Den store brennevinsdagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den store brennevinsdagen i Lofoten ble feiret 25. mars, på Marimesse om våren.

Denne dagen samlet fiskerne seg til en fest der det ble drukket brennevin – dog ikke så mye at de ikke rodde fiske dagen etter. Det var også andre tradisjoner knyttet til dagen, spesielt kjent er hansingen. Det innebar at førstereisgutten, skårungen, skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Første års høvedsmann skulle spandere høvedsmanns hans, og de som rodde fiske for siste gang skulle spandere stavhans. Når det gjaldt stavhansen, ville det alltid være noe uklart – de fleste mente nok at de ville ro fiske ett år til. Gamlingene som ikke lenger dro på vinterfiske, markerte gjerne brennevinsdagen med en dram hjemme.

Festen har tradisjoner langt tilbake i tid, og må ha tilknytning til gammel feiring av Vårfrumesse eller Marimesse, som var helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1770. Lokalt ble mange av de gamle helligdagene holdt som halvhelligdager minst 150 år etter 1770.

Festen kan også ha sammenheng med at det i slutten av mars var kommet så langt ut i fisket at fiskerne hadde fått en del penger mellom hendene. Fra rundt 20. mars var skreien blitt gytemoden og løs på rogna, slik at den ikke lenger var brukbar til salting. Fiskerne kunne da selge det de hadde lagt ned av rogn, og de fikk for første gang noen kroner for vinterstrevet.

Mot slutten av 1800-tallet styrket avholdsbevegelsen sin stilling blant folk, brennevinsforbruket gikk ned, og markeringen av 25. mars og Vårfru'mess' som en brennevinsdag ble mer måteholden.

Kilder[rediger | rediger kilde]