Diskusjon:Norsk/Arkiv 1

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Diskusjon:Norsk. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Den franske er utmerket, og denne trenger opprydning![rediger kilde]

Dette må vi vel gjøre noe med! Jeg melder fra til Underprosjekt Språk om dette!! – MVH H92 (d · b · @) 19. feb 2007 kl. 20:48 (CET)

Norsk språk -> Norsk[rediger kilde]

Ettersom alle andre språk ikke har "språk"-endelsen lenger, bør vel Norsk språk flyttes til Norsk. Deadman 24. sep 2007 kl. 13:42 (CEST)

Enig. Har bedt om sletting av Norsk. Plutix 12. okt 2007 kl. 13:49 (CEST)

Selvmotsigende innledning[rediger kilde]

«Språket tales av 4,5 millioner i Norge, og av omkring en million utenfor landet. Av disse har omkring 4,3 millioner språket som førstespråk. Det finnes anslagsvis omkring 250 000 norsktalende utenfor Norges grenser» Btd 24. sep 2007 kl. 13:52 (CEST)

Fjernet det med en million, la til trenger referanse på resten. Plutix 25. sep 2007 kl. 12:46 (CEST)

Norsk språk -> Norsk[rediger kilde]

Det virker som om dette har blitt tatt opp en del steder, og nå synes jeg det skal skje noe. Vi har, for flere måneder siden, blitt enige om å ta vekk „– språk“ i artikkelnavnene, og det må en administrator til her for å gjøre dette. Kan noen flytte denne til Norsk? — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 1. jan 2008 kl. 23:34 (CET)

Høyere talemål[rediger kilde]

Oddeivind har markert artikkelen med {{objektivitet}} fordi han ikke liker begrepet høyere talemål som er brukt i en setning. For det første markerer man ikke en hel artikkel på grunn av ett ord i en setning eller to, for det andre er det han sier bare sludder. En hel vitenskap, nemlig sosiolingvistikken, er fundert på den innsikten at språkbruk og klassetilhørighet følger hverandre på en skala fra lav til høy. Et Google-søk vil vise at blant andre professorene Gjert Kristoffersen og Kjell Venås har brukt begrepet høyere talemål om det bokmålsnære talemålet, og disse regnes ikke som kontroversielle. I tillegg kommer naturligvis faglitteraturen som ikke er søkbar på nettet. Jeg sletter derfor advarselen.

Når det er sagt, dersom Oddeivind eller andre har et begrep som bedre dekker sakens realiteter, er det bare å komme med det. Plutix 7. jun 2008 kl. 21:35 (CEST)

Poenget er at et talemål brukt av høyere klasser ikke er det samme som et "høyere talemål". Det er språklig sett galt. "Høyere talemål" impliserer at språket er bedre. Dersom enkelte lingvister bruker et slik begrep, bedriver de synsing, ikke vitenskap. Dersom de egentlig mener talemålet til de høyere klasser, så bruker de et dårlig og misvisende språk. Forøvrig fjerner man ikke objektivitesmerker. --Odd Eivind 8. jun 2008 kl. 03:15 (CEST)

Høyere talemål impliserer slettes ikke at det er bedre enn noe annet, like lite som høyere pH er bedre enn lav pH. Det høyere talemålet står høyere på den sosiale rangstigen, og det brukes derfor for eksempel av sosiale strebere, ikke bare av høyere klasser. Jeg har mine sympatier i den andre enden av skalaen, så for meg har høyere talemål heller en negativ klang. Se sociolinguistics på engelsk Wikipedia. Men for all del, kom gjerne med alternativ. Plutix 10. jun 2008 kl. 09:59 (CEST)

