Dinara

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dinara
Dinara Fjellet Dinara og Krcicfossen sett frå byen Knin i Kroatia.
Høyde:1 913 moh.
Land:Kroatia, Bosnia-Hercegovina
Fjellrekke:De dinariske alper
Geo. koor.44°03′22″N 16°22′52″Ø

Dinara er et av de mer framstående fjellene på grensen mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Fjellet er mest kjent for å ha gitt navn til De dinariske alper, en fjellkjede av karst (kalkstein).

Dinara strekker seg fra fjellovergangen Derala (965 m) i nordvest til Privijapasset (1 230 m), som ligger 20 km mot sørøst, der Kamešnica-fjellet begynner. Dinara er opp til 10 km bredt, og de høyeste toppene er Troglav (1 913 m) og Dinara (1 831 m). Toppen kalt Dinara er formet som et menneskehode av stein, og er den høyeste fjelltoppen i Kroatia.

Selv om Dinara ikke ligger langt fra Adriaterhavet minner klimaet lite om Middelhavet. Dinara markerer grensen til et område med et mye kaldere, alpint klima. Selve fjellet er ikke bebodd, men det står små skur her og der som hovedsakelig blir brukt av gjetere fra de nærliggende dalene, som for eksempel Cetina renner gjennom.

De mest fascinerende fjellformasjonene ligger på sørvestsiden. Her ligger det et seks kilometer langt massiv, som er opp til 1 700 meter høyt, og er lett synlig i landskapet for reisende på veiene i dalen nedenfor. Fjellklatrere foretrekker derimot toppen Ošljak (1 706 m).

Dinara har en endemisk gnagerart, en markmus kalt «Dinarski miš» («Dinarisk mus»), Dolomys bogdanovi longipedis fra slekten Dinaromys, som er en utrydningstruet dyreart.

Det latinske navnet på fjellet er Adrian oros, mens det nåværende navnet kommer fra en eldgammel illyrisk stamme som bodde på østsiden av fjellet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]