Diskusjon:Distrikter i Norge

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Distrikt i forhold til region og andre betegnelser på deler av landet[rediger kilde]

Hva er kriteriet for å bli et distrikt eller en region i denne listen? Helge Høifødt 28. okt 2007 kl. 11:09 (CET)

Det er mange kriterier som ligger til grunn, listen presenterer en komplett oversikt som omfatter alle landets kommuner og som ikke overlapper med andre distrikter, og inndelingen og benevnelsene er basert på en samlet vurdering av alle dise kriteriene: 1. At det er en naturlig og etablert geografisk enhet 2. At det er har en historie som distrikt eller administrativ enhet 3. At det har en egen sosial og kulturell identitet, dialekt, bunad og lignende 4. At det består av ett eller flere regionråd for interkommunalt samarbeid som sammen ugjør ett distrikt eller en region 5. At det omfatter ett eller flere NUTS-regioner for geografisk inndeling av landet (Statistisk Sentralbyrå) som sammen eller alene utgjør ett distrikt eller en region 6. At det omfatter en eller flere økonomiske regioner (Statistisk Sentralbyrå) for pendling, sosial, kulturell og økonomisk samhandling både historisk og i dag slik disse defineres 7. At det er et begrep og en enhet som er i bruk og er en del av folks bevissthet, både for de som bor der og for folk som bor andre steder, at de er og oppfattes som klart definerte distrikter og regioner.

I noen deler av landet er benevnelsene og inndelingen klarere definert enn andre steder, og man kan selvsagt påpeke at visse regioner som her er angitt kan deles inn i mindre enheter, eksempelvis distriktene i Østfold, Glåmdal, Østerdalen, Gudbrandsdalen, Telemark, Agder, Helgeland, Sør-Troms, Nord-Troms, Porsanger og Varanger.

Når dette ikke er gjort skyldes det at de ulike delene i seg ikke kvalifiserer til benevnelsen distrikt eller region alene, men derimot kun som del av det større distriktet som er klart definert, eksempelvis, Nord-/Sør-/Øst-/Vest-/Øvre/Nedre/Indre/Ytre. Der slike subregioner inngår er dette i de fleste tilfeller angitt, men disse er sjelden klart definerte, men forekommer vise steder gjennom flere små regionråd eller mindre landskapsnavn.

Benevnelsene har noen steder blit basert på de dominerende geografiske stedsnavnene der hvor et klart offisielt etablert navn på regionen mangler (Varanger og Porsanger, men da refereres det også til andre navn som brukes på tilsvarende regioner, i dette tiltellet Øst-Finnmark og Vest-Finnmark), men ikke andre steder (Sør-Troms og Nord-Troms) fordi slike navn ikke eksisterer eller er naturlige. Historien for disse benevnelsene er da angitt, eksempelvis i Troms. Sør-Troms var tidligere Senja fogderi, og består av to regionråd, ett for Harstad-distriktet (Trondenes/Sør-Troms) og ett for Midt-Troms. Andre steder, som i "Vingulmark", finnes det ikke lenger et navn på distriktet som er i bruk, da har det gamle navnet blitt presentert på det samme området. I setesdal er et eksempel på ett distrikt som har vokst i nyere tid fra opprinnelig kun to kommuner til å omfatte hele dalen ned til Iveland, men som samtidig har kommet til å erstatte ett eldre og større definert distrikt (Råbyggelag) som omfattet nesten hele indre Agder. Da den gamle inndelingen av Agder er falt helt bort (Nedenes, Råbyggelag, Lister og Mandal), er det ikke lenger naturlig å presentere slike inndelinger, utenom de som er i bruk (Setesdal og (Aust-/Vest-) Agder. Dette området har nå også navnet Sørlandet og status som egen landsdel, samtidig som mindre subregioner forekommer, men disse er altså ikke lenger klart definerte eller etablerte og kvalifiserer derfor ikke til å komme med på listen, annet enn under Agder som helhet.

Men det viktigste er at listen slik den nå fremstår utifra alle disse kriteriene, presenterer de klart definerte distrikter og regioner i Norge på en komplett og ikke overlappende måte, utifra alle tenkbare variabler, og at disse er reelle fungerende og etablerte og at folk har en klar oppfattning om dem. Og selv om en kommune eller to i ett av distriktene for øyeblikket samarbeider i regionråd eller inngår i økonomisk sone med ett nabodistrikt, er den fortsatt en del av det geografiske, historiske og etablerte distriktet det opprinnelig tilhører likevel. For eksempel ligger både Tinn og Notodden i (Øvre/Øst-) Telemark selv om disse nå klassifiseres statistisk og administrativt med Numedalsregionen og Kongsberg i visse sammenhenger.

Å basere seg på ett kriterum alene er lite hensiktsmessig, da dette vil gi en rekke overlappende og parallelle inndelinger, denne listen er derfor basert på dem alle, og gir dermed en samlet oversikt over de reelle regioner og distrikter Norge består av, selv om noen av dem altså omfatter mindre og mer uklart definerte regioner i tillegg, eller inngår i større klart definerte regioner (eksempelvis Hordaland, Agder, Finnmark).

Noen av distriktene er i dag egne fylker, andre er deler av fylker, og noen av dem er deler av fylker som har gitt sitt navn til hele fylket (eksempelvis Buskerud og Telemark). Fylkene Østfold og Vestfold har ingen klart definerte underregioner som utifra en helhet kvalisfiserer til å bli presentert som egen region, selv om de i visse sammenhenger deles opp, eksempelvis i regionråd og økonomiske regioner. Listen presenterer derfor de regioner som samlet sett ER de reelle selvstendige eksisterende og klart definerte regioner i Norge.

Jeg vil også tillegge at distriktene på listen i de aller fleste tilfeller hadde egne artikler som presenterte dem allerede, det undertegnede har gjort er å samle de som utifra de nevnte kriterier kvalifiserer til nenevnelsen som eget distrikt eller region i en oversikt, og videre å legge til i disse artiklene nøkkelopplysninger om folketall, areal, byer og regionsentre og hvilke kommuner som inngår (uten overlappinger), og noen steder også litt kompretterende historiske opplysninger eller kommentarer om området som distrikt eller region, og noen steder litt om bakgrunnen for navnet.

De eneste to kommunene det har vært vanskelig å plassere klart er Vaksdal i Hordaland, som ikke inngår klart i hverken Nordhordland, Midthordland eller Voss, men som ligger nærmest og hører mest naturlig sammen med distriktet Voss, og likeledes Kongsberg som mest naturlig lar seg klassifisere sammen med distriktet Numedal. Distriktet Grenland defineres også på ulike måter, i vid forstand eller i snever forstand, i denne listen er det den tradisjonelle og vide deinisjonen som gjelder, blant annet fordi den har blitt aktualisert på nytt gjennom regionrådssamarbeidet, og av geografiske og historiske hensyn. Det gamle subdistriktet Vestmar er nemlig kommet ut av bruk, og hadde uansett ikke kvalifisert som egen region på listen, da var alternativet enten Telemark eller Grenland, og da er Grenland det korrekte å bruke, selv om de aller øverste deler av Drangedal egentlig hørte til Telemark historisk. PÅ den annen side tilhører det meste av Nome kommune egentlig Grenland, så slike moderne inndelinger er derfor med på til viss grad å forvanskliggjøre en klar regioninndeling, det samme gjelder Enebakk. I denne oversikten er Nome lagt til Grenland og Enebakk til Romerike.

