Diskusjon:Andre verdenskrig/Arkiv 1

Når startet andre verdenskrig?

Denne omskrevne teksten er svært bra, men jeg synes at artikkelen bør ha et avsnitt som diskuterer når krigen tok til. Dette fordi dette er et tema som blir diskutert av historikere.

Artikkelen bruker det kontroversielle synet om at verdenskrigen allerede startet i Kina i 1937. Isteden for det mer konvensjonelle synet om at krigen startet med Tysklands angrep på Polen september 1939. Det konvensjonelle synet kan godt diskuteres da krigen i 1939 i stor grad er en i Europa.

Andre skoleretninger:

• Krigen startet med borgerkrigen i Spania.
• Krigen ble ikke en verdenskrig før angrepet på Pear Habour.
• Første og andre verdenskrig er i bunn og grunn samme konflikt - Tysklands forsøk på å dominere Europa.

– Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.89.61.251 (diskusjon · bidrag) 12. feb 2006 kl. 21:21:47 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Usa erklærte krig

USA erklærte krig den 8.dessember. Ikke 7.desember.

Kilder:

• http://sv.wikipedia.org/wiki/8_december#H.C3.A4ndelser
• http://en.wikipedia.org/wiki/December_8#Events

– Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.89.61.251 (diskusjon · bidrag) 12. feb 2006 kl. 21:21:47 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Demokratiske tradisjoner

Jeg tok ut en bisetning om at "Tyskland manglet demokratiske tradisjoner" fordi dette er mildt sagt lite presist. Tyskland hadde hatt et folkevalgt parlament som ble valgt på en mer demokratisk måte enn de fleste andre land siden samlingen i 1871, de ulike forbundsstatene hadde også varierende grader av demokratisk innslag fra lenger tilbake. Utpekingen av regjeringen skjedde uten parlamentets innblanding inntil grunnlovsendringen i 1918, men dette var jo i tråd med maktfordelingsprinsippet slik det opprinnelig var tenkt og slik det ble praktisert i de fleste land lenge. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Arildovr (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Eldre innlegg

• Jeg tror ikke Hitler drepte en eneste jøde, men det er mange jøder som ble drept i nazi-Tyskland.

Det er forøvering vanlig praksis å signere diskusjonsinnlegg med ip-adresse eller bruker navn og dato og klokkeslett. --85.166.36.188 23. aug 2005 kl.17:24 (UTC)

Siden blir omdøpt

Det heter «Annen verdenskrig», ikke «andre», det er nemlig et tallord. (Den ene - den andre/ den første - den annen.) Altså, for ordens skyld: Under den ene verdenskrigen - den første - ble det brukt giftgass, men det ble det ikke under den andre. Og: I den ene verdenskrigen - den annen - ble det brukt atomvåpen, men ikke i den andre. Stor forbokstav i «Annen», liten i «verdenskrig». Det heter også Annen verdenskrig, og Den annen verdenskrig, da altså med stor D og liten a. Asav 23. jun 2006 kl.12:48 (UTC)

Du tar feil, se her. -- Duffman, 23. jun 2006 kl.12:55 (UTC)

Rent bortsett fra at Språkrådet tydeligvis ikke har fått med seg at egennavn skal skrives med stor forbokstav (jfr. «I Washington ligger Det hvite hus»), fremgår det vel ganske tydelig av den siden du henviser til at Annen verdenskrig er oppført som hovedform - m.a.o. underbygger henvisningen din begrunnelsen for å flytte siden! Asav 23. jun 2006 kl.13:14 (UTC) (Forbaskede tilder!)

At noe er hovedform er ikke grunnlag for å flytte artikkelen. «Andre» er en normert form av tallordet, og da tilsier retningslinjene våre at vi respekterer artikkelforfatterens valg. I noen tilfeller overstyres dette av at en form er svært mye mer brukt av en annen, men i dette tilfellet er det dobbelt så mange treff på «andre verdenskrig» enn på «annen verdenskrig» i Google. Cnyborg 23. jun 2006 kl.13:23 (UTC)

Se også Brukerdiskusjon:Kjetil_r/Andre_verdenskrig#andre_kontra_annen. Forøvrig er det «Det hvite hus» og ikke «Det Hvite Hus» som er riktig – i motsetning til andre språk lider norsk heldigvis ikke av noen versalsyke. Jon Harald Søby 23. jun 2006 kl.13:25 (UTC)

Jeg ante ikke at emnet hat vært oppe til diskusjon allerede, så da lar vi selvsagt formen stå. Førøvrig oppfatter jeg det slik at diskusjonen er avsluttet og vunnet av meg :) Asav 23. jun 2006 kl.13:41 (UTC)

Gratulerer! -- Duffman, 23. jun 2006 kl.13:43 (UTC)

Se også her. Jeg foretrekker 'annen' selv, men vi får respektere de som foretrekker noe annet, så lenge det er normert. -- Duffman, 23. jun 2006 kl.13:26 (UTC)

Jeg er enig med Duff, men hele problemet kan kanskje løses ved å kalle artikkelen «2. verdenskrig», så kan enhver lese det «på sin måte»? --Øystein Liland 25. jul 2006 kl.18:17 (UTC)

Jeg vil selv foretrekke «annen», men synes «2.» er en dårlig løsning, da tallord bør brukes for såpass små tall. Kjetil Ree 25. jul 2006 kl.18:29 (UTC) PS Øystein: her påpeker du at jeg bør «bruke tallordet andre og ikke pronomenet annen :-)

Uups, min feil! Du har selvfølgelig rett, Kjetil! Jeg tar alt tilbake og hevder det stikk motsatte! Norsk er ikke et lett språk, og fort gjort å tråkke feil i, uten at jeg dermed skal forsvare min feil!)-: Jeg personlig foretrekker «annen»(som jeg anser for riktig, selv om det her på norske Wikipedia blir brukt «andre»!), men prøv å ta en andre smak på «2.» og sjekk om det ikke smaker så verst og har noe for seg! Øystein Liland 25. jul 2006 kl.20:09 (UTC) (Det er forøvrig tittelen på boken jeg bruker mange av mine referanser til: «2. verdenskrig: Hvem, hva, hvor skjedde det».)

