Dessertgelé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En gelédessert med lag i ulike farger.

Gelé (uttales sjelé) er vanligvis en avkjølt og stivnet oppløsning av gelatin og vann, men kan også være stivnet kjøttkraft (aspik) eller saft av frukt og bær som er stivnet. Det er vanlig å spise gelé som dessert med vaniljesaus eller krem.

Temperatur og konsistens[rediger | rediger kilde]

Konsitensen på dessertgelé laget av gelatin er veldig sensitiv for nåværende temperatur, tidligere temperaturer og hvor lenge den har vært holdt på disse temperaturene. Blandinger av gelatin og vann kan eksistere som gelé mellom omtrent 0 og 35 °C. Gelatin blir flytende rundt 35 °C (eller tidligere, avhengig av type og konsentrasjon), mens nedover fra 0 °C vil vannet fryse og det oppstår iskrystaller. At det øvre smeltepunktet til gelatinprodukter er under menneskets kroppstemperatur er viktig for munnfølelsen. Viskositeten til gelatin/vann-blandinger er høyest når det er høy gelatin-konsentrasjon og når blandingen blir holdt kjølig med en temperatur på rundt 4°C. Gelatinens styrke (men ikke viskositet) svekkes varig dersom den utsettes for temperaturer over 100 °C, eller dersom den utsettes for høye temperaturer i et lengre tidsrom.[1][2]

Retter[rediger | rediger kilde]

Gelatinplater kan blandes inn i retten for å få en fast konsistens.
Yōkan (羊羹) er en tykk japansk gelékake laget av adzukibønnepasta, agar og sukker.

Matretter kan lages fra bunnen av ved å blande inn retten med gelatin fra gelatinplater eller -pulver, eller man kan kjøpe delvis eller helt ferdige produkter. Konditorfarge kan brukes til å farge geléen.

Spiseklar gelé[rediger | rediger kilde]

Spiseklar gelé er et ferdig industriprodukt som ikke krever koking og avkjøling slik pulverbasert gelé gjør.

Pulverbasert gelé[rediger | rediger kilde]

Pulverbasert gelé er et halvfabrikat i pulverform som tilsettes vann, og kokes opp for å kjøles ned for at massen skal stivne og innta geléform. Pulverbasert gelé lages av en rekke forskjellige produsenter og kommer i forskjellige (kunstige) smaker som f.eks jordbær, bringebær, appelsin, boysenbær, sitron, blåbær og kiwi. I tillegg fins det hurtiggelé med kunstig markjordbærsmak.

Kaker[rediger | rediger kilde]

Gelé kan også brukes i kaker, for eksempel gelélokk som topping på ostekake.

Geleshots[rediger | rediger kilde]

Geleshots er en alkoholholdig dessert som ofte serveres i små papp- eller plastglass, og det brukes gjerne en smaksløs alkohol som vodka eller rom.[3] For høy alkoholprosent på den ferdigblandede væsken fører til at geléen ikke stivner, hvilket inntreffer ved omtrent 30%.[trenger referanse] Bruker man en sprit med 40% må man derfor blande inn mer vann enn dersom man bruker en 20% sprit.

Referanser[rediger | rediger kilde]