Slike problemer med kommunegrenser gjelder også for Gjesdals og Bjerkreims vedkommene, da deler av disse begge hører til Jæren, men der deler av dem tilhører Dalane. Gjesdal er klassifisert som Jæren fordi hoveddelen av kommunen ligger der, Bjerkreim likeledes klassifisert som Dalane fordi hoveddelen av kommunen hører til der. Noen steder i landet går kommunegrenser også tvers gjennom tettsteder, som eksempelvis Bryne, Ålgård, Haugesund, Tønsberg, men det er forsåvidt irrelevant her i og med at det ikke i noe tilfelle gjelder for grensene mellom distrikter og regioner som her presenteres.

Hilsen Lexicus

Hei! Denne artikkelen er informativ og god, men listen bør fjernes. Listen er uencyklopedisk av den grunn at det ligger en personlig vurdering, om enn velbegrunnet, til grunn. Kriteriene for listen kan diskuteres, og bør ikke være fastsatt av en enkeltperson. Det man bør kunne lage encyklopediske komplette lister over er fastsatte og klart definerte områder. Dette kan gjelde f.eks. regionråd eller økonomiske regioner.

mvh Persa 31. okt 2007 kl. 01:29 (CET)

Hvis du kan påvise at noen av distriktene i listen ikke er korrekte, ser jeghelst at du påpeker og dokumenterer dette. Det er ikke snakk om noen oppfinnelse, men en redegjørelse av eksisterende enheter utifra en rekke kriterier, som innbyggerne i det enkelte distriktet kjenner seg igjen i. De aller fleste artiklene eksisterte da også lenge før undertegnede samlet dem i en liste, hvilket i seg selv underbygger deres eksistens. Gå heller gjennom all tilgjengelig informasjon om det enkelte distrikt og kontakt eventuelt lokale myndigheter og ta rede på om distriktet er korrekt definert eller ikke. Listen er i seg konsekvent gjennomarbeidet og både helhetlig, komplett og ikke overlappende. Det er altså ikke en skjønnsmessig komposisjon slik du antyder.
Du bør være klar over at inndelingene i økonomiske regioner og økonomiske soner og regionråd etc ikke er hverken statiske eller fullstendig sammenfallende, hverken med hverandre eller med historiske, geografiske og kulturelle gjeldende inndelinger av landet. Notodden er i telemark uansett hvilke andre inndelinger det også er en del av, og det er derfor slike oversikter krever en grundig gjennomgang av samtlige tilgjengelige data og opplysninger for å bli så korrekt og opplysende og reell som mulig.
Hilsen LexicusLexicus 31. okt 2007 kl. 02:26 (CET)
Hei igjen. Jeg har lest kommentarene dine, og jeg er fullstendig klar over at regionrådene ikke er statiske. Det er derimot de økonomiske regionene, med mindre de blir påvirket av kommunesammenslåinger eller andre endringer i kommunegrensene. Disse blir dessuten brukt som Norges svar på EUs NUTS4-nivå.
Jeg er også enig i navnene på de tradisjonelle distriktene. Men det jeg vil frem til er at man ikke kan gjøre noe komplett ut av noe som ikke er komplett. Noen kommuner kan for eksempel kunne regnes med til to forskjellige distrikter, for eksempel Sveio og Etne i området Haugaland-Sunnhordland. Andre kommuner er delt mellom to distrikter, som Enebakk, hvor halvparten ligger i Follo og halvparten på Romerike, eller Tysfjord, som er delt mellom Salten og Ofoten. Man kan ikke plassere disse kommunene som helhet i ett av distriktene. Det blir garantert en skjønnsmessig vurdering å gjøre dette. Kall en spade for en spade.
mvh Persa 31. okt 2007 kl. 03:14 (CET)

La meg kort gjennomgå hvert enkelt distrikt som det kan være mulig å granske nærmere. Men først en liste over de distriktene som er fullstendig uomtvistelige som både eksisterende, klart definerte og anerkjente slik de er presentert: 1. Østfold 2. Glåmdal 3. Østerdal 4. Hedmarken 5. Gudbrandsdal 6. Hadeland 7. Valdres 8. Hallingdal 9. Ringerike 10. Vestfold 11. Ryfylke 12. Sunnhordland 13. Hardanger 14. Sogn 15. Sunnfjord 16. Nordfjord 17. Sunnmøre 18. Romsdal 19. Nordmøre 20. Fosen 21. Innherred 22. Namdalen 23. Helgeland 24. Lofoten

La meg så gjennomgå de øvrige:

