 (CET)[svar]
Jeg føler ikke at jeg har protestert på ordboksstoff, men heller påpekt at når en artikkel er blitt ribbet ned til to setninger som er ordboksstoff, så blir slike artikler ofte slettet. At en expat er en innvandrer også, er kanskje en grunn til at man bør ha en egen artikkel om expat. Bare for å ha sagt det, utvandrere som ikke er flyktninger er i stor grad innvandrere. Expat overlapper innvandrer-temaet mere enn innvandring-temaet. Sistnevnte er en handling, mens de to forrige er betegnelser om en type personer. --Lydmur (diskusjon) 7. des. 2014 kl. 14:11 (CET)[svar]
Det er det som er problemet her, expat er ordboksstoff, i tillegg er det et engelsk ord (men i Wiktionary spiller det ikke noen rolle, den norske Wiktionary tar i mot ord på alle mulige språk bare forklaringen er på norsk). Jeg ser det som uaktuelt å ha en artikkel som heter «Expat». Expat hører heller ikke hjemme i denne artikkelen, det er feil artikkel og det er ikke synonymt med verken inn- eller utvandrerer og migrant, og vi skal ha artikler om ut- og innvandring og ikke om ut-, innvandrer eller migrant. Expat er dessuten ikke et norsk ord og om det blir det vil fremtiden vise og dersom hvis så fremt i fall det skulle bli akseptert som et norsk ord så tviler jeg på at det får beholde x'en, men det blir en gjetning. Etablering av et nytt ord på norsk skal ikke starte i Wikipedia, først etablerer ordet seg helt uten WPs hjelp og etterpå, dersom ordet har en betydning som fører til leksikals innhold, så kan WP på norsk ha en artikkel.
Expat er et ord som ligner på eksil og i løsere betydning på norsk har eksil vært brukt om å slå seg til utenlands. Videre har å ekspatriere på norsk vært brukt i den mer stringente betydningen av eksil; om deportasjon, landsforvisning, landflyktighet mv. men er ikke begrenset til dette. Utlendighet er også et ord som i stor grad tilsvarer expat. Vi skal ha artikkel om fenomener som innvandring, utvandring, migrasjon osv. og ikke artikler hvis eneste funksjon er å forklare et ord. Oppstår det i en artikkel et behov for å bruke ordet expat så enten omskriver vi setningen til norsk eller så setter vi ordet i anførselstegn og forklarer ordet i en fotnote.
Artikkelmuligheten ligger i de norske ordene ekspatriant/ ekspatriering/ ekspatriere/ ekspatriasjon/ ekspat**. Ekspatriering (fenomenet) eller ekspatriere (vanligst brukt ordform i Bokhylla) kan muligens tåle å få en artikkel, men da må noen først søke i Bokhylla (nb.no) og gå på et bibliotek og låne opptil flere bøker. Jeg får treff i titler som ser interessante ut i Bokhylla, men de er ikke elektronisk lesbare. Det er da også viktig å huske på at det er to måter å bruke ekspatriasjon på. En person kan bli ekspatriert av forskjellige årsaker (tvang) og en person kan ekspatriere seg selv (frivillig). De bøkene som avgjort er mest relevante er så nye at de ikke kan leses elektronisk i Bokhylla og noen kan heller ikke leses på Nasjonalbibliotekets lesesal. Det som må etableres er et oppslag som ikke like gjerne hadde skullet kalles med de avgjort mer vanlige norske ordene arbeidsvandring, arbeidsmigrasjon, arbeidsinn-/utvandring, migrasjon, mv. eller at stoffet egentlig hører hjemme i en annen artikkel. Dyveldi ☯ prat ✉ post 7. des. 2014 kl. 19:36 (CET)[svar]
Jeg opplever ikke at Carpalim eller jeg har prøvd å fremme «artikler hvis eneste funksjon er å forklare et ord». Jeg har prøvd å finne ut hvor expat-stoff skal plasseres. Jeg tviler nå på at utvandring eller ekspatriasjon er rette sted. I tillegg så foretrekker jeg at expat-stoff ikke skal stå under tittelen «expat», men hvis artikkelen til Carpalim blir relevant nok så må jeg og andre kanskje sluke en slik kamel. --Lydmur (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 08:39 (CET)[svar]
Det som per nå står i artikkelen utvandrer er en ordforklaring. Med litt original forskning i tillegg. For eksempel står det nå «Expats kan falle under begrepet «sirkulær migrasjon» .. » og som referanse er oppgitt SSB rapport 30/2013. Ordet expat er ikke nevnt i SSB rapporten og følgelig har ikke rapporten noe å gjøre som referanse til påstanden. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 8. des. 2014 kl. 19:58 (CET)[svar]

Det er nå opprettet en helt ny expat-artikkel. Videre diskusjon om «expat» kan eventuelt tas på Diskusjon:Expat. Carpalim (diskusjon) 17. des. 2014 kl. 08:41 (CET)[svar]

Et forsøk på løsning: Utlendighet[rediger kilde]

Jeg foreslår man kutter ut selve denne debatten, og lar begrepet «Utvandring» stå i fred. Da legger man til grunn at utvandring er et fenomen hvor enkeltmennesker eller menneskegrupper søker til andre land i den hensikt å forbli der og integrere seg, jvfr. Amerika-farerne fra Norge og andre immigranter til USA. (At et mindretall kanskje søker seg tilbake igjen, er ikke relevant i denne konteksten.)

Alle de andre formene, slik som «expat», eksil, landsforvisning, etc. foreslår jeg samlet under begrepet Utlendighet, som blant annet har den fordelen at det er norsk. Innunder dette kan man ha seksjoner om expat og hva det måtte være. Dersom en av seksjonene eser opp, kan man løse den ut til egen artikkel, slik det er standard prosedyre. Det burde hugge opp denne lille gordiske knuten. Asav (diskusjon) 8. des. 2014 kl. 22:52 (CET)[svar]

Tusen takk. Endelig noen som så vei i vellinga!! Det forslaget går jeg for. Da har jeg ikke brukt timesvis på å søke på diverse alternativer og forsøke å vise frem det jeg fant forgjeves. Jeg går løs på denne utfordringen ganske raskt (men ikke i kveld), med en seksjon som forklarer ekspatriering herunder inklusive bruken av den engelske forkortelsen expat, og alle de andre variantene av utlendighet med korte forklaringer. Her er en hel del ord som kan inkluderes, vi har også det tyske de:w:Umsiedler som ikke kan oversettes til norsk med ett ord, det trengs opptil flere setninger. --Dyveldi ☯ prat ✉ post 9. des. 2014 kl. 19:08 (CET)[svar]