Dendrophagus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dendrophagus
Dendrophagus crenatus
Nomenklatur
Dendrophagus
Schönherr, 1809
Populærnavn
treflatbiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
GruppeGlans- og flatbiller
Økologi
Antall arter: 3, én funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, de fleste under bark, i kompost
Utbredelse: holarktisk
Inndelt i

Dendrophagus er en slekt av skogflatbiller som tidligere ble regnet til gruppen flatbiller (Cucujidae).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (1,3 – 5,5 mm), flate, avlange og parallellsidige biller. Oversiden er fint hårete og matt, og de er som oftest brunlige på farge. Hodet er stort, omtrent så bredt som brystskjoldet, med små, runde fasettøyne. Antennene er 11-leddete (sjelden 9-leddete), omtrent så lange som hodet og brystskjoldet til sammen, og tråd- eller svakt kølleformede. Brystskjoldet (pronotum) varierer mye i formen. Det har ofte tenner langs sideranden, eller fremskytende forhjørner, og lengdefurer på oversiden. Dekkvingene er avlange, vanligvis med punktrekker. Beina er vanligvis forholdsvis korte, med fem-leddete føtter der det fjerde leddet er svært lite og lett å overse (pseudotetramere føtter). Som oftest er minst ett av fotleddene tolappet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Mange av artene er som navnet (både det norske og det latinske) sier skogsinsekter, men da de lever mesteparten av livet under barken på døde trær, ser man dem sjelden. Av og til kan man finne dem rundt nyfelt tømmer. Den flate kroppsformen hjelper dem til å bevege seg under barken. Man vet ikke sikkert hva de spiser, men det er antatt at de ikke er rovdyr, kanskje heller soppetere. Noen arter finnes også mellom løvstrø. De mest kjente artene i denne familien er de som lever innendørs og gjør skade på matvarer. Dette gjelder slekter som Nausibius, Ahasverus og Oryzaephilus. Siden disse billene opprinnelig er tropiske, trives de best i oppvarmede rom, et moderne kjøkken er utmerket for dem. Billene er små, slanke og flate og kan gjemme seg i svært små sprekker, de er derfor vanskelige å bli kvitt fra skuffer og skap om de først har kommet inn. Angrepne matvarer kastes eller fryses. Den mest brysomme arten er sagtannet nøttebille (Oryzaephilus surinamensis, som betyr riselskeren fra Surinam). Denne billen er ca. 2 mm lang og brun, med tannet kant på brystskjoldet. Den angriper melvarer, kjeks, nøtter og andre tørre matvarer. Det beste mottiltaket mot den er å oppbevare alle slike varer i tette beholdere (for eksempel plastbokser med tettsluttende lokk).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten har en holarktisk utbredelse.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 15. oktober 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae. (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Thomas, M.C. 2005. A preliminary checklist of the flat bark beetles of the world (Family Silvanidae). [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]