Ludvig Aubert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Ludvig Aubert
Ludvig Mariboe Benjamin Aubert - ca. 1860–1870 - Claus Peter Knudsen - Oslo Museum - OB.F03791c (cropped).jpg
Ludvig Aubert ca. 1860–1870
Foto: Claus Peter Knudsen
Født22. november 1838
Christiania
Død5. februar 1896 (57 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Ektefelle Elise Aubert
Far Ludvig Cæsar Martin Aubert
Søsken Andreas Aubert
Barn Bille Aubert, Sofie Aubert Lindbæk
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Professor, politiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Æresdoktor ved Uppsala universitet (1877)

Ludvig Mariboe Benjamin Aubert (født 22. november 1838 i Christiania, død 5. februar 1896 i samme by) var en norsk jurist.

Aubert var sønn av språkforskeren Ludvig Cæsar Martin Aubert (1807–87), bror av kunsthistorikeren Andreas Aubert og gift med Elise Aubert, som var en populær forfatterinne. Han var professor i lovkyndighet ved universitetet i Kristiania fra 1864, med en avbrytelse i 1884, da han var justisminister i Schweigaards ministerium (Aprilministeriet) fra april til juni. 1877–79 var han formann i den norske veksellovkommisjonen, og fikk dermed stor innflytelse på utformingen av de nordiske veksellovene av 1880.

Aubert skrev flere verker om juridiske spørsmål. Han leverte også to innlegg i striden om Norges statsrettslige stilling i unionen med Sverige, avhandlingene Kielertraktatens opgivelse som unionens retslige grundlag (1894) og La Norvège devant le Droit international (1896). Etter hans død utga Ebbe Hertzberg hans monografi om Norges folkeretslige stilling (1897). I 1883 utga han et arbeid om A. M. Schweigaards barndom og ungdom.

Aubert ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1877.[1]

Aubert var på Lom prestegård da Henrik Ibsen kom dit i 1862 på sin lange fottur. De to gikk sammen over Sognefjellet, en tur som ga Ibsen mange inntrykk til diktingen.[2]


Verker[rediger | rediger kilde]

  • Kontraktspantets historiske udvikling, især i dansk og norsk ret (1872)
  • De norske retskilder og deres anvendelse (1877)
  • Den nordiske vekselret (1880–82)
  • A. M. Schweigaards barndom og ungdom (1883)
  • Den norske obligationsrets specielle del (1890–1900)
  • Grundbøgernes historie i Norge, Danmark og til dels Tyskland (1892)
  • Kielertraktatens opgivelse som unionens retslige grundlag (1894)
  • La Norvège devant le Droit international (1896)
  • Norges folkeretslige stilling (1897)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1877» (svensk). Uppsala universitet. Besøkt 28. august 2017. 
  2. ^ Østvedt, Einar (1967). Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier. Skien: Oluf Rasmussens forl. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]