Deutsch-Asiatische Bank
Deutsch-Asiatische Bank (tradisjonell kinesisk: 德華銀行; pinyin: Déhuá yínháng, det kinesiske navnet betyr «Den tysk-kinesiske bank») var en tysk handelsbank med hovedsete i Shanghai i Kina. Den hadde filialer i Kina (Tianjin, Qingdao, Hankou, Hongkong, Jinan, Beijing, Guangzhou), Japan (Yokohama, Kōbe), India (Calcutta) og Singapore.
Banken ble grunnlagt etter initiativ fra det tyske utenriksministerium den 12. februar 1889 med en grunnkapital på 5 millioner Shanghai-tael. Grunnleggelseskonsortiet bestod av tretten stor- og privatbanker: Disconto-Gesellschaft, S. Bleichröder, Deutsche Bank, Berliner Handels-Gesellschaft, Jacob S. H. Schiff, Norddeutsche Bank, Mendelssohn & Co., Robert Warschauer & Co., Darmstädter Bank für Handel und Industrie, M. A. von Rothschild & Söhne, Preußische Seehandlung, Sal. Oppenheim og Bayerische Hypotheken- und Wechselbank. Den skulle på den ene side underlette handelen mellom Tyskland og Østasia, på den annen side investere i den kinesiske jernbanevirksomhet og i dampskip. I 1906 fikk banken konsesjon til å utstede egne pengesedler i Kina. Som følge av de to verdenskriger ble banknettverket knust, og virksomheten bragt til opphør.
I 1953 gjenopptok banken virksomhet i Hamburg, men ble senere sammenslått i European Asian Bank. Fra 1986 ble navnet Deutsche Bank (Asia), men 1987/88 ble den opptatt med sine 14 avdelinger i Deutsche Bank.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Maximilian Müller-Jabusch: Fünfzig Jahre Deutsch-Asiatische Bank 1890 - 1939, Berlin 1940.
- Liu Jing: Wahrnehmung des Fremden, Dissertation, Freiburg 2001, S. 29 ff.. (PDF-Datei; 2,00 MB)
- Schaefer, Karl Christian: Deutsche Portfolioinvestitionen im Ausland 1870-1914. Banken, Kapitalmärkte und Wertpapierhandel im Zeitalter des Imperialismus. Lit-Verlag, Münster 1995