Gammel diskusjon, men kaster meg inn likevel og siterer Riksmålsordboken: annen annet, andre num. og pron. A (ordenstall, t. forskjell fra første, tredje osv.) andre se annen. For meg er det opplagt at det er Annen Verdenskrig. --Eivindgh 30. mar 2012 kl. 01:20 (CEST)

Den Sino-japanske krig

Startet denne krigen i 1931 eller 1937? Etter hva jeg forstår var Mandsjuria ikke egentlig en del av Kina, da japanske tropper gikk inn der i 1931 (og Kina gjorde vel egenlig ikke noen stor fysisk motstand mot det), og at krigen mellom Kina og Japan først startet da Japan (i 1937), etter konstruerte «kinesiske» angrep i Mandsjuria, gikk til angrep på selve Kina, for å fastsette sin rolle som «den dominerende» i Asia, samt og øke sin råstofftilgang. Øystein Liland 23. des 2005 kl.03:38 (UTC)

Det er vanligst å sette 1937 som begynnelse, det er vel helst kinesiske historikere som foretrekker 1931. Fornadan^prat 23. des 2005 kl.14:58 (UTC)

Takk, det var min oppfatning også. Vet du forresten noe mer om Mandsjurias politiske og geografiske tilknytning til Kina, før Japan gikk inn og opprettet Mandsjukuo? Etter det jeg kan forstå av den engelske artikkelen var Mandsjuria på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet delt i to, under henholdsvis Russisk (og senere Sovjetisk) og Japansk kontroll, uten innflytelse fra Kina. Når den engelske artikkelen skriver at «Japan innvaderte Mandsjuria» i 1931, er det vel snakk om «Ytre Mandsjuria», eller hadde de ikke styrker stående i «Indre Mandsjuria» heller? Øystein Liland 24. des 2005 kl.01:59 (UTC)

Ble ikke russerne kastet ut av området som en følge av den russisk-japanske krig? Fornadan^prat 24. des 2005 kl.09:25 (UTC)

Nyskrevet artikkel

Jeg har i dag (9/2-06) erstattet den gamle artikkelen med en nyskrevet en. Diskusjonssiden tilhørende denne ligger på Diskusjon:Andre verdenskrig/Utkast. Den nyskrevne artikkelen er kanskje noe tynn på enkelte punkter (jeg tenker spesielt på avsnittet «Amerikansk erobring av Stillehavet», og et mulig avsnitt om etterspillet av krigen), så nå kan alle dere andre kaste dere rundt og fylle inn litt mer! Kjetil Ree 9. feb 2006 kl.12:08 (UTC)

Bilder

Noen (mange) bilder er røde lenker. Betyr dette at de er slettet? Jeg ser et som har blitt forandret fra et fint bilde til et rødt kryss... Noen bør se på dette. Marcus 2. jun 2006 kl.13:07 (UTC)

Har en eller annen idiot slettet bilder uten å ta dem ut av bruk? Jeg skal se om jeg finner ut hvem det kan være. Kjetil Ree 2. jun 2006 kl.13:17 (UTC)

image:Panzer 35(t) 2.jpg ble slettet av Darkone ([1]). Image:PanzerIV Bereit zum Angriff Kursk.jpg ble slettet av samme person ([2]). Kanskje noen har lyst til å påpeke overfor fyren at han bør fjerne bildene fra bruk før de slettes? Kjetil Ree 2. jun 2006 kl.13:22 (UTC)

Om bombekrigen

Under «Luftkrig over Tyskland» står følgende:

«Utover i krigen ble problemene med de allierte bomberaidene store for den tyske krigsindustrien, spesielt i Ruhr. Den viktigste effekten av de kontinuerlige bombeangrepene og de store sivile tapene var likevel knekken i den tyske kampmoralen.»

Jeg er skeptisk til begge påstander. Selv om bombingen var et problem mener jeg at den tyske rustningsindustrien klarte å øke sin produksjon. Den tyske moralen brøt heller ikke sammen under bombing.

En annen tvilsom setning:

«I starten av 1945 utførte de allierte et massiv flyangrep mot Berlin. Det ble sluppet flere bomber av de allierte den ene gangen enn det Tyskland slapp under hele krigen.»

Riktignok hadde de allierte en massiv kapasitet mot slutten av krigen, men sitatet over kan jeg ikke tro stemmer. Ulf Larsen 9. jun 2007 kl. 23:58 (CEST)

Den første påstanden stemmer nok. Tyskland måtte bruke ressurser på gjennoppbygging og flytting av store deler av industrien inn i fjellhaller. Riktignok nådde den tyske krigsproduksjonen sitt høydepunkt i 1944, men dette må ses i sammenheng med hvor ineffektiv den var i begynnelsen. Fornadanprat 10. jun 2007 kl. 00:33 (CEST)

Den siste påstanden bør belegges med en referanse. Det bør ikke være så vanskelig for den som skrevet dette, et eller annet sted må vedkommende ha hentet det fra. At bombingen var vanvittig stor, er utvilsomt. Det var nok en hensikt fra de alliertes side om at bombingen skulle knekke den sivile moralen, og påkjenningene var store, men noe slikt sammenbrudd i Tyskland kom ikke. I ettertid har en stilt spørsmål om såkalt strategisk bombing i det hele tatt har noen verdi, ikke minst ut fra den amerikanske erfaringen etter bombingen av Nord-Vietnam. Det var nok mer mangel på drivstoff og andre råvarer, tap i luften, etter hvert numerisk underlegenhet og ikke minst håpløse militære disposisjoner fra Hitler som enkelt sagt gjorde at Tyskland tapte krigen, ikke bombingen i seg selv; selv om den bidro nok også. Men det blir feilå betone den så sterkt som det gjøres i denne setningen. For unyansert. --PaulVIF 10. jun 2007 kl. 09:24 (CEST)

Påstanden om bombingen av Berlin ble med her, det er litt vanskelig å be 85.166.203.172 komme med kilde.

