Diskusjon:Karbondioksid

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommentarer til artikkelen før opprettelsen av ny artikkel den 22. januar 2017[rediger kilde]

Moderasjon av påstander rundt CO2 og klima.[rediger kilde]

Jeg har forsøkt å balansere artikkelen om CO2 i forhold gassens drivhuseffekt og menneskeskapt økning av konsentrasjonen. Jeg velger å akseptere de justeringer som er gjort etter min redigering. Men setningen jeg tok bort "Bidraget til drivhuseffekten skyldes gassens høye virksomhet som klimagass." synes jeg er sirkulær ettersom en klimagass nettopp bidrar til drivhuseffekten. Jeg holder derfor fast ved at setningen ikke bidrar til en god artikkel.--Event 17. jul 2007 kl. 22:19 (CEST)

Hei. Nå ser nå at det kan virke sirkulært, det hadde jeg ikke oppdaget. Grunnen til at jeg endret akkurat det avsnittet, var ikke at jeg var uenig i din tilføyelse, men at hele avsnittet ble litt rart, i og med at setningen før handlet om sur nedbør. Det var et litt brått temaskifte på en måte. Jeg har egentlig ikke noe godt forslag for den setningen.
Mange av dine andre moderasjoner ga i mine øyne et feilaktig bilde. Det fins mange ukjente størrelser i klimaforskningen, men at karbondioksidkonsentrasjonens økning skyldes mennesket, er ikke kontroversielt i det hele tatt. Jeg er i hvert fall ikke kjent med noen andre forklaringer verken for hvor alt dette karbondioksidet skal komme fra eller for hvor de menneskelige utslippene skulle bli av om ikke (delvis) i atmosfæren. Hanno 19. jul 2007 kl. 21:29 (CEST)


Den rette formuleringen bør ikke være at det ER menneskeskapt. Det bør være "FNs klimapanel mener at økningen med stor sannsynlighet er menneskeskapt. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.89.234.209 (diskusjon · bidrag) 8. jun 2009 kl. 17:24 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er nok best med «er». For det første fordi vi ellers måtte erstatte alle «er» i wikipedia med noe annet (ingenting i verden er 100 % sikkert [eller rettere sagt: vitenskapsfilosofer og statistikere mener at ingenting i verden kan være 100 % sikkert]). For det andre fordi det i din formulering høres ut som om det fins andre meninger som man kan ta alvorlig. Slike er jeg ikke kjent med. Vennlig hilsen, Hanno 10. jun 2009 kl. 00:36 (CEST)

Så lenge sjø/vann og luft/atmosfære "streber" etter likevekt seg i mellom, så også innen CO2. Er det vel ikke ubetydelig å nevne at etter at den lille istid var over sånn rundt ca 1850, så måtte også CO2 innholdet i atmosfæren etter hvert øke som en direkte følge av atmosfærisk temperaturøkning. Jeg godtar ikke at IPCC skal være fasit på alt som kan påvirke klimaet. Vi vet alle at kullsyren i pilsen bindes best når den er kald etter å være opnet, men danner gass, CO2, og forsvinner opp i luften når den varmes opp litt..Det samme skjedde i havet etter at den lille istid var over... Som en direkte følge av denne streben etter fysisk ballanse kan ingen med sikkerhet si at økningen av CO2 innholdet i atmosfæren skyldes ene og alene menneskelig aktivitet. Sivert Sæterbø

Hei. Hadde det vært noe i det du sier, måtte CO2-konsentrasjonen i havet gå ned for at den går opp i atmosfæren. Den øker imidlertid i både havene og atmosfæren. Dessuten måtte man da også kunne forklare hvor det har blitt av de 350 gigatonn CO2 som menneskelig aktivitet beviselig har sluppet ut. Tar man en titt i faglitteraturen, er det som står i artikkelen fullstendig ukontroversiell. Om man liker at IPCC mener det samme eller ikke, er uinteressant i denne sammenheng. Vennlig hilsen, Hanno 1. apr 2010 kl. 16:34 (CEST)


