Diskusjon:Norges historie

Artikkelen Norges historie var ukens dugnad uke 32, 2006. Det innebar at artikkelen fikk ekstra oppmerksomhet i løpet av uka, med mål om at artikkelen skulle bli så bra som mulig.

Gå mer i dybden; historiefolk, gi oss mer!

Jeg har som historielærer hatt lite nytte av det som ligger ut på den norske wikipedia om norsk historie. Jeg synes det er altfor overfladisk og for lite dybdegående det som ligger ute. Det må da finnes mange ut der som er interessert i å kunne kommunisere det de kan med oss andre? Mine savn går først og fremst på følgende:

• Middelalder
• 1500- tall og dansk styre
• Hvordan føltes den økonomiske krisen i Norge i 1930- årene?

På nettet er det, etter min mening, lite ressurser om norsk historie. Den norske wikipediaen kan således bøte på denne problematikken. Jeg tror det er mange som er enig med meg her. olekrisa

Fjerning av seksjon og opprydding

Seksjonen om Fra reformasjon til enevelde (1537–1660) vil jeg foreslå fjernet. Denne seksjonen er altfor overfladisk og ukritisk. Jeg er historielærer og jeg vet at mine elever bruker Wikipedia når de jobber med forskjellige temaer. Setningen "[f]inansieringen av disse krigene førte til en voldsom skatteskjerpelse som medførte stor nød..." viser hvor lite forfatteren har satt seg inn i stoffet. Har han lest noe av Øystein Rians forskning? Det andre er at det går ikke an å se på perioden 1537-1660 som en hel periode. For Norge sin del innebar denne perioden store omskiftninger, hvor landet gikk fra å ha en kongemakt som var i svært liten grad til stedde, til å få en kongemakt som i veldig stor grad var til stede. I den første av disse nordiske krigene (1563-1570), for å bruke tysk terminologi, var Danmark- Norge seierherre. I den neste, 1611-13, seiret også Danmark- men fikk ikke oppnå målet sitt om en gjenopprettelse av en union. Deretter ble Sverige den sterkeste makten i Norden. Jeg vil også peke på at det var vanskelig for kongen å sette igang "voldsomme skatteskjerpelser" i Norge. Slike saker var til gjenstand for forhandlinger mellom kongemakt og bøndene. Til enhver tid skulle slike saker behandles på tinget, og en konge som ikke fulgte denne praksisen kunne regne med å få bøndene i mot seg. Når vi har opprør i Norge i middelalderen og i tidlig nytid, skyldes det egenrådige fogder som prøvde å utnytte bøndene. Men bøndene og kongen hadde felles interesse av å holde skattene på status quo, og om en skattehevelse så måtte den avtales på tinget. Skal vi få en høyere standart på den norske historie- biten på wikipedia, må vi først og fremst selv være kritiske til hva vi legger ut. Vi bør få en hevelse av standarden som innebærer at gammel og ny forskning kommer frem. Og vi bør også være kritiske til hva slags begreper som ligger ute i artiklene. Jeg vil også ha svar på følgende spørsmål:

• Hvem var Oldenburg- kongen?
• Var Jemtland et skattland?
• Hvorfor jamnstilles Jemtland, Herjedalen, Idre og Särna som skattland? Jemtland var nok et skattland, men Herjedalen var ei bygd som helt siden opprettelsen av erkesetet i Nidaros lå under Trondheim.
• Hvor kommer tallet på hekser fra?
• Hva menes egentlig med: "Med det ble nesten halvparten av landets eiendom ved et pennestrøk konfiskert av kongemakten."?

Her trengs opprydning! Første steg er å slette seksjonen! olekrisa

Flott du er engasjert! Norgeshistorie artiklene på WP har vært så tynne at det er vanskelig å vite hvor en skal begynne. Jeg har skrevet dette avsnittet inspirert av fremstillingene til Lunden og Rian. Er naturlig nok sterkt mot sletting, men blir svært glad for forbedringer:-) Pga. lengden er avsnittet natuligvis overflatisk.

- Særegenhetene ved den norske ting-ordningen bør løftes frem. Nyere fremstilliger legger ofte vekt på hvordan disse gradvis gikk fra å være et verksted for konflikløsning til et slags teater hvor kongemakten ekspanderte sin myndighet. Spesielt er Sandmos dr.grad basert på tingbokkilder interessent her. Rian viste hvordan bøndene og embeds(kjøp-)mennene hadde felles interesser i å hindre kongen i å øke skattene på tingene, slik at historikerne har blitt lurt av arkivkildene som er fulle av vitnesbyrd om at embetsmenn som forteller at skattekravene er uinnførbare pga motvilje fra bøndene.