Google-søk viser at denne påstanden (eller varianter av den) finnes på en del nettsteder, men uten seriøs kildehenvisning. Mange av nettsidene er klart revisjonistiske, noe som gjør at man bør være spesielt varsom med påstanden. Jeg har til gode å finne påstanden i seriøs faglitteratur (har brukt en time på å lete nå), noe som gjør at dette bør fjernes fra artikkelen. Om 85.166.203.172 kommer innom igjen får det bli hans ansvar å skaffe en seriøs kilde for påstanden. --Kjetil r 11. jun 2007 kl. 16:12 (CEST)

Operasjon «Gomorrah» var vel de alliertes mest massive bombeangrep på Tyskland så langt jeg vet. Operasjonen startet natt til 25. juli 1944 og varte i 10 dager. Om det ble sluppet flere bomber enn Tyskland slapp under hele krigen vet jeg ikke. Men det er i så fall ikke snakk om et enkelt angrep, men flere. Og det var ikke Berlin som fikk mest bomber. --Flyvende Banan 11. jun 2007 kl. 16:31 (CEST)

De alliertes bombekampanje tok knekken på den tyske oljeindustrien, og satte som følge av dette blant annet det tyske flyvåpenet mer eller mindre på bakken. --Flyvende Banan 11. jun 2007 kl. 16:34 (CEST)

Amerikansk erobring av Stillehavet

Denne setningen:

«De amerikanske styrkene møtte på fanatisk japanske motstand under «øy-hoppingen». Enkelte steder gikk det relativt greit, som i gjenerobringen av Filippinene, mens andre slag ble mer blodige.»

Det henger ikke helt sammen, noen som har bedre forslag? Ulf Larsen 10. jun 2007 kl. 10:36 (CEST)

Har skrevet det litt om, men kan bli bedre. --PaulVIF 10. jun 2007 kl. 13:07 (CEST)

Historiens blodigste konflikt

"I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt."

Jeg mener å huske at det var en krig i Kina for ganske lenge siden der over 300 millioner ble drept... Noen som vet?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.108.238.7 (diskusjon · bidrag) 16. jan 2008 kl. 18:33 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Så ille har det vel ikke vært. Det verste i Kina jeg har kommet over er anslag og beregninger som følge av mongolinvasjonene på rundt 60 millioner (en:History_of_China#Yuan_Dynasty, men dette er svært usikre tall. Jeg har sett at Taipingopprøret og de andre konfliktene rundt dette er blitt regnet som den nest blodigste konflikten, etter andre verdenskrig. Se blant annet her: en:History_of_China#Qing_Dynasty. Så artikklen må nok stå som den gjør fram til vi måtte få mer dokumentasjon. --PaulVIF 17. jan 2008 kl. 11:03 (CET)

Flytt til "Den annen verdenskrig"

Jeg må si meg enig i Store norske leksikons valg av artikkelnavn. http://www.snl.no/den_annen_verdenskrig "Den annen verdenskrig" er mer korrekt enn "Andre verdenskrig". Vi må ikke ha fordommer mot å bruke "den" når det faktisk skaper en mer korrekt grammatikk og helhetlig tittel. I bokhylla hjemme har jeg en diger bokserie med mange bind fra ca. 60-70-tallet som heter "Den annen verdenskrig". - Ssolbergj 30. jul 2010 kl. 03:26 (CEST)

At en ting er «mer korrekt» enn noe annet er høyst subjektivt. Sjøl synes jeg ordet «annen» høres utrolig gammelmodig ut uansett sammenheng (og du nevner sjøl 60-70-tallet, hehe). Google har ~200 000 treff for "andre verdenskrig" og ~80 000 for "annen verdenskrig", sidevisningsstatistikken vår viser at de to omdirigeringene Den andre verdenskrig og Den annen verdenskrig har henholdsvis 61 og 15 treff i juli. Så i mine (subjektive) øyne taler alt for å beholde det nåværende navnet. Jon Harald Søby 30. jul 2010 kl. 15:42 (CEST)

Gramatikk er ikke så subjektivt. "Den" er en nødvendig del av krigens navn når man omtaler den som et direkte objekt. Store norske leksikon er blant de mest troverdige kildene vi har i Norge. I brødteksten til denne artikkel står "Den andre verdenskrig" skrevet tre ganger (inkludert navnet til en kilde). - Altså, man må nødvendigvis bruke "den" når man når man skal omtale krigen som et direkte objekt. Det er det eneste som er naturlig. Jeg ser ingen grunn til at artikkelens tittel skal være et unntak. Google skal ikke avgjøre alt, men dersom vi skal bruke Google, så finner man raskt ut at "Den annen verdenskrig" har 1 820 000 treff, mens "Den andre verdenskrig" har 348 000 treff. Jeg er uenig i at "annen" er arkaisk, og de 1 820 000 treffene fra Google (altså - på det moderne Internett - "hehe") peker nok i samme retning. - Ssolbergj 30. jul 2010 kl. 17:27 (CEST)

(dobbel redigeringskollisjon) Grammatikk er ikke subjektivt (tro meg, jeg skal til å studere språk på tredje året nå), men heller ikke hugga i stein – språk utvikler seg, og det som var «feil» før er ikke nødvendigvis feil nå. Jeg skjønner ikke hva du mener med «direkte objekt», tror du blander med et eller annet her (direkte objekt er en del av en setning, og tittelen er ingen setning).

Google-statistikken er nok ikke det beste målestokken, er helt enig i det (brukte det bare som et eksempel) – logisk sett burde alle treffa på "Den annen verdenskrig" også ha vært inkludert når man søker på "annen verdenskrig", men den gang ei. Besynderlig. Jon Harald Søby 30. jul 2010 kl. 17:37 (CEST)

Antall treff i Atekst fordelt på år blå: «annen verdenskrig» lysblå: «andre verdenskrig»

En artikkel skal ligge på det navnet flest forventer å finne den, med omdirigering på de mest aktuelle alternativene. Når folk skriver søk så er de ikke veldig flinke til å bruke forstavelser, derfor bør vi unngå dem hvis mulig. Når Google setter opp trefflister for fraser så blir enkelte ord utelatt og enkelte ord vil påvirke det sannsynlige utfallet mer enn andre. For å få korrekte tall må en grave litt mer i materialet enn bare å dumpe et søk og håpe det beste.

