Den store fedrelandskrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget om Stalingrad

Den store fedrelandkrigen eller Den store patriotiske krigen er betegnelser som har vært mye brukt i Sovjetunionen, og i Russland etter at Sovjetunionen ble oppløst, om det som foregikk i Sovjetunionen og på østfronten under andre verdenskrig. På russisk er betegnelsen «Великая Отечественная война» – Velikaja Otetsjestvennaja vojna. Navnet viser også tilbake til den russiske patriotiske krigen i 1812, mot den invaderende Napoléon Bonaparte.

Sovjetunionen ble angrepet av Hitler-Tyskland den 22. juni 1941, og mesteparten av den europeiske delen av andre verdenskrig foregikk på «østfronten». Det var der den nazistiske tyske krigsmakten ble knekt.

Den nazistiske krigs- og okkupasjonspolitikken i øst var ekstremt rasistisk og brutal, og gikk ut på bevisst desimering av den slaviske befolkningen, i tillegg til utrydding av alle jøder og kommunister.

Det avgjørende vendepunktet i krigen i øst var Slaget om Stalingrad (i dag Volgograd) fra høsten 1942 til først på vinteren 1943. Etter den tid var den røde armé stort sett på offensiven frem til de tok Berlin i april-mai 1945.

Mellom 20 og 27 millioner sovjetiske statsborgere mistet livet under krigen.

Se også[rediger | rediger kilde]