Diskusjon:Konsekvenser av global oppvarming

Konsekvenser av global oppvarming er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.

--M O Haugen (diskusjon) 5. jan. 2019 kl. 08:59 (CET)[svar]

Konsekvenser av global oppvarming har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 17, 2019.

Konfidensnivå.[rediger kilde]

Det gjelder ordvalg for konfidensnivå, der artikkelen opprinnelig benyttet oversettelsen "veldig sannsynlig" og "veldig sannsynlig" for engelsk "very likely" og "very unlikely": Jeg har ikke funnet en norsk kilde, og har heller ikke lett særlig godt, men ut fra ord som benyttes i tilsvarende sammenhenger så vil jeg tro at "very" heller bør oversettes med "svært" eller "meget". Jeg byttet ute med "svært" i en tabell, men ikke i selve teksten, der står det fortsatt "Konfidensnivå er uttrykt ved hjelp av fem klasser; veldig lav, lav, medium, høy og veldig høy, og satt i parentes i slutten av setningen." Om det finnes norske kilder som omtaler disse nivåene, så bør ordvalget der følges. Vennlig hilsen, – Ordensherre (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 19:53 (CEST)[svar]

Tidligere Cicero-ansatt Andreas Tjernshaugen brukte svært usannsynlig og sannsynlig i en norsk oversettelse av IPCCs 3. rapport i 2004 [1] Sam Vimes (diskusjon) 6. jun. 2018 kl. 20:14 (CEST)[svar]

Hei Ordensherre, på denne siden kan en redigert versjone av synteserapporten lastes ned på norsk: Synteserapport miljodirektoratet. Imidlertid er den oversiktlige tabellen over begrepene over konfidens og sikkerhet ikke med. Imidlertid er begrepene satt inn i parantes gjennom hele rapporten, slik at det er mulig å finne ut av hva som er brukt som norske termer. Jeg har holdt på så mye med denne artikkelen i vinter og vår, at nå «orker» jeg ikke mer på en stund. Om du har lyst til å gå gjennom dette er det veldig fint. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 7. jun. 2018 kl. 18:16 (CEST)[svar]

Hei igjen Ordensherre og Sam Vimes, på tide å ta fatt på dette igjen. Den omtalte norske oversettelsen har en fotnote som lyder:

«Hvert funn er basert på en vurdering av vitenskapelig belegg og faglig enighet. I mange tilfeller er utsagnene gitt en bestemt faglig sikkerhet basert på en kombinasjon av vitenskapelig belegg og faglig enighet. Betegnelsene som brukes for vitenskapelig belegg er: begrenset, middels eller robust. For faglig enighet brukes: lav, middels eller høy. Grad av faglig sikkerhet uttrykkes med fem verdier: svært lav, lav, middels, høy og svært høy, og skrives i kursiv, f.eks. middels faglig sikkerhet.

Følgende betegnelser er brukt for å vise vurdering av sannsynlighetsgrad av et utfall eller resultat: nærmest sikkert 99–100 %, sannsynlighet, svært sannsynlig 90–100 %, sannsynlig 66–100 %, omtrent like sannsynlig som usannsynlig 33–66 %, usannsynlig 0–33 %, svært usannsynlig 0–10 %, usedvanlig usannsynlig 0–1 %.

Tilleggsbegrep: (ekstremt sannsynlig: 95–100 %, mer sannsynlig enn usannsynlig >50–100 %, mer usannsynlig enn sannsynlig 0–<50 % og ekstremt usannsynlig 0–5 %) kan også brukes når det passer. Vurdert sannsynlighetsnivå er skrevet i kursiv, f.eks. svært sannsynlig (mer informasjon om dette finnes i retningslinjer for usikkerhet, 2010, IPCC).»