- Ellers er spørsmålet om skattenivået i denne perioden grundig debattert i HT på 70-tallet. Det var uenighet mellom de som mente dansketiden/foreningstiden var et skatteflåingsregime som sendte 50% av statsinntektene til København i u-landsstil (Lunden) og "Bergenshistorikerne" som mendte at skatteregimet var særdeles mildt i Europeisk målestokk (Mykland m.fl)

- "Oldenburg-kongen" er et bedre uttrykk enn Danskekongen/Kongen etc, siden det får frem det førnasjonalstatlige synet på kongen. jfr. Rians uttrykk "Kongglomeratstaten". Bruk av dynastinavn (Habsburg, Medici etc) er er en bedre karakteristikk av hvem som styrte enn navn på land som først ble selvstendige på 1800-tallet. (Men dette er et stort debattema).

- Heksestatistikk har jeg fra Rune Blix Hagen. Fotnoteref. bør legges inn i hovedartikkel.

- De statsrettslige forhold rundt Jemntland/Herjedalen/I/S bør du gå inn og presisere, har ikke satt meg inn i det.

--H@r@ld 6. des 2006 kl. 21:31 (CET)

Statskupp i 1884 og 1905 ?

Det er mulig at riksrettssaken i 1884 og selvstendighetserklæringen i 1905 teknisk sett var statskupp. Men uten noen videre forklaring på hva som lå bak, kan denne merkelappen virke litt skarp. Hvis ingen har noe imot det, vil jeg sette inn noen ord om bakgrunnen for disse «statskuppene» i 1884 og 1905.
Når vi først er inne på det, var kanskje også selvstendighetserklæringen i 1814 for et statskupp å regne. Men Quislings maktovertakelse i 1940 er vel det eneste statskuppet i moderne norsk historie som skjedde mot folkets vilje. --Eddi 29. nov 2004 kl.00:54 (UTC)

Definitivt, jeg har ikke lest denne før nå og synes den var litt vel skarp jeg også. Profoss 29. nov 2004 kl.02:51 (UTC)

Da har jeg prøvd å rydde opp i 1884 og 1905. Men det burde vel stått noe om nyere historie også – handelsfarten, verdenskrigene, gjenreisningen, oljealderen osv. Jeg er ikke noe flink i nyere historie, så her tror jeg andre må steppe inn. --Eddi 21. des 2004 kl.01:21 (UTC)

Statskupp defineres som «en plutselig forandring av statsforfatningen iverksatt av en statsleder eller person/gruppe/krets som tar makten ved midler som ligger utenfor den gjeldende forfatning». Det er ikke mer (eller mindre) dramatisk enn som så.--91 21. des 2004 kl.01:29 (UTC)

Det er kanskje ikke mer dramatisk per definisjon, men i vanlig språkbruk er det ytterst dramatisk. Hvis jeg var for brå da jeg strøk statskuppene kan de gjerne settes inn igjen, men uansett synes jeg informasjonen om bakgrunnen bør beholdes for å nyansere den ellers skarpe betegnelsen. --Eddi 21. des 2004 kl.02:00 (UTC)

1884 var nettopp ikke noe statskupp, ettersom regjerninga Selmer lot seg stemme ned av riksretten ihht Grunnlovens prosedyre. Konge og tidligere regjering fant seg i etableringa av Sverdrup-regjeringa ettepå uten å gripe til makt mot den.

Hvorvidt 1905 var et statskupp har vært mer kontroversielt. 1905 har vært omtalt som "et statskupp i en bisetning" (jfr Stortingsvedtaket om unionsoppløsning). Men ifl historikeren Francis Sejersteds konklusjonen i historieverket på 100-årsjubileet var at avsettelsen av Kong Oscar 2. ikke var rettsstridig ettersom kongen var ute av stand til å skipe en ny regjering.