  1. Follo og Romerike: Begge er klart definerte og etablerte distrikter, men Enebakk kommune ligger delvis i begge distriktene, og er i oversikten i sin helhet lagt til Romerike.
  2. Vingulmark: Distriktet eksisterer ikke og dette påpekes, men området utgjør det gamle Vingulmark og presenteres under dette navnet. ASker, Bærum og Oslo er likevel et distrikt som ikke faller inn under noen andre distrikter, og presenteres derfor som et distrikt likevel, for at listen skal være komplett.
  3. Toten og Land: Området benevnes sammen med Hadeland som Vestoppland, i andre sammenhenger som separate distrikter, men disse Både Toten og Land ekskluderer Gjøvik kommune. Når disse 5 kommunene omtales som ett distrikt, er det fordi denne enheten er den eneste som dekker hele distriktet, og det er den definisjonen som konsekvent ligger til grunn for inndelingen, er det ikke større eller mindre distrikter som sammen dekker hele området, defineres området som et eget distrikt. I dette tilfellet er det også aktuelt med kommunesammenslåing av alle 5, hvilket i seg viser at området oppfattes som og fungerer som et distrikt.
  4. Numedal: Kongsberg omfattes ikke av den snevre definisjonen, men Numedal er det mest nærliggende distriktet å innlemme kommunen i, og den ligger også geografisk i dalens utløp.
  5. Buskerud: Dette distriktet bygger på de delene av fylket som ikke omfattes av andre distrikter, og som tidligere var et eget fogderi der de samme kommuner inngikk. Det er derfor utifra kriteriene logisk å bruke denne benevnelsen og denne enheten som distriktsbenevnelse for området, da ingen andre inndelinger dekker det.
  6. Telemark: Telemark distrikt omfatter de områder jeg har innlemmet uten tvil, det som kan diskuteres er definisjonen av Grenland, og om dette også er en del av Telemark. Benevnelsen Telemark om Grenland skyldes utelukkende at fylkesnavnet har fremkalt den, i utgangspunktet var Grenland ikke telemark, og i utgangspunktet var grenland slik jeg har definert det i artikkelen. Og denne deinisjoner sammenfaller også med den moderne regionrådsstrukturen fom er etablert for Grenland. Nome kommune er lagt til, fordi den i hovedsak tilhøre Grenland opprinnelig, og ikke telemark, Drangedal kommune er lagt til, selv om den aller nodrligste delen inngikki telemark. Skal Grenland og Telemark defineres som adskilte distrikter, mener jeg det er rimelig å benytte den opprinnelige inndelingen, og ikke den mer uklare og snevre som er et produkt av fylkesnavnets utbredelse på tidligere grenlandsk område. Vestmar var også et subdistrikt i det gamle Grenland som omfattet Kragerø og det meste av Drangedal, men dette området eksisterer ikke som bergep lengre, og var da også en del av Grenland opprinnelig, til tross for lokalnavnet.
  7. Agder: de gamle distriktene på agder har opphørt å eksistere, dette er redegjort for i detalj i artikkelen. Kun Lister gjenstår, sammen med Setesdal, men ettersom noen klare inndelinger som dekker de øvrige delene ikke foreligger, så benyttes enheten Agder som det eksisterende og korrekte distriktet for området, men subdistriktene er angitt i tillegg der disse eksisterer, men da som deler av Agder distrikt og landskap.
  8. Dalane og Jæren: Kommunene Bjerkreim og Gjesdal ligger begge i grenselandet mellom Jæren og Dalane. Men begge kommunene er klart definert innenfor respektive i artikkelen angitt distrikt. Gjesdal ligger uomtvistelig i hovedsak på Jæren, og Bjerkreim likeså i Dalane. En inndeling som ikke går på tvers av kommunegrenser er i dette tilfellet dessverre nødvendig, på samme måte som for Enebakk og kommunene i Telemark fylke.
  9. Haugalandet: Noen har definert Haugalandet på en måte som inkluderer kommuner i andre distriktet, det er selvsagt ikke korrekt. Kommunene det her gjelder har klar tilhørighet til de andre distriktene de er plassert i (Sunnhordland og Ryfylke). Derfor defineres Haugaland som de delene som inngår i selve Haugalandet og ikke i andre distrikter i tillegg.
  10. Voss: Vaksdal kommune er lagt til Voss distrikt, dette skyldes blandt annet at den henger sammen med Voss landskapsmessig og geografisk, elven vosso renner gjennom begge kommunene, og kommunen Vaksdal omgir store deler av Voss kommune i en halvmåneform, og lar seg ikke plassere hverken i Nordhordland eller Midthordland.
  11. Midthordland og Nordhordland: den offisielle og tradisjonelle inndelingen er slik den er presentert i artikkelen, men Osterøy og Øygarden er gjennom broer og nye regionsammenslutninger i visse sammenhenger mer knyttet til Midthordland enn Nordhordland i dag, og disse kommunenes plassering i Nordhordland kan derfor revideres om man finner grunnlag for dette.
  12. Orkdal, Gauldal, Strinda og Stjørdal: Disse distriktene er tradisjonelle og historiske, kommunene Røros og Oppdal ligger i utkanten av hver sine distrikter. Selbu og Tydal likeså. Inndelingen er muligens ikke lenger i bruk, og kan kanskje revideres gjennom nærmere granskning, men de er både geografisk og historisk korrekt angitt.
  13. Salten, Ofoten og Vesterålen: Tysfjord kommune og Lødingen kommune ligger begge i grenseland. Tysfjord er plassert i Ofoten av geografiske grunner og grunnet regionrådssamarbeid, flest variabler svarer til en slik plassering, men denne kan revideres gjennom nærmere granskning. Lødingen tilhører distriktet Ofoten til tross for regionrådssamarbeid med Vesterålenkommunene. Skal dette revideres må det tungtveiende dokumentasjon til.
  14. Distriktene i Troms og Finnmark: Troms har ingen klare distrikter, annet enn som tidligere fogderier (Senja og Tromsø), og som de deler som tilhørte Hålogaland respektive Finnmark, og selve navnet og enheten er en forholdsvis ny konstruksjon, hvilket det er redegjort for i artikkelen. Men inndelingen i Nord-Troms og Sør-Troms er både geografisk og historisk de eneste som kvalifiserer til benevnelse som distrikter, alternativt bør hele Troms omtales som ett distrikt, med mindre det kan dokumenteres at mindre enheter eksisterer og er klart definerte og ikke overlappende. Den østligste delen av Finnmark er en klart definert region, som domineres av geografisk av Varangerfjorden, Sør-Varanger, Varanger-halvøyen, men som er noe mer omfattende enn dette, hvilket redegjøres for i artikkelen. Navnet kan diskuteres, det er geografisk basert og ikke offfisielt, benevnelsen Øst-Finnmark forekommer også. Når det gjelder Finnmarksvidda er dette også et klart definert område. Det samme gjelder for Vest-Finnmark, som domineres av Porsangerhalvøya og Porsangerfjorden, men også omfatter andre områder. Både Finnmarksvidda og Vest-Finnmark deles i visse sammenhenger i to, slik at den ene halvdelen av Finnmarksvidda slås sammen med den ene halvdelen av Vest-Finnmark, og likeså med de andre delene. Men Finnmarksvidda som distrikt er så klart definert og etablert at det til tross for dette skal tungtveiende dokumentasjon og innsigelser til for at man skal endre på den inndelingen som foreligger i listen.

Jeg vil derfor anbefale de som ønsker det å bidra til å gjennomgå og granske de definisjoner som kan ha behov for en slik kvalitetssikring. Jeg mener at listen i seg er nyttig og gir en god og komplett oversikt over landets uoffisielle distrikter. Dette er den minst uencyklopediske listen over distrikter i Norge som har sett dagens lys på wikipedia, det er nettopp derfor den har kommet til. La meg påpeke at andre lister hverken er konsekvente eller dokumenterbare, eksempelvis at strilelandet er et landskap i Norge er absurd. Denne listen er laget for å heve nivået betraktelig, og slik den nå foreligger er den tilnærmet optimal, spesielt om den blir gransket og gjennomgått i detalj av andre som kan komplettere eller justere dersom det er grunnlag for det. Jeg anbefaler på det varmeste en ringerunde til landets ordførere som kan avkrefte eller bekrefte den enkelte kommunes tilhørighet.

Med vennlig hilsen LexicusLexicus 31. okt 2007 kl. 03:32 (CET)

NUTS-regionene er på ingen måte kvalifiserte til benevnelsen distrikt. De er NUTS-regioner og ingenting annet. Når det gjelder kommunene du nevnte er det helt riktig, som jeg også skrev i innlegget over, men disse er unntakene, og inngår da alle i ett av de nevnte distrikter om enn delvis i to av dem. Listen forholder seg til eksisteredne kommunegrenser, og det er dessverre nødvendig, men kun i ytterst få tilfeller er dette et problem, som jeg skrev i forrige innlegg. Når det gjelder Etne og Sveio så er de klart definert og har alltid tilhørt Sunnhordland, dette er fullstendig udiskutabelt. At man så utvider begreper Haugalandet til å omfatte kommuner i andre distriktet er alt annet enn korrekt og ikke dokumenterbart eller forsvarbart. Haugalandet omfatter kun kommuner som ikke inngår i andre klart etablerte og definerte distrikter, og dette er et fundamentalt prinsipp i hele inndelingen slik den foreligger. At de få kommunene som har deler i to distrikter skal være grunn til å avstå fra å gi en komplett oversikt over landets de facto distrikter synes jeg er trist og unødvendig. Bedre da å gjøre som jeg har prøvd å gjøre, nemlig å forklare dette i artiklene der dette har vært nødvendig, altså at deler av kommunen hører til hver sitt distrikt, at alternative navn forekommer, etc.
Hilsen LexicusLexicus 31. okt 2007 kl. 03:41 (CET)

{{objektivitet}}[rediger kilde]

Jeg er takknemlig for initiativet til Lexicus, men listen over distrikter avviker i så stor grad fra andre, innarbeidede distriktsinndelinger (fogderi, tingrett, prosti, regionråd, SSBs handelsregioner) at den i overveiende grad ser ut til å være basert på et subjektivt skjønn, hvor det i noen tilfeller hoppes direkte fra sagatidens begrep og fram til dagens og morgensdagens inndelinger - uten å skjele til forvaltningshistorikk. Det framkommer også tydelig av redegjørelsen ovenfor, og det er betegnende at det i mange resonnement både i artikkelen og på diskusjonssiden her snakkes om det nokså udefinerte «tradisjonelle distrikt», der man i mange tilfeller med større presisjon kunne henvise til de nevnte inndelingene. At Agder bare er ett distrikt, med noen subdistrikt (hva nå det er) står i åpenbar motsetning til hvordan domstolene og den norske kirke deler inn Agder.