Så da er vel ikke dette noe mer å diskutere? Jeg legger inn disse termene i artikkelen. Legg forøvrig merke til at konfidensnivå uttrykt ved hjelp av de fem klassene; veldig lav, lav, medium, høy og veldig høy, ikke er omtalt i den norske oversettelsen.

Som dere også kan se av diskusjonen lenger ned så har vi drøftet oppdeling av artikkelen. Se gjerne på dette og kommenter om dere har tanker. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. nov. 2018 kl. 18:55 (CET)[svar]

@Frankemann: Hvis de fem klassene ikke er omtalt i den norske oversettelsen, er det kanskje bedre å oversette 'medium confidence' med 'middels konfidens', all den tid middels er brukt for bevis og belegg? Sam Vimes (diskusjon) 16. des. 2018 kl. 12:07 (CET)[svar]

@Sam Vimes:, vel altså min tanke var at det skulle bli lettere å skille begrepene (større lesbarhet) om teksten veksler litt på ordene. Dermed valgte jeg «medium konfidens». Men ingen viking kjepphest for meg. Håper du har tid til å lese gjennom artikkelen (og være med på nominasjonsprosessen), det virker som om dette er et tema innenfor din interessesfære. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 16. des. 2018 kl. 20:44 (CET)[svar]

Jeg tok meg den frihet å endre dette vha. søk-og-erstatt. Sam Vimes (diskusjon) 21. des. 2018 kl. 12:57 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Konsekvenser av global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jun. 2018 kl. 00:00 (CEST)[svar]

Mulig oppdeling av artikkelen[rediger kilde]

Hei M O Haugen og Ulf Larsen, jeg tyr til dere for diskusjoner før nominering av artikler. M O Haugen har jo titt og ofte påpekt at lange artikler ikke gjør lesbarheten særlig enkel. Jeg har selv lest denne hjelpeartikkelen Article size på engelsk WP. Ut fra veiledningen er Konsekvenser av global oppvarming på 224 190 bytes i kategorien «Almost certainly should be divided». Jeg mener at passe deling vil være at alt stoffet fra og med kap 1 Observerte endringer av fysiske systemer til og med kap 6 Forventede fremtidige endringer i biologiske systemer klippes ut og danner en ny artikkel. Den nye artikkelen vil være en norsk versjon av artikkelen Physical impacts of climate change som på norsk kan få tittelen Fysiske konsekvenser av global oppvarming. Er dere enige i denne tittelen?

Det bør på sikt også skrives norske versjoner av Effects of global warming on humans, Climate change and agriculture og Effects of global warming on human health, Climate change mitigation og Climate change adaptation, samt flere andre. Disse vil dermed danne en serie av underartikler til Konsekvenser av global oppvarming. Eventuelt kan de tre første slås sammen til en artikkel med tittel Konsekvenser av global oppvarming på menneskelige systemer.

Det som tas ut av denne overordnede artikkelen redigeres og kuttes ned nokså mye før dette settes tilbake til gjeldende artikkel. Da blir denne artikkelen i alle fall ikke så overveldende stor som den er nå. En annen utfordring er at klimapanelets siste rapport med de svært pessimistiske utsiktene til å kunne greie 1,5 °C-målet også må inkluderes. Muligens også dette temaet fortjener egen artikkel? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 12:29 (CET)[svar]

Jeg er usikker på om oppdeling er veien å gå. Så lenge en artikkel har en god og passe kort ingress, synes jeg lengden ikke er så viktig. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 20:25 (CET)[svar]

Et argument som underbygger ditt syn, Ulf, er at dette er en minst like kompleks materie som Første verdenskrig, en artikkelen nylig nominert til UA selv om den er betydelig større enn denne. Et argument for å dele opp er at knapt noe menneske greier alt dette i en sammenhengende leseøkt. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 20:55 (CET)[svar]

@Frankemann: jeg er enig med det i at dette bør deles opp. Jeg vil endog anbefale det sterkt. Det er stadig vanskeligere å se for seg hvem som skal være målgruppe for mammutartiklene våre, all den tid folk leser Wikipedia på stadig mindre skjermer.