Viktigste "statskupp" i Norgeshistorien er utvilsomt 1537 og 1660 H@r@ld 3. apr 2006 kl.00:43 (UTC)

Forslag til forandring av periode-inndelingen

Jeg mener den nåværende periodeinndelingen rundt middelalderen ikke samsvarer med det som er gjeldende praksis blandt dagens historikere. Jeg har et forslag til forandring av inndelingen:

1. Steinalder (før 1800 f.Kr.)
2. Bronsealder (1800-400 f.Kr.)
3. Tidlig Jernalder eller Jernalder (400 f.Kr.-500e.Kr.)
4. Merovingertiden (500-793)
5. Vikingtiden (793-1066)
6. Middelalderen (1066-1319)
7. Unionstiden (1319-1537)
8. Fra reformasjon til enevelde (1537-1660)
9. Fra eneveldet til Kielfreden (1660-1814)
10. Embetsmannsstaten (1814-1884)
11. Unionen går i oppløsning (1884-1905)
12. Fra venstrestat til kriseforlik (1905-1940)
13. Krig og okkupasjon (1940-1945)
14. Arbeiderpartistaten (1945-1970)
15. Nyeste tid (1970- )

--Tokle 11. mar 2006 kl.18:08 (UTC)

Det her ser bra ut det, men jeg mener at middelalderen i Norge bør deles inn. Mitt forslag er å dele inn perioden 1066- c. 1177(til Kong Sverre) som Tidlig middelalder, 1177-1319 som Høymiddelalderen (også betegnet som Norges storhetstid), og til slutt 1319-1537 som senmiddelalderen. -mariule 13. mar 2006 kl.21:25 (UTC)

• Støtter tredelingen av middelalderen, jobber selv med artikkelen Skottland i høymiddelalderen, så det ville være praktisk at Norges historie er inndelt tilsvarende. --Finn Bjørklid 19. mar 2006 kl.13:29 (UTC)

Da er det vel bedre å avslutte «tidlig middelalder» med slaget ved Fimreite i 1184, siden denne hendelsen markerer Sverres opphøyelse til kongemakt og ikke bare kongenavn, som han fikk i 1177. --Tokle 18. mar 2006 kl.15:33 (UTC)

Yes. Det høres greit ut. mariule 18. mar 2006 kl.15:52 (UTC)

"Nyeste tid" burde kanskje hatt en tittel med olje i? --Torstein 18. mar 2006 kl.16:25 (UTC)

Som f.eks. «Oljefunn og økonomisk vekst»? --Tokle 18. mar 2006 kl.17:12 (UTC)

Enig. mariule 18. mar 2006 kl.17:54 (UTC)

Den økonomiske veksten var 1 prosentpoeng større i BNP/person i den mellom krigen og oljekrisa! H@r@ld (Diskusjon|Bidrag|E-post)

Jeg støtter inndelingen som er foreslått med middelalderen. Jeg lurer likevel på om det er noen oppslutning om å kunne problematisere forskjellige temaer under de forskjellige periodene?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av olekrisa (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Legge til ny seksjon for industrialiseringen?

Kan vi ha en seksjon for industrialiseringen? Og kan vi forandre seksjon "Fra venstrestat til kriseforlik" til "Paripolitikk og krisetid" og legge til en seksjon om "Norge under 1.VK"? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Zeropiel (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg synes det høres ut som gode forslag, ikke minst fordi det er med på å utvide perspektivet fra politisk historie til sosial og økonomisk historie. Men en slik strukturendring i en såpass viktig artikkel som denne (som også bør gjenspeiles i Mal:Norges historie!!) bør etter min mening drøftes noen dager med bidrag fra flere.

Jeg tror at den nye seksjonen «Industrialiseringen av Norge 1850-1910» (evt andre årstall, jeg skal ikke være påståelig) kan legges inn ved siden av og på tvers av de bestående periodeavsnittene. da tydeliggjør vi at det avsnittet har et annet fokus.

Å skifte navn på nåværende seksjon 12 burde være ukontroversielt? Men jeg vil gjerne høre fleres mening. Mvh --MHaugen 21. mai 2007 kl. 12:50 (CEST)

