Die Hard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Die Hard
Generell informasjon
SjangerAction
Utgivelsesår1988
Prod.landUSA
Lengde2 t. 12 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJohn McTiernan
ProdusentCharles Gordon
Lawrence Gordon
ManusforfatterJeb Stuart
Steven E. de Souza
MusikkMichael Kamen
Diverse artister
SjeffotografJan de Bont
Foran kamera
Hovedrolle(r)Bruce Willis
BirollerAlan Rickman
Hart Bochner
Bonnie Bedelia
Reginald VelJohnson
Annen informasjon
Filmformat2,35:1
Distributør20th Century Fox
Premiere12. juli 1988 (Los Angeles)
18. november 1988 (Norge)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Die Hard (også kjent i Norge under tittelen Aksjon skyskraper) er en amerikansk actionfilm fra 1988 regissert av John McTiernan og med Bruce Willis i hovedrollen som John McClane. Filmen lanserte ikke bare Bruce Willis som actionstjerne og ga ham en lukrativ karriere, men ga også engelskmannen Alan Rickman mange roller som britisk skurk.

Filmen er basert på romanen Nothing Last Forever av Roderick Thorp fra 1979, en oppfølger til boken The Detective, som ble filmatisert i 1968 med Frank Sinatra i hovedrollen. Da Steven E. de Souza skrev sitt første utkast til manus, tenkte han det som en oppfølger til Arnold Schwarzeneggers Commando fra 1985, men da Schwarzenegger ikke var interessert i å spille i den skrev han den om.

Filmen har fått fire oppfølgere, Die Hard 2 fra 1990, Die Hard i New York fra 1995, Die Hard 4.0 fra 2007 og A Good Day to Die Hard fra 2013. Et tidligere forsøk på å lage en fjerde Die Hard-film resulterte i Tears of the Sun fra 2003. Det amerikanske filminstituttet har kåret Rickmans rollefigur til filmhistoriens 46. beste skurkeskikkelse.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen handler om politimannen John McClane fra New York, som reiser til Los Angeles for å feire jul sammen med sin fraseparerte kone Holly og deres to barn. Holly er på juleavslutning i Nakatomi Tower der hun jobber, og McClane reiser dit for å hente henne. Mens han venter på Hollys kontor, oppdager McClane at noe ikke er som det skal. Han sniker seg ut av kontoret, og oppdager at terrorister er i ferd med å kapre bygget. Filmen handler om McClanes ensomme kamp mot terroristene, som etterhvert blir personlig. Andre sentrale roller innehas av Reginald VelJohnson (Sgt. Al Powell), Bonnie Bedelia (Holly Gennero McClane) og Alan Rickman (terroristleder Hans Gruber).

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Bygget som ble brukt som Nakatomi Tower i filmen heter egentlig Fox Plaza

Die Hard ble en stor publikumssuksess og innbrakte 140,7 millioner på verdensbasis, hvorav 83 millioner i USA.[2] Den ble den syvende mest innbringende filmen i USA i 1988. Produksjonbudsjettet var på 28 millioner dollar.[2]

Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne og har fått så mye som 92% på Rotten Tomatoes.[3]

Juletradisjon[rediger | rediger kilde]

Det har flere land blitt en tradisjon å sende de to første Die Hard-filmene i jula. Blant annet i Norge.[4][5] Det er en viss uenighet om hvorvidt Die Hard er en julefilm eller ikke. Den norske folkemeningen er skeptisk til å kalle det en julefilm, der 47% mener den ikke er en julefilm, 22% er usikre, mens 31% mener den er en julefilm.[6]

Stridstema her ligger i hva som kvalifiseres som julefilm. Temaet i Die Hard er veldig knyttet til de tradisjonelle julefilmtemaene: Hovedkarakteren er en hverdagsamerikaner som reiser hjem til familien sin på julaften. Det er familieproblemer og han ønsker å skape forsoning mellom seg og kona. Spliden i familien skapes av at kona Holly er en white-collar karrierekvinne, mens John McClane henger etter som en blue-collar politibetjent. Mens McClane reiser hjem til jul planlegger skurkene å stjele. Moralen i jula er å gi og dele, samtidig som skurkene i julefilmer pleier å forsøke å stjele. Gjennom sin kamp mot tyvene anført av Hans Gruber innser John McClane hva som faktisk betyr noe for han, som er familien. Hele motivasjonen hans mens han gjør motstand mot dem er å redde kona fra gisseltakningen og skape forsnoning, som også blir utfallet i slutten av filmen.

Steven E. de Souzas sammenligning av Die Hard og White Christmas

Hele settinga til filmen følger også de typiske juletropene. Hovedkarakteren er på vei hjem til jul. Han blir plukket opp på flyplassen av en drosjesjåfør som spiller julemusikk (Christmas in Hollis). Han ankommer arbeidsplassen til kona, der de feirer julebord på julaften. Når de møtes oppstår den naturlige hverdagskranglingen som er vanlig å se i julefilmer der forholdet mellom karakterene er tynnslitt. McClain nynner på jingle bells flere ganger iløpet av filmen. Bakgrunnsmusikken i flere av scenene består også av julebjeller og klassisk musikk, som er langt mer typisk for julefilmer enn rendyrkede actionfilmer. Ellers er Let it snow en gjennomgående bakgrunslåt for filmen, blant annet som ledemotivet til bikarakteren Al Powell. Bakgrunnshistorien hans er en klar kontrast til McClanes, ettersom han er en (tilsynelatende) lykkelig familiefar og hverdagspolitimann. Når Powell omsider blir dratt inn i gissel-situasjonen i Nakatomi Tower får han kontakt med McClain. Da forteller han om den tunge børen han bærer, som er at han skjøt og drepte en tenåring, og siden aldri har greid å rette en pistol mot noen andre. I slutten av filmen blir Al Powell frigjort fra denne skyggen når han evner å skyte og drepe skurken Karl Vreski og dermed redde John McClane og kona Holly. Navnet Holly er et veldig vanlig kvinnenavn i julefilmer.

Hovedrolleinnehaveren Bruce Willis har selv kommentert diskusjonen. Han sa "Die Hard er ikke en julefilm! Det er en jævla Bruce Willis film".[7] Implikasjonen i dette utsagnet er at Die Hard kan ikke være en julefilm fordi det er en Bruce Willis film, og Bruce Willis spiller ikke i julefilmer. Skuespillere som ønsker å verne om imaget sitt er derimot veldig vanlig, og det sitter nok langt inne for Bruce Willis å innrømme at den store gjennombruddsfilmen hans var en julefilm, når han gjennom hele karrieren har fokusert på å være en hardbarket actionhelt. En av manusforfatterne, Steven E. de Souza, har selv drøftet om Die Hard er en julefilm. Etter hans mening var det ikke noe tvil om at Die Hard er en fullblods julefilm.[8]

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Die Hard – sitater