Jeg tror det er to hensyn å ta. Dels virker artikkelens nåværende struktur å være en god disposisjon: Observerte konsekvenser av global oppvarming, Forventede konsekvenser av global oppvarming, Forventede økonomiske og sosiale konsekvenser av global oppvarming, og kanskje et par til. Det andre hensynet er hvordan dette stoffet er strukturert på en:wp og andre store språkversjoner - dvs hva man kan få til av interwiki. Uansett valg bør denne artikkelen beholdes som en noenlunde kort oversiktsartikkel på max 25000 tegn.

Jeg er halvt skeptisk til bruken av «fysiske» i artikkeltitlene. Jeg er vant til å bruke ordet fysisk i tre sammenhenger: faget fysikk, menneskers fysiologi, og nå etterhvert som motsetning til skypemøter: fysiske møter. Å bruke fysisk i betydningen i naturgeografi kontra i samfunnsgeografi er jeg fremmed for. Jeg vil heller anbefale at vi bruker artikkeltitler hvor presiseringen «på den fysiske verden» blir underforstått; heller Observerte konsekvenser av global oppvarming enn Observerte konsekvenser på den fysiske verden av global oppvarming. Men her kan det hende at jeg tar feil, og at dette bare er et nytt fagfelt og ny begrepsbruk for meg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. nov. 2018 kl. 23:23 (CET)[svar]

@Orland: Takker for kommentarer! Først av alt vil jeg poengtere at artikkelen grovt sett har tre hoveddeler:

Konsekvenser for fysiske systemer (hovedsakelig atmosfære og hav)
Konsekvenser for biologiske systemer (den levende naturen)
Konsekvenser for menneskelige systemer, benevnt politiske, økonomiske og sosiale konsekvenser

Hver av disse igjen består av observerte endringer og forventede endringer, samt ulike underkapitler. Å dele opp fysiske systemer i to artikler mener jeg blir for mye, altså ikke Observerte konsekvenser av klimaendringer (i fysiske systemer) og konsekvenser av forventede klimaendringer (i fysiske systemer).

Jeg vil si at jeg finner støtte for forslaget Fysiske konsekvenser av global oppvarming i denne ordbokartikkelen fysiske, mening nr 1: «som har konkret, håndgripelig eksistens som kan oppfattes av sansene». Denne artikkelen viser ved eksempler bruk av ordet fysisk som stemmer med min oppfatning av ordet, som jeg bruker det både profesjonelt og i privatlivet. Litt googling gir delvis støtte for at ordet fysisk brukes i denne sammenhengen, men side konsekvensene på biologiske- og menneskelige systemer så langt ikke er så klare, virker sammen med mange andre faktorer og så langt ikke er så store, har jeg inntrykk av at det er mer eller mindre underforstått at det er det fysiske miljøet som oftest omtales og menes. Jeg tror derfor at Fysiske konsekvenser av global oppvarming er presist og riktig, men mulig at få vil søke på nettopp det via f.eks. Google. Er det noen andre ord-interesserte som kan dras inn i denne diskusjonen mon tro? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 12. nov. 2018 kl. 19:32 (CET)[svar]

@Frankemann: jeg ser at du jobber godt og grundig, og har ikke så mye å tilføre på språkvalg. Men vil minne om at strukturen i og oppdelingen av artikkelen også må være forankret i gode kilder. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 00:20 (CET)[svar]

@Orland: @Ulflarsen: Vel, jeg har ikke kommet på struktur og oppdeling sånn helt av meg selv. Ser vi på klimapanelets rapporter er hovedinndelingen:

Working Groups I - Physical sciense Basis
Working Groups II - Impacts, Adaptation, and Vulnerability
Working Groups III - Mitigation of Climate Change