Siden WP har så god plass, vil det vel la seg gjøre å skrive en ultrakort versjon, en lengre, og et mylder av utfyllende med alle de tingene noen savner, og samle lenkene. Da kan vi få andre perspektiver eller alternative inndelinger som en del av det samlede tilbudet uten at det går for mye energi til diskusjoner om slike ting. Det blir jo da viktig med kilder og henvisninger. Jeg tror for eksempel at vi kan trenge et essaysammendrag om kvinnenes stilling i sagatiden (Gammelt gym-pensum) og ett om norrøne æresbegreper (nokså like enkelte vi i dag ikke helt takler) som en del av bakgrunnsmaterialet - og der er litteratur - ellers ville undertegnede vært lykkelig uvitende i dag. Men prøv å unngå at ALT skal inn i en artikkel. Danskenes om Danmarks historie pent videreført i vår norske utgave er lang nok slik. Husk på oss som bare skal lese.--Bjørn som tegner 21. mai 2007 kl. 14:40 (CEST)

Artikkelen Norges Historie virker ved første øyekast skuffende kort, men den inneholder mange blå lenker. En kort artikkel gir overblikk og kontinuitet. De blå lenkene gir dybdedykk og tilleggstoff. Industrialiseringen er i mine øyne en ytterst interessant tidsperiode. Det går nesten ikke an å reise rundt i landet vårt uten å treffe på rester etter den fantasi, pågangsmot og vilje til å lykkes med å skape virksomhet og inntekter som skapte en fasettert og mangesidig småindustri i distriktsnorge. Jeg husker alle krambodene rundt om som var fulle av produkter fra mer eller mindre lokal eller regional småinsustri. Det kunne være landbruksredskaper som økser, ljåer, river, vassåk og tresko.

Der var verkstedsindustri som bygget semidieslmotorer til fremdrift av fiskfartøy og fritidsbåter en rekke steder langs kysten. Det fantes også steinbrudd hvor man brøt frem og bearbeidet råmateriale til slipesteiner. Vi finner mange steder rundt om rester etter kalkovner til brenning av kalk. En stolsnekker i Budal i Sør-Trøndelag viste meg sitt velutstyret verksted. Her manglet ingenting av høvler stemjern, tappe- og dreieutstyr. Han kunne fortelle at far hans hadde laget hvert smitt og smule selv.

Bygden Brandal på Hareidlandet sørvest av Ålesund hadde bygget opp en omfattende næring og industrivirksomhet som var bygget på ishavsfangst. Bygden har i dag en rekke gamle idustribygninger med en omskiftende historie nå som håper på nytt liv og virksomhet. I Tresfjorden i Romsdal ble der bygget doryer til vår fiskerflåte. Jeg tror der over tid var så mange som 100 båtbyggerier. Et at dem bygget en pr. dag. Langs hele kysten var der fiskeforedlingsindustri med en hektisk virksomhet: Tørrfiskproduksjon, nedlegging av sild i tønner, hermetikkindustri for ansjos og sardiner osv. Slippene var et vanlig trekk over alt på kysten. Der ble fiskeflåten vedlikeholdt. Skøytene ble dradd på land, bunnsmørt under vannlinjen og noen strøk med trekkfastolje over. Så var det rett på sjøen igjen. Store notheng og barkeanlegg hørte med til dette kystbildet.

Nå er det for det meste bare tause rester etter dette, forfalne bygninger, rester av kaianlegg osv. Her er et felt hvor nær sagt enhver kan bidra med billedstoff og historisk materiale fra hjemstedet. Det er vel knapt nok noen som ikke har vitnesbyrd om denne tiden på hjemstedet, som man kan viderebringe til Wikipedia.

For en tid siden satte jeg elever i gang med å samle stoff og bilder om en utlending som slo seg ned i Sykkylven på Sunnmøre og startet sementfabrikk og bygging av murhus. Ingen enkeltperson har har satt slik preg på landskapet på Sunnmøre som Heinrich Schmidt. Elevenes arbeid ble tilpasset og presentert i Wikipedia http://no.wikipedia.org/wiki/Heinrich_Schmidt. Det går an. Eksempel til etterfølgelse?--Frode Inge Helland 21. mai 2007 kl. 18:07 (CEST)

Da har jeg lagt til rette for avsnittet Industrialiseringen i Norge (1850–1900), både i hovedartikkelen og i malen.

Jeg har samtidig lagt inn artikkelen Unionsoppløsningen i malen.

Samtidig skiftet jeg navn på avsnittet (1884–1905), fra Unionen går i oppløsning til Framveksten av det norske.

Det ble mye justert på én gang. Rettelser aksepteres lett. --MHaugen 22. mai 2007 kl. 15:56 (CEST)

Historie = Konger og kriger?

