Cetina
| Cetina | |||
|---|---|---|---|
 Cetinas kilde | |||
| Land |  Kroatia | ||
| Lengde | 101 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 1 463 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 105 m³/s | ||
| Start | Ved Dinara | ||
| – Høyde | 385 moh. | ||
– Koord.  | 43°58′36″N 16°25′48″Ø | ||
| Munning | Adriaterhavet ved Omiš | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
– Koord.  | 43°26′21″N 16°41′11″Ø | ||
   Cetina (Kroatia) | |||
 Cetina 43°26′21″N 16°41′11″Ø | |||
Cetina er en elv sentralt i Dalmatia i Kroatia. Den har en total lengde på 105 km med et nedbørfelt på 3 700 km². Den faller 385 meter fra kilden til utløpet i Adriaterhavet.
Geografi og geologi[rediger | rediger kilde]
Cetina har sitt utspring på nordvestsiden av Dinara nær en liten landsby kalt Cetina, 7 km nord for Vrlika. Den renner 105 km før den munner ut i Adriaterhavet.[2] En stor, kunstig innsjø begynner nær Vrlika, Peručasjøen, som ble dannet av en demning 25 km lenger nede. Cetina renner over de nedre delene av karstsletten Sinj, rundt fjellet Mosor før den munner ut i Adriaterhavet ved byen Omiš.
Den siste delen av Cetina har relativt stort fall, og her er det bygget flere omfattende vannkraftverk. Vannet tappes også på flasker som Cetina.
Elven har en årlig middelvannføring på omtrent 105 m²/s, som følge av den årlige nedbørsnormalen på 1 380 mm.[2] Elven grenser opp mot De dinariske Alper i øst, som stiger til en høyde på 2 000 meter, og i nordvest av fjellet Svilaja. Det meste av nedbørsfeltet har kalkholdig stein fra krittiden, hovedsakelig kalkstein. Steiner fra trias og juratiden er også en del av området og inkluderer dolomitt og flysj.[2]
Historie og arkeologi[rediger | rediger kilde]
Cetinadalen og den smale dalen ved Klis har alltid fungert som den viktigste handelsveien mellom den kroatiske kysten og Bosnia. Strategisk var den svært viktig for utviklingen av både Balkan og store deler av Europa[2].
De tidligste tegnene på jordbruksaktivitet er fra den tidlige neolittiske tiden i den øvre delen av dalen. I tidlig bronsealder ble Cetinakulturen dominerende med kontakter rundt hele Adriaterhavet.[2] Som i andre deler av Europa, ser man ut til å ha kastet mange kulturlegemer i elven gjennom forhistorisk tid. Dette gjelder særlig der Cetina og elven Ruda renner sammen ved Trilj.[2] Området ligger midt i Delmatae og spor av at området har vært strategisk viktig kan man se ved legionsfestningen ved Tilurium (Gardun), som vokter over inngangen til dalen fra sør og innfartsveien til byen Salona.[2]
Fra tidlig i middelalderen har man funnet spor som tyder på at Cetinadalen, og kanskje selve elven, ble en grense mellom slaviske og sen-romerske folk. Området rundt Sinj ble etter hvert et sentrum for den slaviske makten, og til slutt sentrum i den tidlige kroatiske staten.[2]
I senere perioder kom området stadig inn under nye regionale og lokale styresmakter før det ble erobret av Det osmanske riket tidlig på 1500-tallet. Etter dette var elven en grense før området igjen ble erobret av osmanene 150 år senere.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Ljiljana Ostroški, red. (2015). «Geografski i meteorološki podaci: Geographical and meteorological data». Statistički ljetopis Republike Hrvatske 2015: Statistical Yearbook of the Republic of Croatia (PDF). 47. Zagreb: Objavljuje i tiska Državni zavod za statistiku Republike Hrvatske. s. 48. ISSN 1333-3305.
- ^ a b c d e f g h i Smith, D., Gaffney, V., Grossman, D., Howard, A.J., Milosevic, A., Ostir, K., Podobnikar, T., Smith, W., Tetlow, E., Tingle, M., and Tinsley, H. 2006. Assessing the later prehistoric environmental archaeology and landscape development of the Cetina Valley, Croatia. Environmental Archaeology 11 (2): 171-186
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Cetina (river) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Cetina