Jeg hentet ut noe statistikk fra Atekst for å få noe mer konkret å vise til. Totalt er det 28519 treff på «annen verdenskrig» og 18623 treff på «andre verdenskrig». Imidlertid er det et meget dramatisk skifte i bruk av begrepene inne i Atekst, noe som tydelig viser at språk er en dynamisk greie. Forstavelsen «den» er ikke tatt med for å unngå at andre forhold påvirker resultatene. Fallet i 2010 er på grunn av at tallene bare representerer deler av et år, de vil bli normalisert så de blir sammenlignbare. I en 10-årsperiode etter den andre verdenskrig ser det ut som om formen «krigen» var dominerende. — Jeblad 30. jul 2010 kl. 17:48 (CEST)

(kollisjon)Uansett, direkte objekt eller ikke, og hvorvidt du påberoper deg språkekspertstatus eller ikke; faktum er at når krigens navn skrives i denne artikkelens brødtekst, da skrives det som "Den andre verdenskrig." Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor artikkelens tittel skulle være et unntak.

Du var den som faktisk talt her introduserte Google-resultater som et bevis. Jeg forstår at du nå dementerer Google-resultatenes nytteverdi ettersom tallenes tale ikke går i din retning, samt at du forsto at jeg ikke var helt ukritisk til Google. Du hadde neppe nevnt at Googles resultater er en dårlig målestokk dersom jeg ikke hadde reagert på det. - Ssolbergj 30. jul 2010 kl. 17:59 (CEST)

Googles resultater skal ikke tas som sannheten med stor S, men jeg håper at resultatet som sier at "Den annen verdenskrig" har 1 820 000 treff (mange ganger flere enn "Den andre verdenskrig"), feier av banen argumentet om at "annen" er "gammelmodig." - Ssolbergj 30. jul 2010 kl. 18:11 (CEST)

Kunnskapsforlagets ordbok har ihvertfall også bestemt seg for å si "den første verdenskrig (1914–18) / den annen verdenskrig (1939–45)". - Ssolbergj 4. aug 2010 kl. 02:12 (CEST)

┌───────────┘

Har ikke noen spesiell oppfatning ift. annen/andre, men hvorfor er «Den» utelatt? Artikkelen skiller seg dermed fra praksis i omtrent alle lignende artikler: Kategori:Kriger Foreslår flytting til «Den andre verdenskrig», og så kan vi evt. ta diskusjonen om annen/andre senere. – Danmichaelo (δ) 30. mar 2012 kl. 20:58 (CEST)

Hvis du leser tråden så får du svar. Det er mer sannsynlig at noen søker på «andre verdenskrig» enn «den andre verdenskrig». Artikler skal ligge på det som er mest forventet at det skal ligge på. Den er i tillegg et unødvendig småord, «pappa ble født under andre verdenskrig» (ser du, ingen «DEN» ?) --KEN (diskusjon) 31. mar 2012 kl. 10:07 (CEST)

Dette er et leksikon som bør være formstrengt og sakorientert, ikke talespråklig. Da er et determinativt pronomen på sin plass. [3] - Ssolbergj (diskusjon) 6. sep 2012 kl. 21:29 (CEST)

Jeg har ikke nok kunnskap til å kunne påstå hva som er rett grammatikk her, men undres over hvorfor det heter Første Mosebok, men ikke Første verdenskrig? Noen som kan forklare? - 4ing (diskusjon) 6. sep 2012 kl. 22:11 (CEST)

Jeg er heller ikke filolog, men hvis du vil ha et godt svar så kan du stille det samme spørsmålet i Finn-Erik Vinjes "gjestebok". Der bruker han å svare på alle slags språkspørsmål hver dag. - Ssolbergj (diskusjon) 6. sep 2012 kl. 22:48 (CEST)

Antall drepte/ sted

Tilbakestilte endringer, da kilde oppgitt i artikkelen, har 50 til 70 mill som anslag. Andre anslag må påføres andre kilder. Wikipedia er ikke en kilde. Angående sted: Jeg kan ikke finne noe sted at Nord-Amerika åsted for krigshandlinger andre verdenskrig, ut over evakueringer og interneringer. Grrahnbahr (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 18:38 (CET)

Ifølge denne artikkelen på engelsk wikipedia var det, bortsett fra noen mislykkede spionoppdrag og sabotasjeaksjoner, kun et angrep på et militært mål på fastlandet der ingen ble drept. Hvis dette er nok til å si at det var krig i Nord-Amerika under Andre verdenskrig var det full krig i Nord-Amerika under Første verdenskrig.--Kristoffer hh (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 21:35 (CET)

Det ble sendt luftballonger over fastlandet (USA) fra Japan med blant annet tidsinnstilte brannbomber som skulle sette skogen i California i brann. Dette "hemmelige" våpenet til japanerne ble tatt veldig seriøst av amerikanerne, og flere traff amerikansk jord. Det blei imidlertid ingen stor suksess, men frykten hos amerikanerne var stor. --KEN (diskusjon) 12. jan 2013 kl. 22:25 (CET)

Omdisponering og utvidelse av artikkelen

Jeg har begynt med å legge inn referanser i artikkelen, men ser at det er en del mangler og etter å ha sett tilsvarende artikkel på engelskspråklig Wikipedia undres jeg om vi ikke bør omdisponere og utvide denne med tilsvarende artikkel på engelsk som mal. Fint om det kan komme synspunkter på det. Argumenter for er dels at engelskspråklig Wikipedia har så mange flere bidragsytere at artiklene der stort sett er mer gjennomarbeidet, i tillegg kommer det at mange leser både norsk og engelsk og da kan en alt for ulik struktur virke forvirrende. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 28. apr 2013 kl. 18:43 (CEST)

A bruke engelsk WP som et slags utgangspunkt lyder ikke galt. Petter Bøckman (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 21:46 (CEST)

Skjønner ikke helt hva du tenker på Ulf, er det artikkelinndelingen du vil endre slik at det blir likt en:wp? --KEN (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 23:35 (CEST)

Utvide artikkelen og endre inndelingen med tilsvarende artikkel som på engelskspråklig Wikipedia som mal. Jeg mener artikkelen slik den står har klare mangler, selv etter at jeg har lagt på referanser og tilsvarende på engelskspråklig Wikipedia er en langt bedre artikkel. Mvh Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 00:24 (CEST)