De fleste artiklene i denne serien forfekter (pr. mars 2006) en gammeldags og snever historieoppfatning, nemlig at Norges historie først og fremst er historien om Norges konger. De siste 30 års historieforkning har heller fokusert faktorer som befolkningsutvikling, økonomi, kultur, handel, lokale maktinstitusjoner, religiøse forestillinger m.m. Å kalle en serie med kongebiografier "Norges historie" fører til at fremstillingene i denne kategorien (dessverre) mer minner om en gymnaslærebok fra 1950-tallet enn en moderne faghistorisk fremstilling. 99,9% av folk var ikke konger!

Et annet gjennomgående problem med artikler i denne kategorien er ukritisk gjengivelse av legender og sagn fra sagaer. De siste 200 års historieforskning har nitid gransket denne litteraturen for å sortere hva som er myter, hva som er politisk propaganda, skryt, og hva som trolig er sant. Men her på Wikipedia overses denne forskningen og en skriver ukritisk av Snorre, uten å tenke på at han skrev sin litteratur ofte 300 år etter begivenhetene han skildrer(!). Sagaene er spennende litteratur som har tålt 800 års aldring. Men de blander facts og fiksjon og er skrevet etter prinsippet om at "overdrivelse fremmer forståelse".

Her må det skrives om :-) Bruker:H@r@ld

Flott utgangspunkt! Det er bare å gå igang med å utbedre artiklene. --Tokle 3. apr 2006 kl.13:24 (UTC)

Er enig i H@r@lds historiesyn, men norgeshistorie er en ting og en kongebiografi en annen ting. Men jeg støtter at kongebiografien må være noe mer enn å skrive av Snorre. Kongen representerer også en tidsepoke, og biografien bør gjenspeile denne. --Finn Bjørklid 3. apr 2006 kl.23:10 (UTC)

Unøyaktigheter

Tidligere i dag sto følgende å lese i artikkelen: «Økonomisk bar perioden preg av kontinuerlig sterk årlig vekst på 3% i hele Vest-Europa helt frem til oljekrisen på midten av 1970-tallet. Veksten førte til at arbeidsløshet og allmenn fattigdom opphørte.» (Min utheving.) Så grove unøyaktigheter og forenklinger kan ikke et seriøst leksikon være bekjent av. Zerblatt 1. jun 2006 kl.22:47 (UTC)

Utsagnet "Veksten førte til at arbeidsløshet og allmenn fattigdom opphørte"er en en så korrekt og dekkende karakteristikk av økonomien som plassen tillater. Du må huske at folk hadde i minnet i denne perioden var mellomkrigstiden da ledigheten blant industriarbeidere flere ganger nådde 20%, og 40% av fagorganiserte. [Ola Honningdal Grytten sier om perioden]: "The years from 1950 to 1973 are often called the golden era of the Norwegian economy. GDP per capita showed an annual growth rate of 3.3 percent. Foreign trade stepped up even more, unemployment barely existed and the inflation rate was stable." H@r@ld 1. jun 2006 kl.23:02 (UTC)

Historie/forhistorie

Bør ikke den delen av artikkelen som omhandler perioden fra steinalderen til jernalderen egentlig være en egen artikkel (for eksempel Norges forhistorie? Artikkelen omhandler jo Norges historie, altså den perioden fra hvor vi har et skriftspråk. Grumpy444grumpy 14. jun 2006 kl.07:39 (UTC)

Enig. Bør avgrense til historiske tid (=> 900AD) Ellers kunne en kunne jo begynt med "Norges" geologiske historie i prekambriumtiden liksågodt :-)

Det er vel historien til det geografiske området som vi i dag kaller Norge vi skriver om i denne artikkelen. Og den historien er basert på historiske kilder som ikke nødvendigvis bare er skriftlige kilder. Historikere er stadig nødt til å basere sine fremstillinger på arkeologi, geografi og andre naturvitenskaper. Et skille mellom førhistorisk tid og historisk tid er derfor et kunstig skille. Det måtte i tilfelle være Norges (første) samling til ett rike som var skillelinjen mellom forhistorien og historien, men det er også et kunstig skille.