SUNN KLIMASKEPSIS? Ja,mens vi følger gangen i naturlovene! Ole Henrik Ellestad gir i en solid artikkel på internett,klare eksempler på manglende vitenskapelige belegg for mye av det en i sprikende og motstridende bevisførsel vil ha oss til å tro. Når Al Gore m.fl. etter hvert har fått med seg en betydelig del av verdens befolkning på at jord,hav og atmosfære er i ferd med å bli styrt mot dtupet,ja, da mobiliseres kloke og sindige og vitenskapelig bevisste mennesker til å bygge opp holdbare motforestillinger! Og her er det bare sikre bevis fra naturens egne virkninger og lover,livsprosesser og naturlover,som holder. Om en tillater seg å minne om det,i klimasammenheng, mest nærliggende og tungtveiende eksempel,og her dreier det seg om oppbygging av levende liv og framstilling av luft å puste i. Jeg mener selvsagt fotosyntesen/kullsyreassimilasjonen som blir drevet av lys og solvarme,vann,mineraler og kulldioksid,co2, i sirkulasjon og fordelt i atmosfæren. Hvis en ikke droppet ut av skolen,eller sov i timen,kan/skal en ha fått med seg til og med dette: 6 co2 +6H2O + lysenergi gir C6H12O6 + 6O2 kullsyregass vann sukker oksygen! Her skapes det levende liv i løpet av en umåtelig komplisert prosess under sommersolen! Her skapes det levende liv! Prøv å lage et grønt blad,en blomst eller en edderkopp som puster i luft fra nevnte prosess! Enklere,i følge leksikon: Oppbyggingen av biomasse fra fotosyntesen i naturen,skogen og alt grønt,kan ligge på 80 000 000 000 tonn i året! Og oksigen,luft,får vi med på kjøpet,som en ser! Luft må vi jo ha. Noe å tenke på etter brenning av fossilt brennstoff: Hvert kullstoffatom bruker bort to oksigenatomer! Atmosfæren har ca 20% oksigen fordelt. Har den det nå? Lar seg måle. Hørte med i kjemitimen! Mengden av co2 har økt. hvor mye? Men naturen langer i seg gjødning fra co2. (Se art av Bjør- nar Kjensli på intrnett!) Jeg har aldri sett slike frodige og lange skudd på granplanter som nå! Tar vi med skogen i regnskapet for co2-utslipp? Det vil russerne med sin taiga. Naturen med sine prosesser er noe som monner!

Magne Espelund 25. apr 2010 kl. 17:42 (CEST)

Litt knoting[rediger kilde]

Ignorer de millioner endringene jeg nettopp gjorde. Rotet meg bort i formateringsverden.

Fjellstuen 5. nov 2010 kl. 22:48 (CET)Fjellstuen

Ofte kan det være lurt å teste hva man skal gjøre før man gjør det, slik at man ikke må "debugge" sine egne redigeringer hele tiden. Flittig bruk av forhåndsvisningsknappen er fordelaktig. --Kooper 5. nov 2010 kl. 23:08 (CET)

Grafe – File:CO2-417k.png[rediger kilde]

Den beste løsningen her er vel å kvitte seg med den grafen Commons:File:CO2-417k.png. Denne er satt sammen av en privatperson (i.e. originalforskning), der man kombinerer fugl og fisk som bruker Gliknes påpeker[1]. Det er ikke Wikipedias oppgave å frembringe nye sammensatte grafer på et så komplekst problem som dette. Ergo, fjern grafen fra Global oppvarming, Klimaendring og Karbondioksid. Vi trenger ikke flere oppslag a.la. dette [2] [3]. Se diskusjonen om denne grafen som også er laget av Hanno på Diskusjon:Drivhuseffekt#Grafe_CO2-Temp.png oo Diskusjon:Global_oppvarming#Grafe_CO2-Temp.png. nsaa (disk) 25. jan 2011 kl. 22:16 (CET)

Det er ingen god løsning å slette kunnskap. En variant av dette bildet ligger på Commons:File:Carbon Dioxide 400kyr.png. På norsk wikipedia er det den nåværende som passer best. En helt annen sak er at Hannos graf er god nok i populær sammenheng. Gabriel Kielland 26. jan 2011 kl. 00:08 (CET)
Beklager, Gabriel! Slike grafer med variable tidsakser går i hopehav med de jeg har lest om før som skrekkens eksempler på hva som lar seg «bevise» ved hjelp av uskolert framstilling av statistikk. Jeg har selv laget noe få i sin tid - interessant, men kun egnet til tidtrøyte. Hvis den skal brukes, hører med en fotnote om at den flotte bølgekurven fra fortiden kan inneholde ganske store avvik som ikke kommer fram, fordi ett hvert punkt på grafen dreier seg om gjennomsnitt for en lengre periode - helt til siste fase som formelig går år for år. Kurven kan for lett oppfattes som «bevis» for noe, og bør derfor frafalles som illustrasjon, siden enhver fagmann vil snakke om sannsynligheter og overveiende sannsynligheter. Overlat til avisdeskene å drive med den form for rapportering! Statistikk gir sjelden sikker kunnskap anyway.Bjørn som tegner 26. jan 2011 kl. 00:38 (CET)
Jeg planlegger å sende en kopi av grafen sammen med fotnoten i en e-post til en meteorologiprofessor som jeg kjenner på UiO. Da får vi høre hva en som har arbeidet med klimaforskning synes om dette. På dette viset vil vi finne ut om grafen kan beholdes i sin nåværende form og, hvis så er tilfelle, om fotnoten er nødvendig eller ikke. --Kooper 26. jan 2011 kl. 00:48 (CET)
Jeg oppdaget denne diskusjonen litt sent... Jeg syns det hadde vært merkelig å presentere figuren uten å fortelle hva dagens nivå er. Det mener jeg er å holde tilbake relevant informasjon. En kort forklaring gjør sikkert ingen skade, men det er vanskelig å ta høyde for alle misforståelser som kan oppstå: Hvis en leser tror at konsentrasjonen ikke har oscillert rundt rekonstruksjonen, er det feil (men har lite å gjøre med om man viser dagens nivå eller ikke); hvis en leser tror at de siste 100 års økning er stor i sammenligning med de forutgående tusenårene, er det korrekt (men følger ikke av denne grafen); hvis en leser tror at figuren er «beviset» for den menneskeskapte globale oppvarmingen, er det feil; hvis en leser tror at variasjon rundt grafens blå linje tilsier at den røde linjen ligger innenfor den naturlige variasjonen, er det også feil. I debatten som nsaa henviser til ([4]) var det nøyaktig ett punkt som ikke var fullstendig sprøyt, og det gikk på at det i visse sammenhenger kan være en fordel å markere ulik dataopphav med ulike farger. Herværende graf gjør nettopp det. Hilsen, Hanno 8. okt 2011 kl. 12:48 (CEST)