Forestillingen om at grensene mellom distriktene alltid er entydig udiskutabel, er etter min mening uriktig. Lexicus har bare funnet to tvilstilfeller. I motsetning til forestillingen om absolutte og faste grenser er det i artikkelen Østerdalen tydelig dokumentert at kommuner ofte sogner i flere retninger. Fra Trøndelag vet vi at Snåsa dras i to retninger og at Namdalseid kommuneregionalt sogner til Namdalen, og kirkeadministrativt til Innherred.

Redigeringsteknisk sett tror jeg at resonnementene som fremføres i avsnittet Om Landskaper i Norge med fordel kan flyttes til enkeltartiklene. ¨MHaugen 31. okt 2007 kl. 13:09 (CET)

Hvorfor skal man ikke kunne ha en egen oversikt over distrikter og landskaper i en og samme artikkel, som man så kan lese detaljer om i den enkelte artikkelen det linkes til? Det synes jeg absolutt man bør ha. Og istedenfor å ta til orde for å fjerne og trekke i tvil oversikten, mener jeg man heller bør komme med bidrag og kompletterende opplysninger om det enkelte distriktet i artiklene om disse, da vil det fremgå klart hvilke grensedragninger og alternative inndelinger de enkelte kommuner totalt sett inngår i i de enkelte sammenhenger.
De kommunene som særlig krever oppmerksomhet og egen omtale er Enebakk, Nes, Gjøvik/Toten/Land, Kongsberg, Nome, Drangedal, Kragerø, Bjerkreim, Gjesdal, Sauda, Sveio, Etne, Vaksdal, Osterøy, Øygarden, Skaun, Oppdal, Røros, Selbu, Tydal, Namdalseid, Snåsa, Tysfjord, Lødingen, inndelingen av Troms fylke, og Porsanger kommune. De øvrige inngår fullt og klart i de distriktene som er angitt.
(Kommunene i Nord-Østerdalen, som det vises til, ligger da unektelig i Østerdalen uansett hvordan man snur og vender på saken. Men at de nordligste delene av denne samarbeider med Røros og leser Adresseavisen bør likevel ikke være til hinder for at Østerdalen kan angis som det distriktet det faktisk er i et encykopedisk medium. Det samme gjelder for eksempel Notodden og Tinn i Telemark. Skal man avstå fra å omtale Telemark som distrikt fordi disse kommunene i dag samarbeider med Numedal og Kongsberg i regionråd?)
Distriktene Agder, Sør-Troms og Nord-Troms bør vurderes grundig med tanke på eventuell ytterligere inndelinger, eksisterende distrikter innenfor disse er gjengitt og presentert i listen, men da som deler av det større distriktet fordi det ikke foreligger klart definerte mindre distrikter i hele området. Vingulmark som distrikt bør også vurderes, særlig navnet.
Jeg håper at det vil være mulig å beholde en oversikt over disse distriktene, og som sagt komplettere de enkelte artiklene med detaljer om de enkelte kommuners tilhørigheter og alternative inndelinger i spesifikke sammenhenger, eksempelvis geistlige inndelinger, juridiske inndelinger, NUTS-regioner, Regionråd etc. At disse også eksisterer betyr ikke at listen i denne artikkelen ikke objektiv eller reell. Man bør heller i så fall kvalitetssikre den ytterligere ved å la den enkelte kommune ta stilling til spørsmålet om egen tilhørighet.
Innvendingene bør derfor heller fokusere på definisjonene av hvert enkelt distrikt istedenfor mot listen som helhet, og baseres på dokumentasjon og bidrag til å gjøre opplysningene enda mer utfyllende, og eventuelle konkrete og underbyggde forslag til endringer i inndelingen.
Det er ikke grunnlag for å hevde at disse distriktene ikke eksisterer annet enn som subjektive komposisjoner. Distriktene eksisterer, det er definisjonene som i noen tilfeller bør være gjenstand for debatt og granskning, og dette håper jeg kritikerne vil bidra til.
Jeg vil også oppfordre kritikerne til å slå opp disse distriktsnavnene i andre encyklopedier og se definisjoner og omtale i disse, og likeledes til at den samme kritiske granskning gjøres for øvrige artikler i wikipedia generelt, som holder en langt lavere standard en denne, og i denne sammenheng artikler i kategorien Landskap i Norge spesielt.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at de aller fleste artiklene om disse distriktene definerte områdene lenge før undertegnede samlet dem i en oversikt, og ingen av disse ble gjenstand for innsigelser og merking som objektivt tvilsomme konstruksjoner.
Jeg har også lagt til kompletterende kommentarer i selve artikkelen, som understreker de poengene kritikerne her har kommet med.
Hilsen LexicusLexicus 31. okt 2007 kl. 18:47 (CET)
Det er lite av det Lexicus sier som er betryggende i mine øyne. At han avrunder med å peke på at resten av wikipedia «holder en langt lavere standard» er et mønster vi har sett før fra bidragsytere som kommer inn for å ordne opp.
Det kan nok være riktig at mange av distriktene har vært definert tidligere, i egne artikler, men det som er spesielt med denne artikkelen/lista er at Lexicus presenterer den som «komplett og [...] uten overlappinger», med andre ord, som en uttømmende oversikt over hvilke distrikter som finnes i Norge, og hva de heter. (Av hans redigeringshistorikk ser vi også at han har vært inne og presisert definisjonene av noen distrikt, uten å forklare hvorfor f.eks. Glåmdal er ett distrikt, og ikke 2 eller 3). Samtidig som han hevder at lista er «komplett»., så erkjenner han at «Noen entydig offisiell og universell inndeling av Norge eksisterer derfor ikke». Det er bekymringsfullt for meg at han ikke selv er oppmerksom på dette misforholdet.
Det er i det minste et godt tegn at han er villig til å vurdere Vingulmark!
Lexicus skriver ovenfor her at «de ulike delene i seg ikke kvalifiserer til benevnelsen distrikt eller region alene, men derimot kun som del av det større distriktet som er klart definert, eksempelvis, Nord-/Sør-/Øst-/Vest-/Øvre/Nedre/Indre/Ytre». Da gjør han etter min mening en åpenbart subjektiv vurdering av hva som kvalifiserer og hva som ikke kvalifiserer som distrikt. Ved å erklære at inndelinger som følge av «Nord-/Sør-/Øst-/Vest-/Øvre/Nedre/Indre/Ytre» ikke er gyldige så utelukker han en lang rekke innarbeidede inndelinger som
Hovedspørsmålet blir: Når Lexicus skriver at «Det forekommer også en rekke alternative inndelinger i spesifikke sammenhenger, eksempelvis geistlige, juridiske, økonomiske, administrative og politiske inndelinger som delvis går på tvers av de her angitte distriktene » ; hvordan kan vi da være trygg på at det er denne lista her, i sin nåværende versjon - og på tvers av alle de andre inndelingene, som er «komplett» og den mest relevante!?
Tilføyelse: Mens jeg skrev dette, har Lexicus tilføyd dette i artikkelen: «Listen er således å betrakte som en oversikt og en samling av linker med informasjon om de respektive områdene, som til sammen dekker hele Norge.». Det er forsåvidt en nedtoning av ambisjonene, som er mer bekvem. Likevel: Det er fremdeles problematisk at lista fremstilles som «komplett», at den forsøker å definere Norges geografi slik at alle kommuner i prinsippet bare skal høre til ett sted, og at den etter subjektivt skjønn bortdefinerer nord/sør, øst/vest o.l. inndelinger.
Mbh --MHaugen 31. okt 2007 kl. 20:10 (CET)