Er enig i omdisponering. Artikkelen slik den står er ikke dårlig, men den engelske har helt klart bedre oversiktsbilde og mindre fokus på kjente slag. Diskusjonssiden på 48 arkiverte sider sier litt om aktivitet. Grrahnbahr (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 02:54 (CEST)

Utfordringen med denne typen artikler er valget mellom en kronologisk fremstilling, eller en tematisk/geografisk. Andre verdenskrig rent fremstillingsmessig er en overskrift med en rekke underliggende hendelser og egne prosesser som løp sitt eget løp. Jeg synes den engelske artikkelen er ganske god, alternativt kunne kanskje denne hovedartikkelen være en samleartikkel og kuttes noe ned, og med presentasjon av utdypende artikler (kanskje ingressteksten fra disse?) på de ulike geografiske konfliktområdene («teatrene») og eventuelt de viktigste hendelsene, herunder slagene (som f eks Stalingrad og Kursk). Jeg tenker at denne artikkelen primært skal gi en oversikt som gjør det lettere å gå til egne artikler på spesielle tema/områder. Slik artikkelen i dag, kan den kanskje være litt springende(?). Fint initiativ å ta tak i denne, og vil gjerne bidra (er på reise nå ...). PaulVIF (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 17:48 (CEST)

Kopierer over innlegg fra egen diskusjonsside:

Flott at du [Ulf] jobber med å heve denne. Det er altså syv år siden jeg la grunnlaget for dagens artikkel, og etter å kaste noen kjappe blikk på den nå ser jeg lett at jeg ikke ville ha disponert den slik om jeg skrev den i dag. Utrolig hvordan man har blitt bedre til å skrive med syv års leksikonerfaring!

Når det gjelder å utvide artikkelen (i lengde) synes jeg man gjerne kan være litt varsom. Jeg vet jeg kaster litt stein i glasshus (en halvferdig Quisling-artikkel er allerede på 75kB!), men man overvelder gjerne leseren dersom den blir for lang. Men ja da, det hjelper om artikkelen blir litt mindre kronologisk og litt mer tematisk. Mvh. Kjetil_r 1. mai 2013 kl. 22:46 (CEST)

For lesbarhetens skyld mener jeg artikkelen bør ha to hovedtemaer, en kronologisk oversikt diponert som nå (og konsentrert ned), og en tematisk del som handler om ting som økonomisk bakteppe, teknologisk utvikling etc. Jeg er på den annen side enig med PaulVIF at vi bør passe oss fo rå lage artikkelen for lang. Petter Bøckman (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 11:51 (CEST)

Enig i at artikkelen ikke bør bli for lang. Om vi tar utgangspunkt i den engelske så er den omlag 24 sider mens nåværende på bokmål/riksmål er rundt 21 (i begge tilfelle er referanser fratrukket).

Det synes som det er rimelig støtte for å bruke tilsvarende på engelsk som mal, for meg som glad amatør så har det den fordelen at en gjennomarbeidet artikkel fra vår viktigste språkversjon er relativ enkel å oversette/tilpasse.

Jeg har uansett tenkt å gjøre meg ferdig med det jeg holder på med, dvs legge referanser på den eksisterende teksten. Når det er gjort så har jeg tenkt å begynne øverst i artikkelen og omdisponere. Om noen føler for det så må de gjerne ta seg av enkelte seksjoner, på engelsk er det f.eks hovedseksjonene Aftermath og Impact, de finnes jo ikke i dagens utgave på bokmål/riksmål og må gjerne oversettes av en eller flere interesserte. Legg isåfall en melding her så vi ikke ender med å kaste bort ressurser på dobbeltarbeid. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 2. mai 2013 kl. 15:57 (CEST)

Kanskje vi kan bygge opp den nye artikkelen på Andre verdenskrig/Utkast slik at man ser hva andre holder på med? Mvh. Kjetil_r 2. mai 2013 kl. 22:06 (CEST)

Bra ide, når vi er enig i hvordan innholdet skal disponeres på den kladden kan vi gjennomføre det i artikkelen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2013 kl. 12:53 (CEST)

Jeg liker disposisjonen, den ser ryddig og god ut! Aftermath bør vel handle om oppdelingen av Tuyskland, etaberingen av Berlinmuren og Jernteppet samt okupasjonen av Japan. Marshall-hjelpen kommer vel også inn her. Petter Bøckman (diskusjon) 3. mai 2013 kl. 14:10 (CEST)

Å legge til referanser har (som vanlig) tatt mye lenger tid enn jeg trodde, og jeg får en ukes pause, er i Stockholm og har all relevant litteratur ombord. I og med at det ser ut som det er enighet i at malen fra enwiki følges så er det imidlertid mulig at jeg begynner med å oversette deler av stoffet derfra.

En sak som imidlertid synes å mangle fra artikkelen på enwiki er de ulike perspektiv på krigen, både over tid og mht geografisk ståsted. Når jeg vokste opp så var det krigen (med stor K) og det var mest snakk om USA og britene og det hele varte fra 1939 til 1945. Etterhvert så har det jo kommet mer lys på østfronten, Sovjets partering av Polen, Asia og den andre verdenskrig som en lengre (75 år lang) europeisk konflikt, som kan sies å starte med første verdenskrig i 1914 og som avsluttes med den kalde krigen i 1989.

Jeg ser for meg en seksjon med f.eks følgende overskrift: Forståelsen av krigen. En slik seksjon må selvfølgelig også underbygges med gode kilder, men de finnes vel i godt monn. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. mai 2013 kl. 15:18 (CEST)

Jeg er nå stort sett ferdig med referanser og er i gang med å omorganisere stoffet, har tatt en første grov runde på det, men det er en god del mer arbeide i det, både mht flytting av stoff og oversettelse av seksjoner fra den engelske artikkelen. I forhold til den rent kronologiske gjennomgangen som den engelske har så har jeg foreløbig behold slaget om Atlanterhavet og luftkrigen mot Tyskland som to separate seksjoner. Begge er på sitt vis såpass separat fra resten av krigen at leserne kanskje er best tjent med å ha de samlet? Fint om det er synspunkter på det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. mai 2013 kl. 01:00 (CEST)

Hva som gjenstår

Jeg har lagt til referanser og utvidet artikkelen ved å oversette stoff fra tilsvarende artikkel fra engelskspråklig Wikipedia. Stoffet jeg har oversatt har jeg imidlertid ikke lagt referanser på, så gjenstår å gjøre det.

