Dines Pedersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dines Pedersen
Død19. april 1571Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Dines Pedersen (også skrevet Dynes Pedersen, Dynes Pederssøn, Dionys Pederssøn og lignende) (død 19. april 1571 i Bergen) var fogd i Senja og ble dømt til døden og henrettet for underslag. En rekke detaljer om saken og henrettelsen er kjent takket være slottspresten Absalon Pederssøn Beyers dagbok.

Dines Pedersens henrettelse[rediger | rediger kilde]

Dines Pedersen ble fogd i Senja fogderi i 1565. Som fogd kom han i strid med tolleren Nils Basse. Han ble anklaget for å ha underslått bøter og tiende som kongen skulle ha. I 1570 reiste de til København for å få saken avgjort av kongen. Her ble Dines Pedersen satt i fengsel i Blåtårn i København, før de begge ble sendt tilbake til Bergen for at saken kunne pådømmes. Her ga flere av borgerne kausjon for Dines, slik at han slapp å sitte i fengsel.

Den 12. august 1570 dømte lagmannen Jens Pederssøn ham til døden, under forutsetning av at kongen ville opprettholde dommen. I mellomtiden ble han fengslet i Bergenhus festning av lensherren Mads Skeel. I april 1571 fikk lensherren brev fra kongen om at dommen skulle fullbyrdes, og 17. april ble presten Absalon Pederssøn Beyer (1528-1575) og Mads skriver sendt til Dynes Pedersen i fengselet for å overbringe beskjeden om at han skulle dø. Dagen etter gikk han til skriftemål for Absalon og tre andre prester, og 19. april 1571 ble han henrettet ved hengning på Tyveholmen i Bergen.

Ifølge Absalons dagbok tilbragte Dines Pederssøn de siste dagene av sitt liv med bønn, salmesang og religiøse samtaler. Også på retterstedet vakte han oppsikt ved rolig å takke de fremmøtte, forære kjortelen sin til bøddelen og ved bønn og salmesang til det siste.

Absalon skriver at han har sett mange henrettelser, men Dines Pedersen overgikk alle, han gikk til døden «lige som een prest» og en «marterer» (martyr).[1]

Ut fra Absalons beskrivelse får man inntrykk av at fogden var dømt uskyldig.[2]

Uskyldig?[rediger | rediger kilde]

Juristen Ludvig Aubert (1838-1896) nevner Dines Pedersens sak som et eksempel på justismord i norsk rettspleie på 1500-tallet.[3] På den annen side skriver Absalon et annet sted at fogdene nordenfjells plager allmuen og «holdt seg likesom herremenn». Samtidig med dommen mot Dines skrev kongen til befalingsmannen på Bergenhus og ba ham granske fogdenes regnskap. Absalon skriver også om andre fogder som ble hengt omkring 1570, nemlig «Jens skriver» og Anund.[4]

Psykiateren Johan Scharffenberg (1860-1965) nevner Dines Pedersens hengning som et eksempel på «høistemt religiøs stemning» ved enkelte henrettelser i artikkelserien «Bøddelen og hans gjerning» i Arbeiderbladet 1935.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Absalon Pederssøn Beyer: Dagbok 1557–72, under 19. april 1571
  2. ^ Norges land og folk. Aschehoug. 1916. s. 75. 
  3. ^ Aubert, L.M.B. (1864). Bevissystemets Udvikling i den norske Criminalproces indtil Christian den femtes Lov. Christiania. s. 116. 
  4. ^ Fladby, Rolf (1978). Hvordan Nord-Norge ble styrt. Univ.forl. s. 44. ISBN 8200017923. 
  5. ^ Arbeiderbladet 1935.03.15. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1935.