Diego von Bergen
| Diego von Bergen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. okt. 1872[1] Bangkok | ||
| Død | 7. okt. 1944[1] (71 år) Wiesbaden | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, jurist | ||
| Embete | |||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Carl-Ludwig Diego von Bergen (født 30. oktober 1872 i Bangkok i Siam, død 7. oktober 1944 i Wiesbaden i Tyskland) var diplomat til Den hellige stol fra kongedømmet Preussen (1915–1918), Weimarrepublikken (1920–1933) og Nazi-Tyskland (1933–1943), blant annet da Reichskonkordat ble forhandlet og undertegnet, og under andre verdenskrig.
Fra 1930 til 1943 var Bergen ved sin fartstid også doyen for det diplomatiske korps akkreditert til Den hellige stol. Bergen ble tilbakekalt i 1943, da over 70 år gammel, og etterfulgt av Ernst von Weizsäcker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Von Bergen var sønn av den tyske konsulen i Siam, Werner von Bergen, og hans spanske hustru Isabel født de Alcalá. Han ble oppdrtt som lutheraner. Han tilbrakte de første barndomsår i Bangkok, Saigon og Guatemala til han kom til internatskole i Roßleben i 1881. Etter at han ble uteksaminert fra gymnasiet i 1888, studerte han jus ved Universitetet i Berlin.
Tidlig karriere i diplomatiet[rediger | rediger kilde]
Han tok juridisk doktorgrad og begynte i Auswärtiges Amt (utenrikstjenesten) samme år. Hans første diplomatiske plassering var som attaché i Guatemala. Etter å ha fullført forberedende tjeneste ble han legasjonssekretær i 1898. Året etter ble han utnevnt til annensekretær ved legasjonen i Peking og var der under bokseropprøret, i 1901 til Brussel, i 1905 til Madrid.[2]
Ambassadør til Den Hellige Stol for Preussen[rediger | rediger kilde]
I 1906 ble han sendemann for kongedømmet Preussen til Den hellige stol (Vatikanet).
Etter hjemkomsten jobbet han for utenriksdepartementet fra 1911 til 1919, og steg raskt i gradene. Hans siste stilling var som ministerialditigent fra 1917 til 1919 i politisk avdeling. Under første verdenskrig fikk von Bergen i oppgave å smugle Vladimir Lenin gjennom Tyskland og via Sverige til Russland.
Ambassadør til Den Hellige Stol for Tyskland[rediger | rediger kilde]
I mai 1919 ble han igjen sendemann til Vatikanet. Fra 1920 til 1943 hadde han rang som ambassadør. Fra 1930 til 1943 var han doyen for ambassadører akkreditert til Den hellige stol. Denne forrang innebar at han fikk tale ved pave Pius XIs begravelse 1939. Han oppfordret da kardinalene til å velge en ny pave som ville samarbeide med de fascistiske regjeringer i Europa for «å bygge en ny verden over ruinene av en fortid som i då meget ikke har noen grunn til fortsettet å eksistere».[trenger referanse]
Etter utbruddet av andre verdenskrig var det økende spenning mellom Tyskland og Vatikanet. Etter pave Pius XIIs julebudskap i 1942 beordret Tysklands utenriksminister Joachim von Ribbentrop ambassadør Bergen om å true Vatikanet med gjengjeldelser. Ambassadør Bergen fulgte instruksjonene fra sin overordnede i Berlin, og rapporterte tilbake at paven først hadde lyttet til ham i stillhet. Da sa han rolig at han ikke var bekymret for hva som skulle skje med ham. Men dersom det skulle bli en konflikt mellom kirken og den tyske stat, ville staten tape på det.[trenger referanse]
Von Bergen, som også hadde vært medlem av NSDAP siden november 1939, ikke desto mindre ikke ansett som tilstrekkelig pro-nazistisk, og var blitt marginalisert i en årrekke. Han ble til slutt erstattet som ambassadør til Pavestolen i midten av 1943 av den tidligere statssekretær i utenriksdepartementet, Ernst von Weizsäcker.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Adalbert Erler: Bergen, Carl -Ludwig Diego von, i: Neue Deutsche Biographie 2, 1955, s. 78.
- ^ [https://web.archive.org/web/20160125132336/http://www.apostolische-nachfolge.de/dipl__korps.htm Arkivert 25. januar 2016 hos Wayback Machine. |wayback=20160125132336 Das Diplomatische Korps beim Heiligen Stuhl, 2019-09-01
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Maria Keipert (red.): Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst. Band 1: Johannes Hürter: A–F. Schöningh, Paderborn o.a. 2000, ISBN 3-506-71840-1
- Gregor Wand: Stillsitzen auf verlassenem Posten? Der deutsche Botschafter beim Heiligen Stuhl Diego von Bergen (1920-1943). I: Michael Matheus, Stefan Heid (utg.): Orte der Zuflucht und personeller Netzwerke. Der Campo Santo Teutonico und der Vatikan 1933–1955. Freiburg : Herder, 2015, s. 199–221
- Pierre Blet og Lawrence J. Johnson, 1999. Pius XII and the Second World War: According to the Archives of the Vatican. Paulist Press. ISBN 0-8091-0503-9.
- Owen Chadwick, 1988. Britain and the Vatican During the Second World War. Cambridge University Press. ISBN 0-521-36825-1.