Spørsmål om vann[rediger kilde]

Når en forbrenner hydrokarboner dannes ikke bare CO2, men også H2O (VANN) hvor mye vann er det snakk om på verdensbasis? Hvilken invirkning har denne vannndampen på klimaet?

Hilsen Kolbjørn Stensgård

Kanskje noen kan svare om du stiller spørsmålet her: Wikipedia:Orakelet. Det er en side hvor brukere prøver å svare på slike spørsmål. Asav 7. okt 2011 kl. 00:51 (CEST)
For å ta det siste spørsmålet først: Vanndampen fra forbrenning har ingen innvirkning på klimaet. Om vanndampen kondenserer til vann eller ikke, er avhengig av de lokale værforholdene. Andelen vann i luften (som kan utgjøre 20 % av luftens vekt) reguleres av bl.a. temperaturen og dermed fordampning fra verdenshavene, slik at menneskelige utslipp kan neglisjeres i denne sammenheng. (At det stiller seg annerledes med CO2, er fordi det er så lite av det i luften fra før, 0,03 % av tørr luft).
Så det første spørsmålet: Avhengig av hvilke hydrokarboner det er snakk om, oppstår ved forbrenning omtrent like mange mol (dvs. antall molekyler) vann som CO2 (ved korte hydrokarboner noe mer vann). Uttrykt i masse blir det at 1 kg hydrokarbon forbrenner med (minst) 3,4 kg oksygen til 3,1 kg CO2 og (minst) 1,3 kg vann. Med CO2-utslipp på for tiden ca. 30 Gt årlig (1 gigatonn = 1012 kg), tilsier det et utslipp på 12 Gt vann per år fra forbrenning av fossilt brensel. Hanno 8. okt 2011 kl. 12:48 (CEST)

Dødelig men ikke giftig !? ...[rediger kilde]

Artikkelen sier "Selv om karbondioksid ikke er giftig, vil et CO2-nivå på rundt 10% være dødelig etter kort tid. "

Det virker litt snodig med en setning som sier at man kan dø av CO2, samtidig som den sier at det ikke er giftig... Hvis man kan dø av den kjemiske/biologiske virkningen av et stoff, er vel det et tegn på at stoffet er giftig? Joreberg (diskusjon) 29. okt 2012 kl. 17:22 (CET)

Enig i at det er en villedende formulering. Det er kanskje en dårlig/mangelfull oversettelse fra engelsk WP: «CO2 is an asphyxiant gas and not classified as toxic or harmful in accordance with Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals standards of United Nations Economic Commission for Europe by using the OECD Guidelines for the Testing of Chemicals Foreslår å endre formuleringen til: «Selv om karbondioksid ikke er giftig i seg selv, fortrenger stoffet oksygen. Et CO2-nivå på rundt 10 % vil derfor være dødelig etter kort tid.» Det er kanskje ikke 100 %, men det er i hvert fall litt bedre enn det som står der nå. - Soulkeeper (diskusjon) 29. okt 2012 kl. 18:31 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. jul. 2017 kl. 15:57 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 31. jul. 2017 kl. 17:16 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. okt. 2017 kl. 17:59 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 20. des. 2017 kl. 01:10 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. apr. 2019 kl. 10:17 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. feb. 2021 kl. 07:49 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. mai 2022 kl. 06:37 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. jun. 2023 kl. 12:58 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 24. sep. 2023 kl. 02:59 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. okt. 2023 kl. 08:07 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Karbondioksid. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. jan. 2024 kl. 07:10 (CET)[svar]