Dinkha IV
| Dinkha IV | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. sep. 1935[1] Darbandokeh | ||
| Død | 26. mars 2015[2] (79 år) Rochester | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Irak | ||
| Gravlagt | Montrose Cemetery[3] | ||
| Utmerkelser | Honoris causa | ||
Dinkha IV Khananya (født 15. september 1935 i Darbandokeh, Irak, død 26. mars 2015 i Rochester i Minnesota i USA ) var katolikos-patriarken av Østens assyriske kirke og den 120. biskopen av Selevkia-Ktesifon.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Mar Dinkha IV (døpenavn Khananya) var sønn av Andreas Soro (1907–1999) og hans hustru Panna (født 1968), nedstammet fra en familie som ved arv (onkel – nevø) hadde gitt sin kirke 17 av dens biskoper, sist hans bestefars bror biskopen i Urmia, martyrbiskop Mar Dinkha av Tis (død 23. februar 1915 ved Urmia). Han tilhørte den assyriske stammen nochiya.
Virke som biskop og patriark[rediger | rediger kilde]
Dinkha ble i 1968 utnevnt til biskop av Iran med sete i Teheran, der han hadde tjent som prest siden 1957. Vervet hadde vært vakant siden 1915.
Etter drapet på katolikos-patriark Shimun XXIII (1975) deltok han på kirkens bispemøte i London i 1976. Der ble han av de andre biskopene valgt til ny katolikos-patriark. Han var dermed den første katolikos-patriarken på 376 år som ikke arvet denne tittelen etter en nær slektning. 1980 flyttet han fra Teheran til Chicago (USA), der en av kirkens største eksilmenigheter befinner seg, og der han så tok sete.
Fordi Dinkha IV hadde en motkatolikos i Bagdad, Addai II, som leder Østens gamle kirke, arbeidet Dinkha intenst med å forbedre forholdene innad i kirken.
Ved besøk i Sovjetunionen i 1981 og 1988 kunne Mar Dinkha IV brtinge til opphør den isolasjon fra moderkirken som siden 1920 hadde rammet den derværende assyriske fellesskap.
I 1995 fikk han til en forsoning med den indiske grenen av Østens kirke, hvis metropolitt Aprem Mooken fra 1968 til 1995 var tilhenger av Addai II.
Også mellomkirkelige og økumeniske relasjoner ble prioritert høyt av Dinkha. Han hadde gode forbindelser til den katolske kirke og møtte flere ganger paven og den kaldeisk-katolske patriark av Babylon. Etter samtaler med den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia Ignatius Zakka I Iwas opphevet de to patriarkene i 1997 de gjensidige bannlysingene, som deres kirker hadde uttalt 1500 år tidligere.
Dinkha møtte i 2005 og 2006 Iraks president Jalal Talabini, statsminister Nouri al-Maliki og irakisk Kurdistans president Massoud Barzani til samtaler for å forbedre assyrernes kår i Irak. Han skal ha vurdert å flytte tilbake til Irak og legge patriarkatssete til Ankawa (ved Erbil).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ MAK, oppført som Dinkha, PLWABN-ID 9810556823205606[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- J. Martin Beiley: Who Are the Christians in the Middle East?, 2003, Wm. B. Eerdmans Publishing, ISBN 0-8028-1020-9
- Willhelm Baum, Dietmar W. Winkler: The Church of the East: A Concise History, 2003, RoutledgeCurzon, London, ISBN 0-415-29770-2
- Christoph Baumer: The Church of the East: An Illustrated History of Assyrian Christianity, 2006, I.B. Tauris, London, ISBN 1-84511-115-X
- John Joseph: «The Modern Assyrians of the Middle East: Encounters with Western Christian Missions, Archaeologists, and Colonial Powers», Studies in Christian Mission, 26, 2000, Brill Publishers, ISBN90-04-11641-9
| Forgjenger: Shimun XXIII |
Katolikos-patriark av Østens assyriske kirke |
Etterfølger: — |
| Forgjenger: [vakanse] |
Biskop av Iran (1968–?)
|
Etterfølger: Narsai Benyamin |