Hver av disse kommer med hver sin rapport, og inndelingen i hver av dem er nokså forskjellige. Kanskje derfor mest interessant å se på synteserapporten som sammenfatter alt som står i de tre hovedrapportene. Der er inndelingen i disse kapitlene:

Observerte endringer og deres årsaker
Fremtidige klimaendringer, risiker og konsekvenser
Fremtidige veger mot tilpassing, begrensning og bærekraftig utvikling
Tilpasning og begrensing

Den delingen jeg mener er mest fornuftig for konsekvenser (med hovedartikkelen Konsekvenser av global oppvarming) er altså:

Fysiske konsekvenser av global oppvarming
Biologiske konsekvenser av global oppvarming
Konsekvenser for ressurstilgang av global oppvarming eller Sosiale konsekvenser av global oppvarming eller Menneskelige konsekvenser av global oppvarming (Usikker på titler, men lenge til jeg kommer til å skrive denne tror jeg.)

Dette er sterkt inspirert av en inndeling bl.a. i figurene på side 50 og 65 i Synteserapporten fra 2014. Jeg mener at disse tre hovedinndelingene samsvarer med måten stoffet om konsekvenser er fremlagt på i rapportene fra klimapanelet. Selv om klimapanelet ikke har en veldig streng inndeling på denne måten, er dette en av måtene kapitler og avsnitt er organisert innenfor. Klimapanelet skriver tross alt artikler på mange hundre sider, og kan ta seg andre friheter enn ett leksikon. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. nov. 2018 kl. 19:15 (CET)[svar]

Diskusjon om utkast til nedkortet versjon av Konsekvenser av global oppvarming[rediger kilde]

Hei M O Haugen og Ulf Larsen, håper dere har tid til litt diskusjon før nominering. Som dere kan se av kladdesiden har jeg redusert artikkelen fra 224 521 til 162 189 bytes. Dette er gjort både ved å kutte mange avsnitt i kapitlene om fysiske endringer, samt brukt ostehøvelmetoden på det resterende. Noe har jeg omformulert, men ikke systematisk og ikke så mye. Tror det må være akseptabelt, det var i alle fall slik jeg gjorde med Lofotfisket da jeg skilte ut Lofotfiskets historie.

Nå lurer jeg også på om artikkelen Sosiale konsekvenser av global oppvarming like godt kan skapes nå? Den vil i så fall baseres på kapittelet Forventede fremtidige politiske, økonomiske og sosiale konsekvenser fra denne artikkelen, og den opprinnelige teksten kuttes ned en hel del.

Så tenker jeg at den aller siste rapporten fra IPCC på en eller annen måte inkluderes i alle disse artiklene. Av den grunn er det formålstjenlig at Konsekvenser av global oppvarming er redusert, siden en hel del av dette stoffet må inn i den.

Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. nov. 2018 kl. 22:10 (CET)[svar]

Jeg mener artikkelen bør stå som den er, dvs. ikke splittes opp. Hvis den deles så må en leser bruke flere artikler på å få med seg noe som jeg mener henger såpass tett sammen at det utgjør en naturlig enhet. At artikkelen er lang ser jeg ikke på som noe problem, så lenge ingressen gir en god oversikt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. nov. 2018 kl. 09:04 (CET)[svar]

Hei Ulf Larsen, din mening er mottatt. Jeg er lettere ambivalent, men ser også fordeler. Lofotfisket ble jo delt, slik at Lofotfiskets historie oppstod som en egen artikkel. Det mener jeg ble en god løsning. Imidlertid har jeg sett at temaer på engelsk WP er delt opp i mange underartikler på måter som virker nokså søkt. Jeg ser noen fordeler med å la Konsekvenser av global oppvarming være hovedartikkel til tre underartikler:

Dette temaet vil sannsynligvis endres så mye i kommende år at mye omskrivning blir nødvendig. Dermed kan det være greit at hovedartikkelen ikke trenger hyppig totaloverhaling. Den vil være mer oppsummerende, dermed vil også informasjonen holde seg lengre. Da har vi i det minste hovedartikkelen (som de fleste leser) med noen års holdbarhetsdato.
De underliggende kapitlene om biologiske- og sosiale konsekvenser tror jeg kan trenge en utvidelse, dermed blir hovedartikkelen enda mye lengre enn den er nå.
Jeg vete lite om hvordan folk leser, men tipper at mange vil tenke at en encyklopedisk artikkel er noe som kan og bør leses i løpet av noen få timer. Da henger en best med, og da bør teksten ikke gå for dypt ned i detaljer. Den som da vil studere mer kommer tilbake en annen dag for å lese videre i en underartikkel. Men som du hele tiden har påpekt, så er det nok trolig at kanskje 90 % av alle kun leser ingressen.

Tror jeg kommer til å dele artikkelen, etter planen. Tror også jeg kommer til å tilføye noe mer i underartiklene. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. nov. 2018 kl. 20:59 (CET)[svar]

Hei igjen M O Haugen og Ulf Larsen, jeg tror ikke jeg bør/greier å forkorte denne artikkelen særlig mer nå. Mye informasjon er flyttet over til underartiklene (Sosiale konsekvenser av global oppvarming og Fysiske konsekvenser av global oppvarming). En utfordring med dette er at forskningen og kunnskapen om temaet øker svært mye, og klimapanelets rapporter er meget arbeidskrevende å gå gjennom. Derfor tenker jeg at denne artikkelen (Konsekvenser av global oppvarming) ikke skal være så dyptpløyende at omfattende oppdatering, eller endog nyskrivning skal være nødvendig hvert åttende år. (Engelsk WP har ikke greid å oppdatere sine artikler etter at 5. hovedrapport ble utgitt i 2014). De andre underartiklene må muligens gjennomgå en slik nyskrivning, mulig neste gang blir når de sjette hovedrapportene utgis i 2022.

Jeg vurderer det altså slik at det ikke er nødvendig at denne artikkelen (Konsekvenser av global oppvarming) gjennomgås/nyskrives på grunnlag av rapporten Global Warming of 1.5 °C, men at underartiklene muligens enten får et suplerende sluttkapittel, eller at alt i underartikkelene gjennomgås. Har ikke bestemt meg enda.

Derfor lurer jeg rett og slett på om denne artikkelen er klar for nominering til AA- eller UA-status? (Jeg er vel ubeskjeden nok til å se for meg UA) Hva tror dere? Er desember en strategisk tid for en så stor artikkel for nominering, eller har wikipedianere bedre tid i januar? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. nov. 2018 kl. 20:45 (CET)[svar]

Etter en rask titt synes jeg artikkelen virker klar for AA/UA. Vanskelig å si hva som er strategisk rett mht. kandidatperiode, men om det er litt labert med innspill så kan en jo utvide kandidatperioden noe. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. nov. 2018 kl. 23:01 (CET)[svar]

Hei Ulf Larsen og M O Haugen, det eneste jeg ønsker å gjøre før en nominering er å skrive litt om på det aller siste avsnittet. Ønsker å få med noe setninger om konsekvenser at 1,5 kontra 2,0 °C oppvarming. Rapporten fra IPCC er på mange hundre sider, så det krever litt hjernevirksomhet å oppsummere dette i noen få setninger. Håper å få gjort sett på det i morgen ettermiddag. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 28. nov. 2018 kl. 20:32 (CET)[svar]

@Frankemann: lykke til med innspurten. Vi kan ikke ha noen dårligere ambisjon enn at vi skal bidra til å gi en god og relevant oppsummering av viktig stoff. Mvh M O Haugen (diskusjon) 28. nov. 2018 kl. 21:12 (CET)[svar]

@Orland: og @Ulflarsen: Har nå laget et avsluttende kapittel, korrekturlest og forkortet litt. Mener den er klar for en nominasjonsprosess nå. Kom gjerne med forslag til konkrete setninger eller avsnitt som kan forkortes eller fjernes. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 2. des. 2018 kl. 11:06 (CET)[svar]

@Orland:: Overført fra din diskusjonsside og besvart her:
Jeg tok en rask titt nå, og det lugget allerede i andre setning «… både for mennesker og miljø forventes store forandringer både for endringen som har skjedd, og de som forventes å komme.» Menes det «… både som følge av de endringene som allerede har skjedd, og som følge av de endringene som forventes å komme.»?

