Differensial

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også den matematiske termen differensial.
Kraften fra motoren dreier hele differensialen (blå) og gir vridkraft til begge sider (rødt og gult) som i sin tur driver begge hjul. Hvis begge hjul har lik motstand vil planetdrevet (grønt) ikke rotere og begge hjul roterer med samme hastighet.
Hvis den venstre side av drevet (rødt) møter motstand vil planetdrevet (grønt) rotere rundt og gi en ekstra rotasjon(opptil den dobbelte rotasjon) til den høyre side (gult).
13-04-05-Skoda Museum Mladá Boleslav by RalfR-009.jpg

Differensial er en utvekslingsmekanisme som overfører dreiemoment fra én aksel til to andre aksler. På denne måten kan to aksler som beveger seg med forskjellig hastighet drives av samme motor. En bil som kjører gjennom en sving vil ha forskjellig rotasjon på hjul i innersving og hjul i yttersving. Framhjulene vil tilbakelegge lenger distanse enn bakhjulene.

Egenskaper og oppførsel[rediger | rediger kilde]

Differensialen kan betraktes som et spesialtilfelle av planetgiret, der planettannhjulene står vinkelrett på solgiret, og ringen er byttet ut med enda et solgir. Fordi "solgirene" er like store, blir dreiemomentet på dem likt. I likhet med planetgiret, står dreiemomentene på de tre delene i et innbyrdes konstant forhold, bare at to av dreiemomentene er like.

Differensialsperre[rediger | rediger kilde]

Når en bil får spinn på ett hjul på glatt føre er motstanden liten og det blir dermed overført lite dreiemoment til det hjulet som spinner. Differensialen gir da like lite dreiemoment på det andre hjulet. Endel differensialer har en sperre som kan stoppe planetdrevet i differensialen. Begge hjul går da like fort og hvert hjul kan få full overført kraft fra motoren. Endel personbiler og ambulanser har automatisk differensialsperre der mye rotasjon i planetdrevet gir varme som ekspanderer en bremseskive som stopper planetdrevet.

Firehjulsdrevne biler med midtdifferensial har ofte egen spak bak girstanga som kobler inn differensialsperre i midtdifferensialen. Med denne i sperrestilling kan bilen spinne, men det må være spinn på ett framhjul og ett bakhjul samtidig.

Ved kjøring på glatt føre med bil med midtdifferensial som ikke er sperret, kan vanlig bremsing blokkere framhjulene. Dersom gir og clutch gir kobling mellom motor og hjul i denne situasjonen vil midtdifferensialen gi dobbel fart på bakhjulene og bilen skyves framover med låste framhjul. Med sperret midtdifferensial i denne situasjonen vil den ekstra bremsekraften på framhjulene overføres til bakhjulene.

Noen få firehjulsdrevne biler har differensialsperre på både midtdifferensial og på differensialene på både framaksel og bakaksel. Da må alle hjulene rotere like fort og dreiemomentet kan overføres sterkest til hjulene med best feste.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet på oppfinneren av differensialen har gått tapt i historiens mørke, men i 1827 ble i hvert fall en moderne differensial patentert av urmakeren Onésiphore Pecqueur (17921852).

Se også[rediger | rediger kilde]