Diskusjon:Laplace-ligningen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bestemt form i tittel?[rediger kilde]

Hei Mewasul, jeg oppdaget tilfeldigvis her og andre steder at du har forandret overskrifter fra ubestemt til bestemt form. Du henviser til at det er vanlig i slike sammenhenger. Det overrasker meg, jeg trodde at WPs stilmanual anbefaler bruk ubestemte former. Det har jeg selv nå i lengre tid gjort og til og med forandret tidligere bestemte former som for ex Dirac-ligningen til Dirac-ligning. Den viktigste grunnen er at det eksisterer vanligvis ikke bare en Laplace-ligning eller Dirac-ligning. Det er mange forskjellige, avhengig av hvor mange dimensjoner de tilsvarende feltene befinner seg i og hvilke koordinater man velger å bruke. I tillegg er det litt omstendelig å lenke til Laplace-ligningen, når det er snakk om en litt annen ligning.

Dette må vi bli enig om. Hvis ikke, må det være andre i WP-hierarkiet som vet hva som anbefales. På engelske og tyske versjoner synes ubestemte former å bli benyttet. Det var også vanlig i gamle leksika som eksisterte på papir.

En litt annen sak er at jeg synes å huske at du for en stund siden foretok noen merkelig forandringer av forskjellige kategorier på sider som omhandlet fysikk og matematikk. Hvis det stemmer, har vi visst forskjellig mening om hva som fungerer best. Phidus (diskusjon) 6. jun. 2020 kl. 13:10 (CEST)[svar]

Hei Phidus, vi kan gjerne bli enige om dette. Jeg tenkte nok ikke først og fremst på hva som var vanlig på Wikipedia, men at «Laplace-ligningen» konsekvent brukes i bestemt form i f.eks. denne artikkelen, og forøvrig også i tekster jeg ellers har lest om dette på norsk. Hvis man googler får man også flest treff på denne formen. Dessuten bør det, slik jeg ser det, være samsvar mellom tittel og oppslagsord. Så hvis vi flytter til ubestemt form entall bør innledningen være En Laplace-operator er en operator ....
Jeg ville også skrevet Laplace-operatoren, Poisson-ligingen, Dirac-ligningen, Nabla-operatoren, Hessematrisen, Helmholtz-ligningen, London-ligningen, Navier-Stokes-ligningene, Schrödinger-ligningen, adveksjonsligningen, varmeligningen, bølgeligningen, transportligningen, osv. I sammenligning med andre språk ser jeg gjerne på svensk, som er likere norsk enn tysk og engelsk, og hvor de også bruker bestemt form.
Jeg har ikke en veldig sterk mening om dette, og mest enig med deg i at det er fint om vi gjør det likt. Kanskje det helst er et spørsmål å stille på Torget, så får flere sett på det? Tilsvarende lurer jeg også på f.eks. Banachrom vs Banach-rom (kanskje vs. banachrom, med liten bokstav, i løpende tekst), samt f.eks. formen Schrödinger-ligning(en) vs Schrödingers ligning, her er jeg heller ikke sikker på hva som er best, men tenker vi burde gjøre det konsekvent.
Det er forøvrig ikke såå hyggelig å få beskjed om at jeg «foretok noen merkelig forandringer», jeg vet ikke hvilke du viser til, men det må jo ha vært i beste mening. Så spør meg gjerne om spesifikke tilfeller istedenfor å si dette generelt. Mewasul (diskusjon) 6. jun. 2020 kl. 13:53 (CEST)[svar]
Hei Mewasul, takk for rask respons! Enig at dette må vi komme til enighet om. Du kan gjerne legge spørsmålet frem på Torget. Eneste punkt hvor jeg er litt enig med deg, gjelder samsvar mellom tittel og oppslagsord, men det er ikke noe stort problem. Den viktigste grunnen slik jeg ser det, er at når du skriver bølgeligningen, får leseren inntrykk av at der er kun en bølgeligning, mens det i virkeligheten er et uttall. Eksempel på noen kan du se på bølgeligning. Hva som benyttes på svensk, finner jeg mindre viktig enn hva som har vært og er vanlig på norsk.
En litt annen sak er titler med egennavn. Der har jeg prøvd å være konsekvent ved å skrive de med stor bokstav samtidig som egennavnet skilles med bindestrek fra resten av ordet, f ex Lie-gruppe. Derfor ville jeg ha skrevet Banach-rom eller Helmholtz-ligning. Likedan er Schrödingers ligning likså godt som Schrödinger-ligning, det blir en smaksak. Derimot når egennavnet benyttes i et adjektiv, skriver jeg det med liten bokstav som newtonsk fysikk. Siden nabla-operator skrev jeg selv en gang, men her ville også nablaoperator være ok På samme måte som jeg synes gammastråling er ok og ikke insisterer på gamma-stråling.
Når det gjelder hva jeg svakt husker av endringer av kategorier, synes jeg å huske at du forandret flere til helt nye som i praksis kun inneholdt tema på selve siden og med samme navn. Men en kategori skal jo være en samling av artikler rundt lignende tema. Et eksempel var insidensgeometri hvor du laget en ny kategori med samme navn. Nå ser jeg at du har fjernet denne og angitt geometri som kategori som vel var den opprinnelige. Det var bra! Phidus (diskusjon) 6. jun. 2020 kl. 16:18 (CEST)[svar]
Hvis det blir opp til meg å legge det frem på Torget, tror jeg at jeg må la det vente litt – har litt mange frister denne måneden. :) Juli er lettere. Mewasul (diskusjon) 6. jun. 2020 kl. 16:25 (CEST)[svar]
Ellers har jeg også prøvd konsekvent egennavn-ord med bindestrek, se f.eks. Sobolev-rom, Hölder-rom, så da kan vi godt lande på det. Har også hatt lyst til å flytte Banachrom til Banach-rom og Hilbertrom til Hilbert-rom uten å gjennomføre enda. Mewasul (diskusjon) 6. jun. 2020 kl. 16:28 (CEST)[svar]
Ja, det gleder meg Mewasul at vi er enige om egennavn i titler! Det fortsetter vi med! Når det gjelder bestemte former i titler, var jeg tilfeldigvis i dag innom noen svenske sider om relativitetsteori. Der heter det relativitetsteori og inertialsystem. Det heter også foreløbig inertialsystem hos hos, men derimot står det nå relativitetsteorien. Og dette på tross av at to relativitetsteorier omtales, den spesielle og den generelle. Jeg synes det er ulogisk og vil fortsette med å bruke ubestemte former. Phidus (diskusjon) 7. jun. 2020 kl. 17:14 (CEST)[svar]