Jeg er enig i at det er mye brukt, men det betyr ikke nødvendigvis at det er godt språk. Språklig sett høres det ut som om det refereres til kvaliteten på språket. At det er mye brukt kan rett og slett forklares med at det er de dominerende klassene som sitter med definisjonsmakta. Internasjonalt gjelder nok dette i enda større grad enn her i Norge. Siden det er såpass mye brukt er nok det beste å sette det i hermetegn, men man bør da helst ta en drøfting rundt begrepet og gjerne også peke på tvetydigheten. Det er nok en utbredt oppfatning blant mange at dette språket på en måte skulle være bedre enn det talemålet som i større grad bygger på norske dialekter, noe som jeg, blant annet i en diskusjon med H92 peker på at er absurd, jfr. spørsmålet om hvorfor det skulle innebære forsøpling av språket å bruke språkformer med opprinnelse i norsk framfor i dansk. --Odd Eivind 10. jun 2008 kl. 14:21 (CEST)

NB! Svarer på de andre diskusjonene seinere, skal møte min gamle far (må forsøke å være en god sønn...). --Odd Eivind 10. jun 2008 kl. 14:23 (CEST)

Språknormal i artikkelen[rediger kilde]

Bruker:Haakon K, jeg ser at du har gjort mye godt arbeid med artikkelen. Jeg ser også at du skriver et mer radikalt bokmål enn denne artikkelen har vært redigert på hittil. Slik det står nå, er artikkelen et ulidelig sammensurium av konservative og radikale former. Personlig er jeg helt likegyldig til hva slags bokmål som benyttes, men det må være konsekvent. Ordner du opp i dette? Plutix 11. sep 2008 kl. 10:07 (CEST)

Har tatt en runde nå, håper jeg har fått tatt det meste. Jeg har prøvd å holde meg til å ikke bruke a-endelser for verb eller intetkjønnssubstantiv i flertall, så språket jeg har brukt er vesentlig mer moderat enn jeg er vant til å skrive. Haakon K 11. sep 2008 kl. 19:21 (CEST)

Hunnkjønn er da ikke hannkjønn?![rediger kilde]

I bøyningsskjemaet for substantiv under morfologi ser jeg at noen har satt opp hannkjønnsartikkelen en og hannkjønnsendelsen -en på hunnkjønnsraden i tabellen. Skjønner ikke helt hvorfor dette er gjort, ettersom den eneste hunnkjønnsendelsen vi har på norsk når substantivet står i bestemt form entall er -a. Like fullt har vi også bare én artikkel for hunnkjønnsord - nemlig ei.

At vi ikke har noen hunnkjønnsord på bokmål er en annen sak. De ordene som man vanligvis forbinder med hunnkjønn er nemlig felleskjønnsord, og disse kan bøyes som enten hannkjønns- eller hunnkjønnsord ettersom hva du foretrekker selv. Men vi må ikke begynne å tro at hannkjønnsendelser og -artikler har noe med hunnkjønn å gjøre av den grunn. Endrer derfor på dette, så får heller noen endre tilbake hvis de har en annen og bedre oppfatning.

Ønsker da gjerne en kommentar på hvorfor det jeg sier er feil, så lærer jeg noe nytt! :D ~JBF~ 1. mar 2009 kl. 00:37 (CET)

Dette stemmer forsåvidt. Det har vært en utvikling der norsk har enten tre kjønn eller to kjønn: hannkjønn, hunnkjønn og intetkjønn eller felleskjønn og intetkjønn. Å si at hunnkjønn er det samme som felleskjønn, vil jeg imidlertig tro er feil, ettersom også hannkjønn inngår i utrum (men det virker gjerne som det bare gjelder for hunnkjønn, ettersom utrumsbøyningen er helt lik hannkjønnsbøyningen). Så jeg er ikke helt enig i den formuleringen du har valgt. V85 1. mar 2009 kl. 01:10 (CET)

Jeg mener ikke at hunnkjønn er det samme som felleskjønn, men at de ordene alle tror er hunnkjønnsord egentlig er felleskjønnsord og kan ha både maskulin og feminin bøyning ettersom hva du foretrekker. Derfor er fortsatt hunnkjønnsbøyningen der, men det finnes ingen rene hunnkjønnsord lenger. ~JBF~ 1. mar 2009 kl. 13:18 (CET)