Hei, jeg ville sette pris på om man nå kunne fokusere på å enten dementere eksistensen av hvert enkelt angitt distrikt med dokumentasjon, eller forholde seg til at dette er ment som et intitiativ for å skape en oversikt over distrikter i Norge, med linker til artikler som viser de øvrige inndelinger disse inngår i. Å diskreditere undertegnede for å justere deler av innholdet i prosessen med arbeidet er destruktivt. Det er ikke undertegnedes troverdighet som er avgjørende for om disse distriktene eksisterer eller ikke, og således fortjener å bli samlet i en oversikt. Undersøk da heller selv saken og kom med justeringer utifra dette. Jeg ser frem til å få presentert dokumentasjon som viser at disse inndelingene kan klassifiseres som fiktive, slik det antydes av enkelte. Som sagt, se nærmere på leksika og andre kilder, kontakt lokale kommuner, ta rede på litteratur om dem, eller suppler med ytterligere opplysninger, istedenfor å benekte og undergrave og trekke dem i tvil uten saklige argumenter og dokumentasjon som tilsier dette. Jeg er selvsagt glad for justeringer og alle seriøse bidrag til kvalitetssikring. Med betegnelsen komplett menes her at den omfatter hele Norge, og at denne inndelingen ikke er overlappende, i motsetning til mange andre inndelinger i spesifikke sammenhenger, og dette siste påpekes også i artikkelen. Hilsen Lexicus 31. okt 2007 kl. 21:22 (CET)

Det er faktisk et poeng at mange av inndelingene i virkeligheten er overlappende, jfr f.eks. Glåmdal og Fosen. --MHaugen 31. okt 2007 kl. 21:35 (CET)
Det er selvsagt riktig og viktig å påpeke, disse bør derfor spesifiseres i den enkelte artikkelen. Er det et mål i seg selv å ikke kunne presentere en oversikt som et utgangspunkt for informasjon om de ulike deler av Norge? Og da spesielt i lys av at slike distrikter faktisk eksisterer? Hvorfor skal de da ikke kunne presenteres samlet, men kun i enkeltartikler? Lexicus 31. okt 2007 kl. 21:39 (CET)
Nei, det er selvsagt ikke noe «mål i seg selv» å ikke ha en slik liste, men det er i høyeste grad et mål å ha en mest mulig presis og relevant liste, basert på objektive kriterier. Mine forventninger nå er at lista a) fjerner middelalderdistrikt som Vingulmark; b) slutter å behandle fylker som distrikt; og c) begynner å erkjenne at mange reelle distrikt har navn som omfatter retningsmarkører som «Nord-/Sør-/Øst-/Vest-/Øvre/Nedre/Indre/Ytre». Når dette blir gjort, så kan denne lista begynner å bli nyttig, fornuftig og i samsvar med objektive inndelinger. Og med objektive inndelinger mener jeg slike som vi finner i norsk forvaltning: fogderi, tingrett, prosti, regionråd og SSBs handelsregioner. Et annen objektivt (og muligens relevant) inndelingskriterium kan være hva lokalaviser definerer som sitt dekningsområde. Mvh --MHaugen 31. okt 2007 kl. 21:53 (CET)~

Hei, a) Vingulmark er allerede i artikkelen ettertrykkelig forklart som en samlebetegnelse på et område som ikke faller inn under et distrikt, men som tidligere var det under dette navnet. b) Det er ingenting som tilsier at fylker ikke også kan være distrikter, i visse fall er det jo distrikter i fylket som har gitt fylkene navn, da bør du eventuelt påvise at de aktuelle fylkene ikke er distrikter, og presentere de korrekte distrikter disse omfatter isteden. c) Inndelinger i Nord/Sør/Indre/Ytre indikerer jo i seg selv at disse sammen utgjør ett distrikt med et felles navn, men i artiklene om disse bør det presiseres spesifikt at de inndeles i slike deler, og i hvilke sammenhenger.

Når det gjelder de "objektive" kriterier du omtaler, så er jeg helt enig, men disse er hver for seg ikke kvalifiserende til benevnelsen distrikt, det kreves en samlet sammenstilling for å plassere kommunene i reelle distrikter, og disse bør ha som hovedkriterium om distriktet faktisk eksisterer og brukes som begreper eller ikke, og så vurderes i lys av alle tilgjengelige objektive kriterier som kan oppdrives for å plassere dem korrekt. Det er det jeg har forsøkt å gjøre. Og et meget viktig kriterium er også det rent geografiske, at de ligger i en dal eller et fjordområde som oppfattes som ett distrikt, og da helst med en identitet og kulturell, språklig, politisk, administrativ historie, og et navn på den samlede helheten som er i bruk. Det er også nyttig å se på hvordan kommunene eventuelt selv presenterer sin distriktstilhørighet på sine hjemmesider, og hvordan fylkene selv på sine hjemmesider deler inn områdene, dersom de gjør det. Og de alternative inndelinger og enheter disse områdene inngår i og inndeles i bør som sagt fremgå av artiklene om det enkelte distriktet, sammen med eventuelle opplysninger om definisjonen av distriktet generelt og dets omfang spesielt, der slike presiseringer og avklaringer er berettiget eller påkrevet. Men jeg vil gjerne oppfordre til at andre bidrar i dette arbeidet, jeg vil selvsagt ikke påberope meg monopolrettigheter for en slik inndeling. Hvis noen kan påvise at distriktinndelingen bør endres for enkelte distrikter, evt. deles eller justeres, så er det fint om de vil gjøre det og eventuelt begrunne hvorfor. Med vennlig hilsen Lexicus 31. okt 2007 kl. 22:18 (CET)

Her er sitater fra hjemmesidene til noen av de kommunene jeg skrev om som trengte ytterligere granskning i forbindelse med distriktsinndelingen: 1. Tysfjord kommune ligger i nordre del av Nordland fylke, i søndre del av Ofoten. 2. Sauda er kommunen som ligger innerst i den allsidige Ryfylke regionen. 3. Bjerkreim ligg såleis vel plassert i ein region som ber namnet sitt med rette - Dalane. 4. Gjesdal ligg i overgangen mellom Jæren og Dalane. 5. Sveio er den sørligste kommunen i Hordaland fylke, og altså en av kommunene i Sunnhordland. (referert fra propaganda). 6. Snåsa ligger i Indre Namdal i Nord-Trøndelag. Håper dette bidro til en viss oppklaring hva gjelder de nevnte kommuner. Hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 01:03 (CET)

