Det kosakkiske hetmanatet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hetmanatet 1649–1654, markert i et kart med moderne landegrenser.

Det kosakkiske hetmanatet (eller Hetmantatet til zaporizjzjakosakkene, ukrainsk Гетьманська Держава Війська Запорізького, Het’mans'ka Derzjava Vijs’ka Zaporoz’kogo) var et rutensk kosakkisk selvstyrt område som bestod av hetmanatlandene og området til zaporizjzjakosakkene. Området var selvstyrt mellom 1649 og 1709 og lå sentralt og nordøst i Ukraina. Det starta med Khmelnytskij-opprøret i 1648 og motstand mot polsk kolonisering av Dneprregionen, som russerne senere effektivt utnyttet for å skaffe seg adgang til Svartehavet. Den første lederen var Bohdan Khmelnytskyj, som styrte fra 1648 til 1657.

Våpenskjoldet til hetmanatet – en kosakk med muskett.

Bohdan Khmelnytskyj erklærte seg selv som hersker av Rus-staten til den polske representanten Adam Kysil i februar 1649. Han kalte også hetmanatet Gosudarstvo Rosijske (ukrainsk skrift Государство Російське) i brevet til tsaren den 17. februar 1654. I kilder fra Moskva ble det kalt Malorossijskoje Gosudarstvo.[1] Metropolitten Sylvestr Kosiv, som levde samtidig, anerkjente han som lederen og kommandøren av landet vårt. I brevet til C. Şerban (1657) kalte han seg selv Clementiae divinae Generalis Dux Exercituum Zaporoviensium.[1]

I 1645 sverget hetmantet troskap til Storfyrstedømmet Moskva under rådet i Perejaslav (Perejaslavska Rada), samtidig som de var en del av Det polsk-litauiske samvelde. En regional folkeavstemming gjorde at regionen kom inn under beskyttelse av den russiske staten. Andrusovo-traktaten (Andrusiv) fra 1667 satte grensene mellom de polske og russiske statene, og delte hetmantatet i to. Denne delingen førte til borgerkrig i Ukraina mellom forskjellige kosakker som varte til slutten av 1600-tallet. På 1700-tallet var området til hetmantatet begrenset til Venstrebreddsukraina. I 1764 ble selvstyret til kosakkstaten og hetmanatstillingen avskaffet av Katarina II av Russland.

Hovedstaden var byen Tsjyhyryn. Etter Andrusovo-traktaten ble hovedstaden i 1669 flyttet til Baturyn da Tsjyhyryn ble en del av Polen-Litauen. Etter Baturyn-massakren i 1708, utført av den russiske hæren til Aleksandr Mensjikov, ble området innlemmet i guvernementet Kiev. Dette avsluttet i all hovedsak selvstyret til hetmanatet, og en rekke episoder med undertrykking fulgte, slik som i byen Lebedyn. Senere i 1709 fungerte byen Hlukhiv nominelt som residens for hetmanen.

Hetmanatet bestod hovedsakelig av det som i dag er det sentrale Ukraina og en liten del av dagens Russland. Området omfattet oblastene (provinsene) Tsjernihiv, Poltava og Sumy (utenom den sørøstlige delen), venstrebredden av Kyiv og Tsjerkasy, samt venstredelen av Brjansk oblast i Russland.

Kilder[rediger | rediger kilde]