Dette er ikke riktig. Radikalt bokmål har tre kjønn akkurat som nynorsk. Konservativt bokmål og riksmål har to kjønn, men med valgfri a-endelse i noen av substantivene i felleskjønn. I offisielt bokmål tillates begge disse variantene innenfor et formelt rammeverk med tre kjønn, men der hunkjønn har alltid valgfri bøying som hankjønn. Den opprinnelige tabellen og formuleringen var altså riktig. Jeg tilbakestiller. Plutix 3. mar 2009 kl. 19:57 (CET)

Men det jeg skulle likt å se, var en kilde på datoen 1. juli 2005. V85 3. mar 2009 kl. 20:13 (CET)

http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Rettskrivningsendringer-2005/ Haakon K 3. mar 2009 kl. 22:12 (CET)

Da foreslåt jeg at du legger det inn i artikkelen! ;-) V85 3. mar 2009 kl. 22:18 (CET)

Wikipedia på norsk[rediger kilde]

Hei! Jeg synes det blir feil at når det blir lenka til Wikipedia på norsk, er det bokmålsutgava man kommer til. Finnes det en teknisk løsning i infoboksen som gjør det mulig med en lenke til Nynorsk Wikipedia òg? 88.88.91.202 24. apr 2009 kl. 23:52 (CEST)

Det vi eventuelt kan gjøre, er å fjerne lenka i infoboksen, og isteden legge inn malen {{InterWiki}} for både bokmål og nynorsk. Haakon K 1. mai 2009 kl. 01:07 (CEST)

Konsonanter[rediger kilde]

Avsnittet om konsonanter kan ikke være riktig. Hvor er den velare nasalen [ŋ], siste lyd i ting? Finnes approksimanten [ʋ] på norsk? Trurl 30. aug 2010 kl. 23:22 (CEST)

Jeg har lagt til [ŋ], det må har vært en forglemmelse. (Man går seg lett vill i forskjellen på det skrevne og det talte språket.) V85 31. aug 2010 kl. 00:20 (CEST)

Den skulle være med, ja. En annen ting er at det kunne vært fint med en kilde for dette konsonantkartet, jeg tror det bare har blitt satt sammen av ulike brukere etter egne norskkunnskaper uten å ha konsultert noen skriftlig kilde. Dessuten inneholder det konsonanter fra en rekke forskjellige dialekter, og det er umulig å se noe system i det. Man kan nok også ta med enda flere konsonanter hvis man inkluderer alle dialektene. Kart over fonemer pleier å inneholde fonemene til én enkelt språkvariant/dialekt for å vise selve systemet og eventuelle symmetrier o.l. Vi kan godt ha med kartet som viser alle mulige fonemer man kan finne i norske dialekter (selv om det i seg selv gir liten mening, og blir veldig rotete), men da bør vi også ta med konsonantkart for et par utvalgte dialekter for å vise hvordan fonemene i virkeligheten er fordelt over de enkelte systemene. Haakon K 31. aug 2010 kl. 03:03 (CEST)

Norsk utenfor Norges grenser[rediger kilde]

Finnes det noen artikkel om norsken som snakkes i andre land? Jeg tenker spesielt på det man av og til kaller amerika-norsk. Det er en variant av norsk som fortsatt forskes på, og som man fortsatt finner i USA (dog ikke i like stor grad som før). I radioprogrammet Språkteigen for denne uka ble det snakket om denne varianten av norsk, og jeg kunne gjerne tenke meg å vite litt mer om den. Simen Nyhagen (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 12:36 (CET)

Språkteigen har hatt et annet program om noe lignende, da to damer reiste rundt og snakket med gamle mennesker der som snakket norsk. Det ble gitt ut en artikkel (med omtrent samme innhold som reportasjen) som du kan lese her.