Se også dette dokumentet: http://www.dokpro.uio.no/nynorskpaanettet/Heimfestingar.rtf Hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 01:49 (CET)

Sammenligning mellom angitte inndelinger av undertegnede og inndelinger gjort i dokumentet fra UIO: 1. Oslo Asker og Bærum (Samme) 2. Follo (samme) 3. Romerike (Samme) 4. Østfold (Samme) 5. Hallingdal (Samme) 6. Nedre Buskerud: omfatter i dokumentet også dagens Kongsberg, mens Sigdal og Krødsherad i dokumentet er uspesifisert 7. Numedal (Samme) untatt Kongsberg 8. Ringerike (Samme) 9. Finnmark: i dokumentet ikke inndelt, av undertegnede inndelt i Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Finnmareksvidda 10. Glåmdal: i dokumentet er Odal og Vinger uspesifisert og Solør angitt separat 11. Hedmarken (Samme) 12. Østerdalen (Samme) 13. Hardanger (Samme) 14. Midthordland: I dokumentet inngår Austevoll, Bergen uspesifisert (var da eget fylke) 15. Nordhordland (Samme) (untatt deler slått sammen med Bergen) 16. Sunnhordland (Samme) unntatt Austevoll 17. Voss (Samme) 18. Nordmøre (Samme) 19. Romsdal (Samme) 20. Sunnmøre (Samme) 21. Helgeland (Samme) bortsett fra Meløy (nå Salten) 22. Lofoten (Samme) 23. Ofoten (Samme) 24. Vesterålen (Samme) 25. Salten (Samme) bortsett fra Meløy (nå Salten) 26. Innherred: Leksvik og Frosta ikke spesifisert i dokumentets versjon og Namdalseid tatt med 27. Namdalen (Samme) bortsett fra Snåsa og Namdalseid (Snåsa definerer seg selv som Namdalen) 28. Stjørdalen (Samme) bortsett fra Selbu og Tydal som er uspesifisert i dokumentets versjon 29. Gudbrandsdalen (Samme) 30. Hadeland (Samme) 31. Land (Samme) men av undertegnede slått sammen med Toten 32. Toten (Samme) men av undertegnede slått sammen med Land 33. Valdres (Samme) 34. Dalane (Samme) 35. Jæren (Samme) 36. Ryfylke (Samme) men omfatter også Haugaland i dokumentets versjon 37. Nordfjord (Samme) bortsett fra Bremanger 38. Sunnfjord (Samme) bortsett fra Bremanger 39. Sogn (Samme) 40. Sør-Trøndelag: Tydal, Selbu, Røros, Oppdal, Trondheim, Klæbu, Malvik og Skaun uspesifisert i dokumentet, av undertegnede er Oppdal tilført Orkdal, Røros og Skaun tilført Gauldal, Selbu og Tydal tilført Stjørdalen og Trondheim, Klæbu og Malvik tilført egennavnet Strinda. 41. Fosen (Samme) 42. Gauldal (Samme) bortsett fra Røros og Skaun som nevnt 43. Orkdal (Samme) bortsett fra Oppdal som nevnt 44. Telemark (Samme) men i dokumentet delt i Øst og Vest. 45. Grenland (Samme) men i dokumentet benevnt som Nedre Telemark 46. Troms (Samme) men delt i to i undertegnedes versjon 47. Agder (Samme) men delt i to etter fylkesgrensene i dokumentets versjon 48. Vestfold (Samme). Med vennlig hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 02:38 (CET)

Kommentarer til avvikene: 1. Sigdal og Krødsherad ligger ikke i Hallingdal, ikke i Numedal og ikke i Ringerike, er knyttet til Modum og dermed Nedre Buskerud, og derfor tilført dette distriktet av undertegnede 2. Kongsberg defineres som Nedre Buskerud i standarden og ikke Numedal, undertegnede foreslår derfor at standarden følges og Kongsberg overflyttes til Buskerud distrikt 3. Finnmark er i de fleste sammenhenger inndelt i en østlig, en vestlig del, og Finnmarksvidda er også en særegen og definert del av fylket, derfor foreslår jeg at man slutter seg til undertegnedes inndeling 4. Glåmdal oppfattes i dag både av kommunene selv og omgivelsene som en egen region med dette navnet, jeg forelsår derfor at denne enheten benyttes, spesielt fordi Brandval kommune i tidligere Solør er slått sammen med Kongsvinger 5. Bergen ligger i Midthordland selv om dette ikke fremgikk av standarden 6. Austevoll inngikk i Midthordland fordi det tidligere var en del av Sund kommune i Midthordland, men ligger geografisk nærmest Sunnhordland og er dessuten slått sammen med deler av Fitjar kommune i Sunnhordland, foreslår derfor at undertegnedes versjon aksepteres 7. Meløy regnes i dag som en del av Salten, men var tidligere en del av Helgeland 8. Leksvik og Frosta regnes i dag som Innherred, Namdalseid som en del av Namdalen 9. Snåsa er uspesifisert i standarden, men definerer seg selv som Namdalen på hjemmesiden 10.Selbu og Tydal er uspesifisert i standarden, og bør kanskje forbli det sammen med Trondheim, Klæbu og Malvik (distriktsnavn mangler, gikk tidligere under Strinda og Selbu). 11. Skaun ligger midt mellom Gauldal og Orkdal, er uspesifisert i standarden, var del av gamle orkdølafylki, er av undertegnede plassert i Gauldalen, bør muligens flyttes til Orkdalen 12. Oppdal ligger inneklemt bak Orkdal og bør innlemmes i denne, er uspesifisert i standarden 13. Røros ligger inneklemt bar Gauldal og bør innlemmes i denne, er uspesifisert i standarden, har også nære bånd til nordlige kommuner i Østerdalen men er ikke selv en del av denne. (Den engelske versjonen av Wikipedia legger Oppdal og Skaun til Orkdalen og Røros til Gauldalen). 14. Toten og Land: Toten inkluderer Gjøvik i standarden, Land angis som eget distrikt, oppfattes i dag som ett distrikt, blandt annet forslag om kommunesammenslåing, eget regionråd 15. Haugaland ble tidligere regnet som Ryfylke, regnes i dag for et eget distrikt, slik undertegnede har definert det (Sauda definerer seg selv på hjemmesiden som Ryfylke, Sveio og Etne inngår i Sunnhordland) 16. Telemark er i standarden delt i 2, Østre og Vestre, dette bør trolig derfor gjøres 17. Grenland omtales i standarden som Nedre Telemark, kommunene definerer seg selv i dag sm Grenlandsamarbeidet, og omfatter den opprinnelige vide definisjonen av Grenland som undertegnede la til grunn 18. Standarden angir ingen distriktet under benevnelsen Troms, undertegnede deler distriktet i to, det hevdes at det bør deles i tre, dette må granskes nærmere, det er hvertfall ikke aktuelt å lansere fiktive distrikter i områder der slike ikke eksisterer. Men med utgangspunkt i økonomiske regioner og regionråd kan man kanskje rettferdiggjøre slike inndelinger selv om de ikke har historiske røtter eller inngår i standarden, forutsatt at kommunene selv og innbyggerne oppfattes seg som tilhørende disse distriktinndelingene i dag. 19. Agder deles i standarden i to etter fylkesinndelingen, av undertegnede ikke, dette må diskuteres nærmere, spesielt nå som Agder trolig blir slått sammen igjen. Lister inngår i standarden i distriktet Vest-Agder. Men distriktet har både en historie som distrikt og er gjenoppstått i regionsamarbeid. Lillesand i Aust-Agder har vedtatt ønske om overflytting til Vest-Agder, regner seg til samme region som Kristiansand, derfor bør kanskje standardens inndeling av Agder revideres i lys av slike lokale oppfatninger av egen tilhørighet. Dette spesielt fordi de historiske inndelingene ikke lenger eksisterer med unntak for Lister.