Har skrevet første setning anderledes slik at den ikke skal være så kronglete. Kjenner jeg Ulf Larsen så skal vi komme til å bearbeide og endre ingressen i flere omganger i en kandidatprosess. (Noe som jeg selvsakt mener er meget viktig å bruke ressurser på.) --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2018 kl. 09:12 (CET)[svar]

Her er i tillegg mindre merknader: 1. I avsnittet Konsekvenser_av_global_oppvarming#Forventede_fremtidige_effekter_på_menneskeskapte_systemer er det en nummerert punktliste. Finnes det en kilde til lista? Det ser ut til å være flere ulike referanser.

Ja, altså det er en tekst over flere sider i rapporten det er henvist til, i tillegg til en stor tabell. Har satt inn fotnoter med samme nummer slik at referansen går til alle disse sidene (59–62). --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2018 kl. 09:12 (CET)[svar]

2. Jeg ser at du flere steder bruker ulike referanser for etterfølgende sider i en bok. For min egen del foretrekker jeg å slå sammen henvisningene til samme kapittel i en bok til én samlereferanse; da blir det også tydeligere hvordan boka er disponert, og hva kapittelet heter. Men dette er antagelig mest en smakssak.

Altså så langt i min karriere her på WP har jeg henvist til sider fremfor kapitler. Jeg har erfart at om det blir kluss med referansene, eller jeg lurer på hvor jeg har ting fra, så er det greit at referansen dirigerer meg direkte til siden i boken der informasjonen står. --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2018 kl. 09:12 (CET)[svar]

3. I noen katalogiseringsregler / «referansestiler» anbefales det at man bruken formen Hartmann, Dennis, m.fl. (eller Hartmann, Dennis, et al.) hvis det er mer enn fire forfattere til en bok/artikkel. Jeg ser at du har brukt både den formen og den formen hvor alle navnene tas med. Jeg vil anbefale kortformen. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. des. 2018 kl. 23:07 (CET)[svar]

I Litteraturlisten har jeg vært konsekvent med å nevne opp alle forfatterne slik som det er skrevet i rapportene at det ønskes. I referansene til fotnotene er det bare første forfatter som er nevnt når det er mange. Nå har jeg gått gjennom alle slik at det står «Etternavn, Fornavn m.fl.:». Takker for relevante innspill! Tror den kan nomineres nå. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. des. 2018 kl. 09:12 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Konsekvenser av global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20181202202727/https://www.ipcc.ch/pdf/special-reports/sr15/sr15_headline_statements.pdf til http://www.ipcc.ch/pdf/special-reports/sr15/sr15_headline_statements.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. apr. 2019 kl. 03:25 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Konsekvenser av global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20170825232410/http://danida.vnu.edu.vn/cpis/files/Books/Understanding%20Climate%20Change%20Feedbacks.pdf til http://danida.vnu.edu.vn/cpis/files/Books/Understanding%20Climate%20Change%20Feedbacks.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. jul. 2019 kl. 01:35 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Konsekvenser av global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. feb. 2021 kl. 03:18 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Konsekvenser av global oppvarming. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20170108044511/http://www.giss.nasa.gov/research/briefs/rosenzweig_02/ til http://www.giss.nasa.gov/research/briefs/rosenzweig_02/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. jun. 2021 kl. 09:35 (CEST)[svar]