Det ble gitt ut en del bøker/tidsskrifter på norsk (idag ville vi vel heller kalt det «dansk» eller i beste fall «norsk-dansk») i USA. Slike tekster, som er falt i det fri, kan lastes opp på Wikikilden. Foreløbig er den eneste teksten, som jeg kommer på, som ble gitt ut i USA som er tilgjengelig på Wikikilden Lysets Seier som ble gitt ut i Minneapolis i 1910. Dessverre, kanskje, handler den ikke om norsk-amerikanere, men om norsk-amerikansk misjon, i det vi nå kaller «den tredje verden». V85 (diskusjon) 10. mar 2012 kl. 22:32 (CET)

Bygger det danske skriftsprog ikke på Norsk?[rediger kilde]

Bygger det danske skriftsprog ikke på Norsk, langs kysterne i Sydnorge?

Danmark og Norge var i union, og det var havet som forbandt og på havet sejlede nordmænd den dansk-norske flåde til København, og København var både Danmarks hovedestad og hjemsted for flåden befolket med nordske sømænd. Og det er hovedestaden som skaber retstavningen. Da man begynte med at lave skole undervisning så var det kun om vinteren, hvor landbruget lå stille, så at børnene kunne få tid, men om vinteren var skibene oplagt, og derfor var det styrmændens vinterarbejde, da styrmændene skulle kunne skrive logbog, og holde styr på skibes besætningen, så kunne han også holde styr på en skoleklasse og lære dem at læse. 217.157.164.52 9. apr 2005 kl.19:06 (UTC)

Spennende teori. Men har du noen vitenskaplige kilder, eller er det kun en teori? --Eddi (Snakk) 10. apr 2005 kl.03:27 (UTC)

Uten noen vitenskapelige kilder er det vel snarere en hypotese enn en teori... :] Olve 11. aug 2005 kl.02:29 (UTC)

Klassificering[rediger kilde]

Informationen i artikeln om att den öst/västnordiska skiljelinjen går tvärs genom norskan är felaktig. Det är enbart SIL som gör en mycket tveksam och missvisande uppdelning mellan bokmål (östnordiskt) och nynorsk (västnordiskt), medan samtliga övriga lingvister, uppslagsverk och även Norsk Språkråd anser att norska i samtliga varianter är västnordiskt. Jag är lite osäker på att bidra på norska än så länge, så jag skulle uppskatta om någon kunde göra redigeringen åt mig.

Peter ^Isotalo 10. aug 2005 kl.23:10 (UTC)

Informasjonen kommer fra personlig kommunikasjon med en tidligere student av nordisk språkhistorie. Siden dette nå er trukket i tvil, skal jeg be om å få en referanseliste neste gang jeg ser ham. Arj 10. aug 2005 kl.23:28 (UTC)

Dialektmessig sett er overgangen mellom øst- og vestnordisk meget flytende, og de fleste østnorske (inkl. trøndske) dialekter og noen svenske dialekter (særlig jämska og härjedalsmål) oppviser en blanding av øst- og vestnordiske trekk. Mindre kjent for de fleste er det nok at jysk også oppviser en del vestnordiske trekk — bl.a. mangel av vokalbrytning i det personlige pronomenet (j)eg/jag. Vestjyder sier, som mange nordmenn, gjerne «æ» om seg selv.

Blant typiske vestnordiske trekk kan nevnes:

Utstrakt bruk av i-omlyd — f.eks. i presens av sterke verb (kjem, fer).
Ikke e > je/ja i pronomenet (j)eg/jag
Liten grad av monoftongering av de norrøne diftonger.
Åpning av lukkede vokaler foran opprinnelig a-endelse (*hulta > holt o.a.)
Mye u-omlyd (osp, tropp, soge)

Blant typiske østnordiske trekk kan nevnes:

Manglende i-omlyd i presens av sterke verb (kommer, far(er))
Stor grad av monoftongering av norrøne diftonger (stein > sten/stæn; røyk > røk/røk/røg; graut > grøt/gröt/grød)
Manglende u-omlyd (asp, trapp, saga)