Konklusjon: Jeg inviterer til diskusjon, fakta, dokumentasjon og argumenter som belyser og berører det jeg her har skrevet, samt om eventuelle inndelinger av Agder og Troms kan og bør gjøres, samt om de i standarden uspesifiserte deler av indre Sør-Trøndelag og benevnelse på området som tidligere het Vingulmark (Asker, Bærum og Oslo). Navnet Oslo-distriktet er vel mest nærliggende, eller Aker (del av det gamle fogderiet Aker og Follo) men her kreves det grundige undersøkelser av hva som er mest korrekt. At området utgjør og fungerer som et distrikt er det mye som tilsier, det inngår blandt annet i tettstedet Oslo definert av Statistisk Sentralbyrå. Håper dere vil være behjelpelig med disse tingene, og bidra til at vi nå kan få en god og utfyllende oversikt med korrekte angivelser av de ulike deler av Norge. Hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 03:57 (CET)

Hei, har nå redigert bort benevnelsen Vingulmark og henviser isteden til artikkelen om det tidligere distriktet, og presenterer heller de tre kommunene direkte som en enhet, med referanse til Stor-Oslo.

Har også lagt til i parantes linker til de mindre distriktene som sammen utgjør Glåmdal, og jeg har opphevet konstruksjonen Toten og Land og erstattet denne med benevnelsen Vest-Oppland, fordi dette distriktet viser seg å være langt bedre etablert og definert, se for eksempel http://vestoppland.org/. Linker til de mindre distriktene som til sammen utgjør området er lagt ved i parantes. I den forbindelse mener jeg Gjøvik i tråd med standarden bør tas inn i artikkelen om Toten. Buskerud distrikt er nå presisert med navnet Nedre Buskerud, som blandt annet inngår i standarden jeg viste til, men en egen artikkel om dette området foreligger ikke enda. Mitt utgangspunkt for distriktet er de kommunene som inngår i standarden, samt Krødsherad og Sigdal. Altså de deler av Buskerud fylke som omfattes av det gamle fogderiet Buskerud (se Buskeruds amt) og ikke inngår i de øvrige klart definerte distriktene. Plasseringen av Kongsberg i enten Nedre Buskerud eller Numedal må vurderes nærmere, deler av kommunen inngikk for eksempel i tidligere Numedals fogderi, men alle delene av dagens Kongsberg inngår ifølge standarden jeg refererte til i Nedre Buskerud distrikt. Men kommunen fremstilles i artikkelen her på wikipedia som beliggende i nedre Numedal og ved Numedalslågen. Vennlig hilsen Lexicus 1. nov 2007 kl. 07:19 (CET)

Om fremdriften[rediger kilde]

Hei, jeg er nå ferdig med kvalitetssikringen og gjennomgangen av inndelingene for distriktene på østlandet og sørlandet, og mener at disse nå er både korrekt og hensiktsmessig gjengitt, alle artiklene gir nå detaljerte og dobbeltsjekkede opplysninger om både administrative inndelinger, folketall, areal, byer og eventuelle linker til informasjon. Hvis disse nå kan betraktes som formelt aksepterte presentasjoner, vil jeg sette pris på alle bidrag til ytterligere informasjon om det enkelte distrikt, slik at vi får utfyllende og informative artikler om alle deler av landet, på en oversiktelig og korrekt måte. Arbeidet med de øvrige landsdeler vil bli gjort fremover. Med vennlig hilsen Lexicus 2. nov 2007 kl. 22:57 (CET)

Beskrivelse av inndelingen[rediger kilde]

Det må inn i artikkelen en forklaring av hva inndelingen baserer seg på, og ikke minst må det dokumenteres hvorfor bestemte valg er gjort. Lista slik den nå fremstår er for en stor del velfundert, men enkelte oppdelinger synes merkelige. I denne sammenhengen er det verd å peke på at vi skriver et leksikon utfra etablert kunnskap. Hvis det ikke finnes etablert kunnskap for vurderingene, men dette er basert på subjektivt skjønn så faller det under originalforskning og må ut. Det er også noen vanskelige formuleringer som «Noen entydig offisiell og universell inndeling av Norge eksisterer ikke» som må endres. Slike offisielle inndelinger er kommuner og fylker på statlig administrativt nivå, mens Den norske kirke bruker sogn, prestgjel, prostier og bispedømmer. Påstanden er derfor feil i dette tilfellet. — Jeblad 4. nov 2007 kl. 08:03 (CET)

Hei, som du ser er arbeidet ikke ferdig, Nordland og Trøndelag er ennå ikke ferdig gjennomgått. Men inndelingene er nå så korrekte som mulig for alle andre landsdeler, og der fremgår det klart alle detaljer som ligger til grunn for inndelingen i den enkelte artikkelen om hvert distrikt. Jeg tror neppe den endelige listen vil være kontroversiell når den foreligger i sin fullendte form. Jeg er takknemmelig for gode innspill og konstruktive bidrag. Når det gjelder formuleringen "noen offisiell og universell inndeling av Norge eksisterer ikke", mener jeg vi kan tilføye "utenom fylkes- og kommunestrukturen". Hva tror du om det? Merk deg at betegnelsen "universell" er en presisering som innebærer at spesifikke offisielle inndelinger forekommer i spesifikke sammenhenger, og disse redegjøres det for i artiklene såvel som i ingressen for hovedartikkelen.. Vennlig hilsen Lexicus 4. nov 2007 kl. 08:20 (CET)
Møre som landskap eksisterer fortsatt og er et eget fylke, men den midterste delen har navnet Romsdal (som er en dal i distriktet, men det omfatter et mye større område enn denne), og området sør for dette distriktet kalles Sunnmøre mens distriktet nord for kalles for Nordmøre. Landskapet Møre består altså av disse tre distriktene og har også tradisjonelt gjort det..
Dette er sitat fra avsnitt i artikkelen. Møre som landskap er en administrativ konstruksjon, og de er i tilfelle de to Møre-landskapene, som heter Sunnmøre og Nordmøre. Midt i Møre og Romsdal møtes Vestlandet med Trøndelag i Norges mest markante kulturgrense, der trønderske og vestlandske målfører møtes, og en rekke andre kulturfenomener, f.eks. innen matskikk og byggeskikk. Her gikk inntil 1970-åra bispedømmegrensa mellom Bjørgvin og Nidaros. Møre og Romsdal er et fylke, som tidligere utgjorde tre fogderier. Nordmøre fogderi omfattet også ytre del av Sør-Trøndelag. Hvordan innarbeider du dette? Hilsen krg 4. nov 2007 kl. 20:26 (CET)
Hei, jeg er oppmerksom på de tingene du tar opp, men poenget jeg legger til grunn for beskrivelsen er at den delen av Nordmøre som i dag inngår i Trøndelag tidligere var regnet både som Trøndelag og Møre, men senere ~(og nå) helt klart som Trøndelag, mens den resterende del av Nordmøre aldri har vært eller noensinne blir omtalt som del av landskapet Trøndelag, kun som Møre, og derfor mener jeg min beskrivelse er korrekt, om enn ufullstendig. Så du må gjerne legge til de interessante detaljene om kulturgrenser i artikkelen om landskaper, og også noe om Fosens tidligere tilknytning til landskapet Møre. Med vennlig hilsen Lexicus 5. nov 2007 kl. 02:20 (CET)
Jeg har skrevet dette i artikkelen om Møre og Romsdal og jeg synes det høres litt galt ut at Møre er ett landskap, for slik er det ikke. Jeg for min del vet knapt hvor Møre er. Nordmøre og Sunnmøre, det er områdene. Eventuelt Nordmøre og Romsdal (Romsdal og Nordmøre politikammer). Nordmøre og Sunnmøre er langt langt fra hverandre. Bare spør i Kristiansund og Åleseund. Jeg reagerer også negativt på begrepet landskap i denne sammenheng, for dette er en heller uvanlig norsk språkbruk. krg 5. nov 2007 kl. 17:16 (CET)
Hei, jeg må vel tilstå at jeg synes det høres enda mer galt ut å påstå at Møre ikke er et landskap. Det har tross alt vært en geografisk enhet med dette navnet i over tusen år, og både sunnmøre og nordmøre har jo mørenavnet i seg, enheten var jo lenge Romsdals amt, men fortsatt sunn-MØRE og nord-MØRE, en periode het jo også hele fylket Møre, og bispedømmet heter jo også Møre. Tidligere hadde vi jo også de mektige Mørejarlene. Jeg vil også be deg lese om Møre og Romsdals innspill til regionreformen, som er linket under artikkelen om distriktet i Norge (på regjeringen.no: Forvaltningsreformen, gå så inn på de enkelte fylkenes vedtak og innspill som redegjøres der). Der redegjør de solid for hvorfor de hører sammen, og har en felles identitet som region. Men det er selvsagt ingen tvil om at området ligger i et grenseland mellom ulike kulturelle strømninger, og at det er relativt fragmentert i 3 separate enheter, om enn innenfor en felles enhet som jeg mener er landskapet Møre. Jeg er glad for dine vitkige innspill og ditt engasjement. Du er selvsagt hjertelig velkommen til å bidra til artikkelen og forbedre den. Med vennlig hilsen Lexicus 5. nov 2007 kl. 19:05 (CET)