Det bør også foretas noe mer pussing mht inndeling av avsnitt så artikkelen i størst mulig grad tilsvarer den engelskspråklige. Jeg har tenkt å ta det, men tar en pause en stund, derfor denne notis om hva jeg har gjort og hva jeg har tenkt å gjøre. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 8. jul 2013 kl. 19:56 (CEST)

Synes det ser bra ut så langt. Perspektivet av invasjonen av Norges betydning for andre verdenskrig virker mer riktig etter omarbeidingen. Grrahnbahr (diskusjon) 9. jul 2013 kl. 23:22 (CEST)

Ingress

I en artikkel av en viss lengde skal det ihht våre regler være en ingress, av en eller annen grunn har noen fjernet det ved å sette inn overskrifter. Jeg har tilbakestilt det og håper at det ikke skjer igjen. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2015 kl. 18:05 (CET)

Endringer i ingressen

Bidragsyter Simen113 har gjort noen endringer som i hovedsak ser greie ut, med ett unntak. Denne setningen:

«Krigen i Asia endte 15. august 1945, da Japan overga seg.»

-har blitt endret til denne:

«Krigen i Asia endte 15. august 1945, da Japan overga seg etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet.»

Det er jo ikke feil, men mer enn antyder at det var atombombingen som stoppet krigen. Det er vel slik jeg har forstått som glad amatør omstridt og diskuteres fremdeles av historikerne. Mange faghistorikere synes å hevde at det var Sovjetunionens massive inntreden i konflikten (Sovjet erklærte Japan krig og invaderte japanskokkuperte områder den 9. august 1945) som endelig overbeviste Japan om at slaget var ugjenkallelig tapt.

Vi kan selvfølgelig legge inn det også, men da utvider vi ingressen og det kan tenkes at det er tilsvarende stoff som også bør med, følgelig tror jeg vi står oss best på å beholde setningen slik den er. For ordens skyld er både de to atombombeangrepene og Sovjets krigserklæring nevnt mot slutten av artikkelen i selve hovedteksten. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 20:52 (CET)

Støtter Ulf Larsens nyansering om hva som egentlig avsluttet krigen i Asia. Det ensidige fokuset på de amerikanske bombene er vel litt preget av det amerikanske synet. PaulVIF (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 21:25 (CET)

Jeg støtter dette. Jeg la det til for å gi mer sammenheng angående Japans kapitulasjon, og at dette - om ikke fikk Japan til å endre tanken om deres muligheter i krigen - men at det var det som definitivt kvelte Japans krigslyst. Jeg mener å huske at keiser Hirohito skal ha sagt etter atombombene over Nagasaki og Hiroshima at «krigen ikke nødvendigvis har endret seg til vår fordel», en av historiens største underdrivelser. Uansett bra at de andre endringene ser greie ut :)

Men da er det så å forstå at det endres til å kun nevne at Japan overga seg, og ikke inkludere både atombombene og Sovjets inngang i krigen?--Simen113 (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 22:47 (CET)

Dersom andre er enig så synes jeg setningen bør stå som den opprinnelig sto. Det er selvfølgelig mulig å nevne både atombombene og Sovjets invasjon, men om vi skal behandle like saker likt så risikerer vi da at vi må ta med en rekke andre saker i større detalj og derved får en vesentlig større ingress.

Hensikten med ingressen er jo å gi en grov oversikt over stoffet, så den som kommer innom artikkelen kan se om det er noe for henne eller han. Følgelig bør vi nevne det sentrale i stoffet, men helst ikke mer.

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at jeg er amatør på dette området, jeg har ingen bakgrunn som historiker og har kun plukket opp stoff ved å lese hva som virker å være standarverk om emnet. Så min mening om dette er like lite/mye verdt som hvem som helst annen som bidrar. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 22:58 (CET)

Ingen grunn til å tvile på din etos da jeg føler mesteparten av oss er glade amatører :) Jeg støtter forslaget. Enig at som ingress er det mye bedre slik du foreslår. Du har min til tillatelse til å endre--Simen113 (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 23:02 (CET)

Den er god, da har jeg omskrevet ingressen og vist til diskusjonen her. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 23:14 (CET)

Dette er hentet fra engelsk Wikipedias ingress: ^{«Following the Potsdam Declaration by the Allies on 26 July 1945, the United States dropped atomic bombs on the Japanese cities of Hiroshima and Nagasaki on 6 August and 9 August respectively. With an invasion of the Japanese archipelago imminent, the possibility of additional atomic bombings, and the Soviet Union's declaration of war on Japan and invasion of Manchuria, Japan surrendered on 15 August 1945. Thus ended the war in Asia, and the final destruction of the Axis bloc.»} Dette er og en måte å gjøre det på, så vanskelig balansegang dette med konsist overblikk og for tynn/fyldig ingresstekst. Støtter uansett tilbakestillingen til nåværende artikkel i mangel av bedre forslag. --Simen113 (diskusjon) 17. mar. 2015 kl. 23:24 (CET)

Beskytte siden

Kunne dere administratorere på Wikipedia beskytte siden, i motsetning til English og Deutsch, om noen vandaliserer denne siden med ubestemt tid når det gjelder beskyttelse? 88.89.173.163 26. des. 2015 kl. 21:59 (CET)

Trenger siden beskyttelse? Jeg er ikke administrator, men jeg har siden på overvåkingslista mi og ser derved alle endringer. Jeg kan ikke se at det har vært noen trafikk her de siset ukene som tilsier at siden må beskyttes.Petter Bøckman (diskusjon) 27. des. 2015 kl. 11:09 (CET)

Syntaks

Innledningen inneholder følgende setning:

«Preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, resulterte konflikten i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.»