De øst- og vestnordiske trekk kan i stor grad finnes på tvers av riksgrensene, med opprinnelige diftonger i Jämtland og på Gotland, men monoftonger i Inntrøndelag, Gauldalsdalføret, Hedmark, Nordmøre og delvis Romsdal; østnordiske former som «å bo» og «asp» på Nordmøre; vestnordiske former som «ig» (= eg, jeg, jag) i Dalarna; osv. I praksis er skillet mellom nord- og sørskandinavisk vel så viktig som øst/vest-skillet i klassifikasjonen av skandinaviske dialekter.

Kort sagt kan det sies at både SIL og andre overforenkler dette problemet ganske mye. Og i tillegg må det sies at de øst-/vestnordiske skillelinjene som finnes i Skandinavia er nærmest rene detaljer sammenlignet med insulær nordisk (Island og Færøyene).

(Det ovenstående ble skrevet av Olve, som glemte å signere.)

Hur kommer det sig då att inga källor bekräftar detta? EB, NE, David Crystals The Penguin Dictionary of Language och alla andra lingvistiska källor jag tagit del av är samtliga helt eniga om att norska är helt och hållet västnordiskt. Dessutom fick jag följande svar från Marit Hovdenak vid Norsk Språkråd när jag mejlade och frågade om problemet med att SIL klassar bokmål och nynorska som öst- respektive västnordiskt:

Hei!

Takk for interessant førespurnad, som kom i ferien min. I Noreg er det vanleg å klassifisere både bokmål og nynorsk som vestnordisk. Det står slik under oppslagsordet "vestnordisk" i Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk ordbok frå Kunnskapsforlaget. I Kunnskapsforlagets store norske leksikon står det i artikkelen "Nordiske språk": "vestnordisk, som omfatter norsk (med skriftspråksvariantene bokmål og nynorsk), islandsk og færøysk".

Elles har bl.a. Lars S. Vikør komme inn på spørsmålet, også i ting han har skrive på engelsk, jf. nettsidene til Språkrådet. I boka "Språknormer i Norge" av Helge Omdal og Lars S. Vikør skriv den sistnemnde: "Men no har vi i Noreg to standardspråk, bokmål og nynorsk. Er dette to språk, eller berre to målformer, altså former av eit felles norsk språk? Det finst ikkje noko objektivt svar på dette". Forfattaren svarer sjølv at det truleg er mest rett og dekkjande å halde fast på den offisielle termen "målformer".

Konklusjonen min blir då at norsk, både bokmål og nynorsk, bør klassifiserast som vestnordisk.

Vennleg helsing

Marit Hovdenak - rådgjevar

Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032 OSLO

Gateadresse: C.J. Hambros pl. 5

E-postadresse: marit.hovdenak(at)sprakradet.no

http://www.sprakrad.no el. http://www.språkrådet.no

Poängen är att det den väst/östnordiska klassificeringen är diakronisk och det blir då rätt vanskligt att hävda att man ska omklassificera vissa dialekter av ett språk bara för att dom varit under starkt inflytande av ett grannspråk eller näraliggande dialekt. Norskans rötter står tveklöst att finna i fornvästnordiskan och eftersom man skulle behöva hävda att dom dialekter som i artikeln påstås vara östnordiska idag är en form av norskinfluerad danska eller svenska (snarare än det omvända) så är det rätt långsökt att upprätthålla en klassificering som varken lingvister eller uppslagverk ger stöd för i en encyklopediartikel.

