Tholos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tholoser i Harran i Tyrkia.

Tholos er en gresk betegnelse på bikube- eller kuppelformede steinbygg som en finner i middelhavsland. De ble bygget i antikken og huset hovedsakelig et tempel eller en grav.

Graven eller «skattkammeret» til kong Atrevs er den mektigste tholosen på Mykene.

Tid og sted[rediger | rediger kilde]

De første tholosene i Hellas ble til rundt 1500 f.Kr., i den greske bronsealderen, og trengte gradvis vekk de eldre sjaktgravene. De største og best kjente byggene er fra Mykene. En finn også restene av en kjent tholos i Athene-tempelet i Delfi og Asklepios-helligdommen i Epidavros.

Tversnitt gjennom Atrevs-tholosen.

Bygging[rediger | rediger kilde]

Tholosene ble bygget av steinblokker som møttest i en avrundet, men noe spiss hvelving på toppen. Døråpningen ble markert med monolitter på hver side eller en rett søyle laget av flere steiner. En kunne så dekke bygget med jord slik at det fekk en liten haug rundt seg, med en lang gang ned fra overflaten. Ofte bygget en tholosene i bakker eller åssider.

Bruk[rediger | rediger kilde]

I hver av gravbyggene gravla en flere døde på ulike steder, enten rett på gulvet i gravkammeret eller i uthogde rom i gulvet. En regner med at større graver, med en diameter på 10 til 15 meter, ble brukt til å gravlegge kongelige, men fordi hver mykenske bosetning hadde mer enn en slik grav ble troleg også andre, laverestående samfunnsmedlemmer gravlagt her. Mange av tholosgravene er blitt plyndret for lenge siden, og vi vet ikke hvilket gravgods de inneholdt.

Lignende bygg, med pyntede innervegger, ble også laget av etruskere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]