Diarki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alruk og Erik kjemper med sine hestbisler, illustrasjon av Hugo Hamilton.

Diarki eller dobbeltstyre (gammelgresk: δι- / δύο = to, + ἄρχω = å herske) er statsformer der den utøvende makten er fordelt på to likeverdige personer eller to instanser. Regentene kalles i entall for «diark», i motsetning fra en enkelregent «monark».

Da de romerske keisere Diokletian og Maximian Herculius delte keisermakten ble riket et diarki. Likeledes de mytologiske svenske ynglinge-kongepar Erik og Alrik og Yngve og Alf samt de mytologiske langobardiske kongebrødre Ibor og Aio.

Det er tre diarkisk styrte land i dag[trenger referanse]:

  • Andorra har to statsoverhoder; en geistlig fyrste-biskop (biskopen av Urgell i Spania) og den franske presidenten, som i Andorra fungerer som verdslig folkevalgt fyrste.
  • San Marino regjeres av to kapteinregenter (italiensk: Capitani Reggenti) som velges for seks måneder av landets parlament. De er stats- og regjeringssjefer, og velges vanligvis fra hvert sitt parti.
  • Swaziland er et diarki ved det at kongen (ngwenyama) hersker sammen med sin mor, dronningmoren (ndlovukati).

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Store norske leksikon, diarki - https://snl.no/diarki