Didier Barbelivien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Didier Barbelivien
Didier Barbelivien i 2012.
FødtDidier René Henri Barbelivien
10. mars 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
14. arrondissement
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger, skribent, radiovert Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Chaptal
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
Musikalsk karriere
SjangerChanson
InstrumentVokal, gitar
Aktive år1974-
PlateselskapZone music, BMG Ariola, Pomme Music, Une Musique, Sonny Music
Nettstedhttp://www.barbelivien.com/
IMDbIMDb

Didier Barbelivien (født 10. mars 1954 i Paris) er en fransk forfatter, låtskriver og sanger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I starten av 1970-årene skrev han et antall suksessfulle sanger for en rekke artister, blant andre Dalida, Julio Iglesias, Demis Roussos, Mireille Mathieu og Patricia Kaas.

Barbelivien ble kjent som sanger på 1980- og 1990-tallet da han begynte å synge egne sanger og sang duetter med Félix Gray. Mange av disse sangene klatret raskt oppover hitlistene i Frankrike. I 1993 skrev Barbelivien en musikal om Vendée-krigenei 1793:Vendée 93. Sangen «Les mariés de Vendée», som var en av flere sanger som forekom i stykket og var en duett med Félix Gray, opplevde stor suksess. Robert Hossein deltok også på dette albumet. I 2004 skrev Barbelivien en musikal om tilbaketrekningen av de franske styrkene i Algerie og om de algeriske hakiene ved uavhengigheten: Les enfants du soleil. I 2005 ga han ut et nytt album, Envoie les clowns.

I 2007 gjorde Barbelivien et comeback med det nye albumet États des Lieux som inneholdt 14 nye sanger. Til tross for hans mange år som låtskriver og komponist, var det første gang at han opprådde live. Samme år ga han sin støtte til Nicolas Sarkozy under det franske presidentvalget og ble utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen den 1. januar 2009.[5]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Mest kjente sanger[rediger | rediger kilde]

  • «Elle»
  • «Elsa»
  • «Vive le Roy»
  • «A toutes les filles»(med Félix Gray)
  • «Il faut laisser le temps au temps» (med Félix Gray)
  • «E vado via» (med Félix Gray)
  • «Les mariés de Vendée» (med Anaïs)
  • «Quitter l'autoroute» (med Anaïs)
  • «C'est de quel côté la mer»
  • «Là où je t'aime»
  • «Chanteur de slow»
  • «Puy du fou»

Album[rediger | rediger kilde]

Bibliografier[rediger | rediger kilde]

  • Rouge Cabriolet, roman, Fixot, 1991.
  • Léo Ferré, la Chanson du Bien-Aimé (med Dominique Lacout), redigert av Rocher, 1993.
  • Poetic Graffiti, Fixot, 1997.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=didier;n=barbelivien[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID barbeliviend[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Discogs, Discogs artist-ID 374784, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6tt50bx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ [1] Le Figaro, 1. januar 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]