Peter ^Isotalo 11. aug 2005 kl.09:09 (UTC)

Även om man anser den väst/östnordiska klassificeringen som diakronisk tilkommer en rad problemer här:

Riksgränserna har ändrats mycket genom tiderna.
Talspråksgränserna är mycket villkorliga och följer inte als skriftspråks- eller riksgränserna.
Bokmål och riksmål utgör et trinnlöst skriftspråkskontinuum med danska. Var i detta kontinuum är ”gränsen” mellan öst och väst? Det blir ju urfånigt att försöka hävda att Bjørnstjerne Bjørnson skrev västnordiska och Georg Brandes östnordiska.
Det är i och för sig irrelevant om den ena eller andra källan menar så eller så. Interessantare borde vara vad de språklige fakta faktisk visar.
Om man håller på att öst/väst-problematiken här är rent diakroniskt baserad vore det möjligen bättre att inte ha med denna ”informationen” i det hela taget...?

-- Lingvisten Olve 17. aug 2005 kl.20:34 (UTC)

Man klassificerar helt enkelt inte ett språk utgående från vilket skriftspråk vissa författare använt. Skriftspråk är sekundärt i sammanhanget och det som är relevant är vilket språk Brandes och Bjørnson faktiskt talade. Vad gäller din teori om klassificering så brukar sånt kalls original research på engelska wikipedin och är inte tillåtet av en mycket god anledning; oavsett akademisk kompetens ska man citera vedertagna källor och inte komma med egna teorier (särskilt inte om dom motsäger samtliga övriga källor). Ingen kan verifiera att ens uttalanden är riktiga bara för att man hävdar en viss kompetens i ett ämne och därför ska man förlita sig på vad publicerade forskare säger. I det här fallet är det ju också rätt märkligt att ingen utom SIL, som är behäftade med massor av felaktigheter, verkar hålla med om dessa "språkliga fakta" och då ändå på helt fel grunder (skriftspråk är inte separata språk). Har du källor som stöder din åsikt?

Det är lite besvärande att behöva behöva blanda in engelska konflikter här, men en fantastiskt envis anonym användare i den engelska artikeln håller för tillfället på att ställa till med redigeringskrig angående just den här frågan. Personen i fråga har bråkat om frågor som gäller Norge, norska och nordiska språk i närmare ett år nu och har fått för sig att citera den här artikeln som om den vore en fristående källa. Det skulle vara till mycket stor hjälp om ni kunde rätta er efter konsensus inom såväl forskarvärld som övriga encyklopedier

Peter ^Isotalo 19. aug 2005 kl.14:53 (UTC)

Se gärna på Oskar Bandles arbete. Eller Tor Erik Jenstads (NTNU). Eller Norsk målførearkivs synopsis. Dessa källor, är väl så interessanta och genomarbetade som generella encyclopediartiklar (som i bästa fall är sekondärkällor). För den tidiga språkhistoria finns det mycket skrivit om dialektskillnaderna i Norge i norrön tid — t ex av Marius Hægstad. Det är också ett veletablerat faktum att det akademiska syn varierar på vilka dialekter som skal klassificeras som norska eller svenska — se t ex Norske målføre av Sigurd Kolsrud... Vore jag hemma i Norge nu kunde jag lätt gett dig många flera och mera precist angevna källor. -- Olve 19. aug 2005 kl.17:40 (UTC)

Nynorskbrukere[rediger kilde]

Lemma "Norge": 10-12 prosent
Lemma "Norsk språk": 10-12 prosent
Lemma "Nynorsk": 10-15 prosent.
(Edit-War?) Lemma "Bokmål": 85-90 prosent.
Lemma "nn:Nynorsk: 10-15 prosent

Kan dere bli enige?

84.169.116.65 16. nov 2005 kl.11:15 (UTC)

950 000 norsktalende utenfor Norge?[rediger kilde]

Dette tallet må vel være gammelt? Vi har tidligere kommet til at det ikke bor mer enn 200.000 norske statsborgere fast i utlandet. Det er også ganske sikkert at svært få norskamerikanere taler norsk. Det finnes f.eks. ingen norske aviser eller radiostasjoner i Amerika lenger. Riktignok finnes det norskamerikanere som behersker norsk, men de kan neppe overgå det samlede tallet nordmenn i utlandet, som heller ikke er ensbetydende med norsktalende personer. Jeg vil derfor tippe at det neppe er mer enn 250.000 norsktalende fast bosatt utenfor Norge. jakro64 20. aug 2005 kl.20:

