Bohdan Khmelnytskyj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bohdan Khmelnytskyj
Født1595Rediger på Wikidata
Zjovkva (kildekvalitet: muligens)
Tsjyhyryn (kildekvalitet: sannsynlig)
Subotiv (Kronen til det polske kongeriket, Polen-Litauen)
Død27. juli 1657[1]Rediger på Wikidata
Tsjyhyryn (Det kosakkiske hetmanatet)
BeskjeftigelsePolitiker, krigsherre, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleOlena Chaplynska (16491651)
Anna Zolotarenko (1651–)[2]
Hanna Somko (16231647)
FarMichał Chmielnicki
BarnTymofiy Khmelnytsky
Catherine Bogdanovna Khmelnytsky
Elena Khmelnytsky
Jerzy Chmielnicki
NasjonalitetPolen-Litauen (–1648)
Det kosakkiske hetmanatet (1648–)
GravlagtIllinska Church in Subotiv (Subotiv)
Signatur
Bohdan Khmelnytskyjs signatur
Våpenskjold
Bohdan Khmelnytskyjs våpenskjold

Bohdan Mykhajlovytsj Khmelnytskyj (ukrainsk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цький; russisk: Богда́н Миха́йлович Хмельни́цкий – Bogdan Mikhajlovitsj Khmelnitskij; født ca. 1595 formodentlig i Tsjyhyryn, død 6. august 1657) var en kosakkleder (hetman) som ledet en oppstand mot Polen-Litauen i 1648–1654. Han stod bak Perejaslav-traktaten i 1654, som forente Russland og Ukraina.

Khmelnytskyj var opprinnelig i polsk tjeneste, men etter den såkalte Czapliński-affæren der en lokal adelsmann blant annet beslagla eiendommen hans og pisket sønnen til døde ble han en innbitt motstander av polakkene. I løpet av 1647 reiste han rundt i Ukraina og samlet støtte blant kosakkene, og i løpet av 1648 fikk han erobret Kyiv og etablert en de facto uavhengig ukrainsk stat, kjent som Det kosakkiske hetmanatet.

Khmelnytskyj var opprinnelig alliert med Krim-khanatet, men da disse sviktet ham, kom polakkene på offensiven. Han måtte da se seg om etter nye allierte, og i 1653 aksepterte han den russiske tsarens overherredømme. Dette førte til unionen mellom Ukraina og Russland, noe som kom til permanent å endre maktbalansen i Øst-Europa i Russlands favør.

Massakrer av jøder[rediger | rediger kilde]

Under oppstanden mot Polen-Litauen antas det at en stor del av den jødiske befolkningen ble massakrert, og tallene varierer ifølge noen forskere fra noen titusener og opp til 500 000.[3] [4] En annen forsker mener at tallene ligger et sted mellom 6 000 og 14 000.[5]

Khmelnytskyj-minnesmerket foran St. Sofia-katedralen i Kyiv

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rodovid-ID 219099[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kilder som sier at 40 000–100 000 jøder ble drept: Naomi E. Pasachoff, Robert J. Littman. A Concise History Of The Jewish People, Rowman & Littlefield, 2005, ISBN 0-7425-4366-8, s. 182. David Theo Goldberg, John Solomos. A Companion to Racial and Ethnic Studies, Blackwell Publishing, 2002, ISBN 0-631-20616-7, s. 68. Michael Clodfelter. Warfare and Armed Conflicts: A Statistical Reference to Casualty and Other Figures, 1500–1999, McFarland & Co Inc, 2002, s. 56.
  4. ^ Dubnow, Simon (1916). History of the Jews in Russia and Poland. Philadelphia: Jewish Publication Society. s. 156–57. 
  5. ^ Magocsi, Paul Robert (1996). A History of Ukraine. University of Toronto Press. s. 201. ISBN 0-8020-7820-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]