Syntaksen er her typisk for setningsoppbygging på engelsk (og er kanskje en ord-for-ord-oversettelse?), men hoppet fra «preget av...» til «resulterte» høres veldig merkelig ut på norsk. Man ville på norsk kanskje heller sagt:

«Konflikten var preget av hendelser som involverte massedød av sivile, inkludert holocaust, strategisk bombing og det eneste tilfellet av atombomber brukt i krig, og resulterte i 50 til 70 millioner drepte, noe som gjør den til den dødeligste konflikten i menneskehetens historie.»— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Peteroveli (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Til Peteroveli: Har endret ingressen iht ditt forslag. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. feb. 2017 kl. 17:42 (CET)

Utvidelse av infoboks

Bidragsyter Bruker:Te og kaker har utvidet infoboksen kraftig, ved å legge til en rekke land. Jeg mener det er lite relevant, de viktigste land er nevnt, i tillegg står det lenker videre til oversikt over de allierte og aksemaktene, det bør holde. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jul. 2017 kl. 21:10 (CEST)

Nja, jeg tror mange slår opp i denne artikkelen for å fonne ut hvem som var med i krigen. Jeg ser i hvert fall ingen problemer med å ha med alle som var med i krigen i infoboksen. Alle bidro jo i denne store krigen, ikke bare stormaktene. --Te og kaker (diskusjon) 23. jul. 2017 kl. 21:17 (CEST)

Om de ønsker den komplette listen over krigførende land så er det lenker til det i den opprinnelige versjonen, samtidig er det neppe mye diskusjon om at de sentrale land på alliert side var Sovjet, USA, Storbritannia, Kina og Frankrike, mens de sentrale aksemaktene var Tyskland, Japan og Italia.

Vi bør huske at dette er et leksikon, følgelig bør vi ha det mest sentrale av fakta i artikkelen, og det bør spesielt gjelde infoboksen. Luxembourg og Vietnam var svært små aktører i det store bildet. Følgelig mener jeg det du har lagt til bør tilbakestilles. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jul. 2017 kl. 21:38 (CEST)

Har korta ned litt, men mener fortsatt at land som var med før 1940, samt Jugoslavia, bør være med på alliert side. Aksemaktene var så få at det ikke er noe problem å ha med alle i infoboksen. --Te og kaker (diskusjon) 23. jul. 2017 kl. 23:36 (CEST)

En betimelig reduksjon, men. Jeg synes fremdeles det er i overkant mange land på alliert side. Landene etter New Zealand bør som et minimum fjernes, altså Nepal, Hellas, Norge, Belgia, Nederland og Luxembourg. De deltok minimalt mht. alliert seier. Hva jeg derimot er enig i er at britisk India legges inn. På tross av Churchills negative vurdering så bidro britisk India med rundt 2 millioner soldater på ulike frontavsnitt, de hadde altså en helt annen vekt enn f.eks Norge. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 00:28 (CEST)

Jeg er enig med Ulf Larsen i at infoboksen ikke bør overlesses med detaljer. Antall soldater er en grei indikator på hvor viktig landet var i krigføringen. Kolonienes/besittelsenes bidrag blir lett oversett, også på fransk side var det et stort antall soldater fra kolonier/besittelser i Afrika. Artikkelen fokuserer på hendelsesforløp, allianser og forskjellige lands grad av involvering i krigen kunne med fordel fått en samlet/utdypende fremstilling. Det er en egen artikkel om "de allierte", denne kunne kanskje blitt utdypet. Den herværende artikkelen kunne med fordel gitt et resyme/hovedlinjer, men uten opplisting.

Forøvrig er det uklart når Norge ble alliert med UK. I april 1940 fikk Norge bistand fra UK, Frankrike og Polen, men Norge var formelt nøytralt. Norge inngikk en militæravtale med UK mot slutten av krigen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jul. 2017 kl. 00:44 (CEST)

Jeg har bidratt såpass mye til denne artikkelen at jeg synes andre bør ta et grep om hvorvidt infoboksen skal stå slik den er nå. Ut fra at den skal gi en oversikt synes jeg fremdeles det er helt feil å ha med Nepal, Hellas, Norge, Belgia, Nederland og Luxembourg. I forhold til Sovjet, USA og UK bidro f.eks Norge minimalt, å nevne Norge og de andre landene i infoboksen i denne artikkelen blir følgelig misvisende. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 17:32 (CEST)

Bidragsyter Te og kaker har ved sine siste endringer blant annet lagt til Albert Lebrun som Kommandant/leder på fransk side. Jeg er ingen historiker, men har vel lest noen hundre bøker om andre verdenskrig, men her var jeg blank. Nå skal man ikke se bort fra at det er et utslag av provinsialisme, hva kan forventes av en sjømann i utkanten av Europa?

Jeg sjekket derfor hva Wikipedia på fransk skriver om samme, ingen Lebrun nevnt der, ei heller i Wikipedia på engelsk. Formelt er det ingen tvil om at han som president var øverste leder for Frankrike, men jeg betviler at det betyr at han bør nevnes sammen med Stalin, Roosevelt og Churchill.

Så om listen med deltakerland, jeg anser fremdeles at den er for lang. For å begynne pedagogisk, ingressen og infoboksen skal gi de helt lange linjer, den svært store oversikt. Her snakker vi om bare det absolutt viktigste, og det særlig i denne artikkelen, ellers får vi ikke plass og det blir feil.

Slik infoboksen var før endringen ble Sovjet, USA, Storbritannia, Kina og Frankrike nevnt. Bidragsyter Te og kaker har en tilføyelse jeg har sans for, britisk India. Selv om området var en del av Storbritannia inntil 1947 synes det rimelig å nevne det, fordi det var såpass viktig strategisk og fordi så mange derfra bidro som soldater, rundt 2 millioner. Om vi som ett kriterium setter en grov grense ved en million soldater så bør Canada og Australia også med, men der slutter det. Enten bidro de med minimalt med soldater (Luxembourg, Nederland, Belgia, Norge, Hellas, Nepal, New Zealand og Sør-Afrika eller det som skjedde hadde minimal betydning for krigen (Jugoslavia).

Og for sympatisører med Luxembourg: De som trykker på lenken og flere kommer til den fullstendige listen over allierte land under andre verdenskrig. For ordens skyld så står det en lenke til samme liste også over rekken av land.