Det undervises i norsk på en rekke universiteter, høyskoler, språkskoler osv. i utlandet, men jeg tror ikke tallet på norsk-studenter i utlandet er så veldig stort. Så å si at omtrent 4 800 000 behersker norsk, burde være en sannsynlig beregning. ~~Alexanderkg

Her snakker vi ikke bare om norskstudenter som kanskje kun utgjør et par tusen, men særlig utflyttede og etterkommere (i hovedsak barn) av utflyttede nordmenn. jakro64 20. aug 2005 kl.20:57 (UTC)

Fransk Wikipedia trenger deg[rediger kilde]

Hei. Jeg søker noen som kan bidra på fransk om norsk uttale, eller dialekt-forskjeller. Mange takk!

Du kan skrive til meg på Brukerdiskusjon:Staatenloser.--Staatenloser 21. aug 2005 kl.20:18 (UTC)

Samisk?[rediger kilde]

«Norsk har tre offisielle målformer (skriftnormaler); bokmål, samisk og nynorsk.» står det i artikkelen, men samisk er da ikke en norsk målform. --Jorunn 16. sep 2005 kl.07:33 (UTC)

Poenget til den anonyme bidragsyteren kan være å få med i artikkelen at samisk er et av flere offisielle språk i Norge. Avsnittet må nok ryddes litt, kanskje det holder å referere til samisk i innledningen, det kan også være at artikkelen Samisk språk kan forbedres. OleLukkeøye 16. sep 2005 kl.08:03 (UTC)

Setningen er nå «Norge har...» istedenfor «Norsk har...». Håper at det nå er korrekt. BjørnN 16. sep 2005 kl.08:09 (UTC)

Målform og språk ikke er synonymer. Og norsk språk er ikke det samme som språk i Norge. Dette stoffet passer i artikkelen Norge, hvor de samiske språkene som blir talt og skrevet i Norge selvsagt skal med. Artiklene Samisk språk og Norsk språk har begge utvidingspotensiale. --Jorunn 16. sep 2005 kl.08:28 (UTC)

Jeg synes også at man må skille mellom Norsk språk og Språk i Norge. Sistnevnte artikkel kan gi en oversikt over språk som har en viss utbredning i landet, med henvisninger til artikler om de enkelte språkene. Å ha med samisk i norsk språk blir villedende. Cnyborg 16. sep 2005 kl.09:04 (UTC)

Norsk mindretallsspråk i Nord-Norge (i følge illustrasjon)?[rediger kilde]

Det er brukt en illustrasjon i artikkelen som hevder at norsk "is not in majority" i Troms og Finnmark. Jeg lurer på hva dette bygger på. De ulike samiske språkene er anslått å ha mellom 20 000 og 30 000 brukere totalt i Norge, Sverige, Finland og Russland (men mulig ikke alle disse er førstespråkbrukere). Fylket Finnmark alene har en befolkning på godt over det dobbelte av det høyeste anslaget for samiskspråklige i alle fire land. Av disse snakker bare et mindretall samisk som førstespråk. I Tromsø var det 1,4 % samer i i 2011 (i følge samemanntallet, men ikke alle snakket nødvendigvis samisk som førstespråk, eller i det hele tatt). Det virker svært lite sannsynlig at norsk skulle være et mindretallsspråk i Troms og Finnmark. Johamas (diskusjon) 5. sep. 2014 kl. 21:50 (CEST)

Store norske leksikon, med sitt sedvanlige Norgesfokus, har også en artikkel om språk i Finnmark som tar for gitt at alt språk i Finnmark nødvendigvis dreier seg om norsk og at den viktigste forskjellen består i eg eller æ: https://snl.no/Finnmark/spr%C3%A5k Johamas (diskusjon) 5. sep. 2014 kl. 21:55 (CEST)