Av de vel 10.000 det har bodd mennesker i det som i dag er Norge har det vært steinalder i mer enn halve tida. Denne steinalderen inndeles ofte i to perioder, den eldste har jakt og fiske som viktigste næringsgrunnlag, den yngste er etter innføring av jordbruk og husdyrhold. Jegersteinalder og jordbrukssteinalder er begreper som kan brukes for å karakterisere de to periodene. krg 7. sep 2007 kl. 20:40 (CEST)

Historie = Tid med skriftlige kilder

Forhistorie = Tidsperiode da det kun finnes arkeologiske kilder

På ingen måte et "kunstig skille". Hva en kan vite om fortida, og måten en kommer fra til kunnskap om den er vidt forskjellig om en baserer seg på arkeologiske ikke skriftlige kilder. H@r@ld 9. sep 2007 kl. 14:50 (CEST)

Det er vel et litt snevert historiesyn, å hevde at historie kun skal baseres på skriftlige kilder. P.A. Munch, for eksempel, mente jo at samene ikke hadde en historie, nettopp ut fra dette resonnementet, men i dag må dette iallfall ansees som et svært kontroversielt standpunkt.Barend 23. jun 2008 kl. 18:20 (CEST)

Et snevert og alderdommelig historiesyn som ikke norsk W kan være bekjent av. Historie er ikke det samme som historier, det er noe annet. Derfor er det slik at av historiske kilder er skriftlige kilder bare en type kilder. En artikkel om Norges historie må først og fremst være basert på fremstillinger av emnet fra historikere og historiske fagforfattere, ikke på wikifolkets egne tolkinger og utvalg av skriftlige kilder. krg 24. jun 2008 kl. 23:03 (CEST)

Omskrivning fra bunnen av?

Artikkelen er ikke spesielt god, og den har ligget brakk noen år nå. Jeg synes den er såpass svak at man gjerne kunne ha brukt tid på å skrive en ny en fra bunnen av.

Jeg har sett over pensumslistene for det første året av UiOs historiestudium, og flertallet av de oppførte bøkene finnes faktisk på bokhylla.no:

• (no) Norsk historie 800-1300 : frå høvdingmakt til konge- og kyrkjemakt / Jón Viðar Sigurðsson
• (no) Norsk historie 1300-1625 : eit rike tek form / Geir Atle Ersland og Hilde Sandvik
• (no) Norsk historie 1625-1814 : vegar til sjølvstende / Ståle Dyrvik
• (no) Norsk historie 1814-1860 : frå standssamfunn mot klassesamfunn / Tore Pryser
• (no) Norsk historie 1860-1914 : eit bondesamfunn i oppbrot / Jostein Nerbøvik
• (no) Norsk historie 1914-2000 : industrisamfunnet - frå vokstervisse til framtidstvil / Berge Furre
• (no) Norsk historie I : 750-1537 / Ole Georg Moseng et al.
• (no) Utsikt over Norges historie : tidsrommet 1814-ca.1860, tidsrommet ca. 1850-1884 / Jens Arup Seip
• (no) Grunntrekk i norsk historie : fra vikingtid til våre dager / Rolf Danielsen

Her er det i alle fall nok av gode bøker å basere vår artikkel på. Mvh. Kjetil_r 29. jul 2010 kl. 14:00 (CEST)

Enig. Har ønsket å gjøre det samme i fem år. Selv om artikkelen har mye ok innhold når det gjelder enkeltsetninger, er artikkelen som helhet et sammenrask uten annet overordnet perspektiv enn kronologien. Tidligere har tilsvarende SNL-artikkel ofte vært på dette leksikonets besøkstoppliste. Historieartikler har (særlig på engelsk WP) en tendens til å svulme opp på vikingtid, kongestoff og Andre verdenskrigshistorie, men denne artikkelen har ikke engang blitt "beæret" med en slik forringelse. H@r@ld 29. jul 2010 kl. 17:10 (CEST)

Og hva skal til for at du realiserer det fem år gamle ønsket? Litt oppbacking fra meg? Vi kan skrive en ny artikkel på Diskusjon:Norges_historie/kladd, og f.eks. ha som mål at den skal ha UA-status innen nyttår. Tror også vi skal klare å unngå at artikkelen blir en «gymnaslærebok fra 1950-tallet» (som du skrev over her). Mvh. Kjetil_r 29. jul 2010 kl. 17:50 (CEST)

Nuvel, selv om du heller prioriterer andre ting i denne omgang tenkte jeg at jeg fikk begynne så smått. Jeg skal sørge for å pinge deg med småjevne mellomrom for å spørre om tilbakemeldinger. :-) Kjetil_r 11. aug 2010 kl. 00:26 (CEST)