Men i 8 -900 år har en bispedømmegrense og en markant dialektgrense gått tvers gjennom denne enheten som fra 1600-tallet har vært amt og fylke. Dette er en kulturgrense, som har vært der siden forhistorisk tid. Nå deler du opp de ulike fylkene i distrikter, og bygger på felles dialekt osv. - da burde du nettopp få med deg at Møre og Romsdal er tre (eller to) enheter. Sunnmøre og Nordmøre kan aldri forenes. At Molde tviholder på fortsatt å være fylkesadministrasjonsby også i fortsettelsen er jo likevel rett og rimelig. Fellesnavnet Møre har ikke skapt enhet. Kjenner du ikke til aksjonen Sunnmøre eige fylke fra 1980-åra? krg 5. nov 2007 kl. 21:16 (CET)

Opprydning, del 2[rediger kilde]

Jeg har nå flyttet avsnittet om Regionreformen ut til en egen artikkel.

Det neste må bli å flytte "drøftings-delen" fra avsnittet «Landskaper i Norge» ut fra denne artikkelen/lista og inn i de enkelte artiklene, og så får man landskap for landskap gå gjennom påstandene som framsettes. Generelt synes jeg at avsnittet er problematisk, ved at det hviler for tungt på sagatidens og landslovens inndelinger og på det helt udefinerte «tradisjonelle landskap», og deretter hopper bukk over en lang forvaltningshistorikk. Det er karakteristisk for denne uspesifiserte innfallsvinkelen at man snakker om landskapet opplandene uten å nevne at det på 1700-tallet fantes et Oplandenes amt. Mvh --MHaugen 5. nov 2007 kl. 18:24 (CET)

Hei, jeg presiserer jo at jeg henviser til den opprinnelige landskapsinndelingen, og prøver videre å redegjøre for de senere endringer som er blitt gjort, og hva som inngår i disse gamle landskapene i dag, og hvilke benevnelser som brukes på området i dag. Men definisjonen av begrepet landskap bør vi kanskje diskutere nærmere. Jeg utgår fra oppfatningen at begrepet landskap bør forbeholdes de største enhetene et område inngår i som har et egennavn og en felles samhørighet, og at dellandskapen under disse bør defineres som distrikter. Begrepet region er dessverre iferd med å bli brukt om enheter av alle størrelser, alt fra et byområde til landsdelsnivå, men dette er det ikke opp til meg å avgjøre, jeg vil bare belyse problemstillingen. Vi får komme tilbake til saken, jeg har dessverre ikke anledning til å gripe an arbeidet med å forbedre artikkelen umiddelbart, men hvis du synes den ikke holder ønsket standard kan vi jo fjerne den inntil videre. Jeg syntes selv at den var ganske informativ og oversiktelig, og det var hovedambisjonen bak arbeidet med den, og samtidig trekke paralellene fra sagatiden til vår tid. Men at den bør bli langt mer utfyllende er det ingen tvil om. Jeg overlater det gjerne til andre. Med vennlig hilsen Lexicus 5. nov 2007 kl. 18:56 (CET)

Høyrestilte tall i tabell[rediger kilde]

Fin tabell! Det blir enklere å lese den og det ser penere ut hvis man høyrestiller tallene med align="right"| Jeg vet ingen måte åpgjøre det en bloc for en tabell, så det er litt sjauing. Hilsen Helge Høifødt 6. mai 2008 kl. 17:48 (CEST)[svar]

Uttrøndelag[rediger kilde]

Med bakgrunn i noen tanker jeg har lagt fram på Diskusjon:Uttrøndelag har jeg i går fjernet Uttrøndelag fra denne oversikten. Begrunnelsen er grei: det er vanskelig å finne kilder for at noen, noensinne har definert disse 13 kommunene som en region med dette navnet. Som erstatning satte jeg inn Orkladalen og Gauldalen; det er ikke en perfekt løsning. Men det understreker dessto tydeligere at prosjektet med denne artikkelen/oversikten/lista («å plassere samtlige kommuner i distrikter, uten overlappinger») ikke er gjennomførbart. Det er et subjektivt, privat prosjekt uten støtte i noen kildebelagt inndeling. --M O Haugen (diskusjon) 9. jul. 2017 kl. 16:38 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Distrikter i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. jul. 2017 kl. 22:53 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Distrikter i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 03:45 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Distrikter i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. sep. 2017 kl. 17:35 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Distrikter i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. feb. 2019 kl. 20:08 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Distrikter i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. apr. 2019 kl. 14:49 (CEST)[svar]

Er Hadeland utelatt?[rediger kilde]

Jeg håper at svaret er nei. Det skulle bety at andre distrikter mangler de også. Jeg vet at objektivitetslinjen finnes. Jeg tar for gitt at det vil enten påby, eller forby at Hadeland føres inn.--2001:4644:DC5B:0:10AB:87CB:8488:F9B2 20. apr. 2020 kl. 00:59 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Distrikter i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 23. des. 2021 kl. 11:20 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Distrikter_i_Norge&oldid=22108085»