Jeg undres over hensikten med å utvide listen, kan det være for å få med Norge? Min far ville sikkert synes det var rett, slik jeg husker han så vant vi krigen, med litt hjelp av britene... Etterhvert fant jeg ut at i det store bildet var det ikke slik, norsk innsats betød så godt som ikke noe, stilt opp mot de tre store (Sovjet, USA og Storbritannia).

For å gjenta meg selv så synes jeg ikke det er rimelig at jeg overstyrer bidragsyter Te og kaker i dette, andre (Erik d.y., Orland) bør se på saken og våre argumenter. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 14:11 (CEST)

Jeg er enig i at infoboksen ikke bør overbelastes med detaljer, se for eksempel hvordan det gjøres på EN WP. På alliert side nevner EN WP 5 "major" powers (USA, UK, Kina, Frankrike og Sovjet) - vi kan godt begrense infoboksen til disse 5, men det er OK å ta med Polen og kanskje Canada og Australia. Av aksemaktene er muligens nok å nevne de 3 store. Jeg tar bort resten av listen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2017 kl. 18:45 (CEST)

Jeg har ingen innvendinger mot infoboksen slik den står nå. --Te og kaker (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 13:24 (CEST)

Albert Lebrun

Flere franske ledere kan nevnes i infoboksen, dersom bare en nevnes bør det være de Gaulle, Frankrikes reelle leder i eksil. Lebrun spillte såvidt jeg kan forstå en ganske uvesentlig rolle også under tyske okkupasjonen. Statsminister Petain fremstår som langt viktigere. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2017 kl. 23:58 (CEST)

Norge alliert?

Norge var formelt nøytralt også etter 9. April, muligens stilltiende alliert med UK før 9. April, muligens de facto alliert (pga britisk/fransk/polsk bistand) etter 9. April. Norge inngikk vel i den store alliensen «United Nations» fra 1942 og hadde en militæravtale med UK/USA fra ca 1943. Så jeg vil påstå at det er upresist å si at Norge var blant de allierte fra 9. April. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2017 kl. 18:55 (CEST)

Ut fra hva jeg skriver over synes jeg uansett ikke dette har noe interesse for denne artikkelen, det bør heller diskuteres under artikkel om de allierte under andre verdenskrig. En annen sak er at jeg synes dette er en ganske lite interessant diskusjon. Noen vil f.eks hevde at Norge iflg kapitulasjonsavtalen ikke var blant de allierte, men mye viktigere enn å begrave seg i slike spissfindigheter er å dekke de mange hull vi har når det gjelder andre verdenskrig. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 20:21 (CEST)

Jeg er enig i at dette ikke er vesentlig sammenlignet med de store hullene, men det er ikke en spissfindighet når det gjelder Norge under andre verdenskrig blant annet fordi det henger nært sammen med Norges vei inn i krigen. Dessuten sto det i infoboksen "Norge (1940)", altså at Norge sluttet seg til de allierte i 1940 - det er ikke et klart faktum og da bør det heller ikke stå slik i infoboksen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2017 kl. 23:43 (CEST)

Hva har Norge i den infoboksen å gjøre? Dette er vår oversiktsartikkel om andre verdenskrig, det er ikke artikkelen om Norge under andre verdenskrig. Hvis mitt forslag blir tatt til følge (fjerne Norge og andre ubetydelige land fra infoboksen) så unngår vi denne diskusjonen her. Ulf Larsen (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 00:09 (CEST)

Jeg har allerede fjernet en rekkke mindre land fra boksen i tråd med ditt forslag, Norges uklare status som alliert er et tilleggsargument for ikke å ta med Norge. Men det er også en huskelapp til senere utbedring av denne og relaterte artikler. For flere år siden begynte jeg å interessere meg for problemstillingen og leste meg opp, og ble forundret over at lærebøker og standardverker hoppet bukk over temaet - plutselig bare kom britene Norge til unnsetning i april 1940 - men hvordan/hvorfor skjedde det? Norge var jo nøytralt? Når vedtok den norsk regjeringen å be om hjelp fra Storbritannia? I disse tilsynelatende detaljene var for meg nøkkelen til en nyansert forståelse av opptakten til og første fase i krigen i Europa, naturligvis med Norge i fokus men også med relevans for Polen, Tsjekkoslovakia, Island, Frankrike etc. Nuvel, vi får ta opp igjen tråden i forbindelse med andre artikler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jul. 2017 kl. 00:32 (CEST)

Oppsummerende oversikt - behov

Vi har en god og viktig artikkel Dødsfall under andre verdenskrig, men på bakgrunn av Ulfs merknader ovenfor så ser jeg behovet for en tabellarisk oppsummering av ulike lands grad av medvirkning i krigen i form av soldater (og evt materiell). --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2017 kl. 18:58 (CEST)

Artikkel om amerikanske forhold

Artikkel fra politico om den indre politiske kampen i USA mellom de som ville støtte Storbritannia og isolasjonistene:

https://www.politico.eu/article/world-war-ii-broke-american-politics-d-day/

-kan innpasses i artikkelen. Ulf Larsen (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 15:52 (CEST)

ne'ad'ist'o'j

(Mi'a ag'ad'o kontraŭ la ne'ad'ist'o'j est'as inter'naci'a, sekv'e, mi skrib'as en Esperanto. Se iu pov'as traduk'i ĝi'n por la ne'esperanto'kon'ant'o'j, tio est'us tre ŝat'at'a) Kiel oni far'os por evit'i ke la ne'ad'ist'o'j skrib'us ili'a'n supoz'at'o'n en la artikol'o ? 86.192.128.220 26. feb. 2021 kl. 02:36 (CET)

Fjernet bilde fra ingress

Jeg har fjernet bilde fra infoboksen (tilsvarende har jeg gjort i artikkel om første verdenskrig og slaget om Frankrike), grunnen er at leserne bør få komme direkte på fakta. Bilder hører hjemme i resten av artikkelen, og der kan det gjerne være mange flere - men ikke i ingressen/infoboksen. Ulf Larsen (diskusjon) 30. mar. 2021 kl. 16:07 (CEST)