Hansing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hansing (jf. å hanse, å gi hans) er den trakteringen førstereisgutter gir resten av båtlaget når de er tatt opp i laget. Ordet er avledet av det lavtyske ordet hensen som betyr betale avgift for å bli opptatt i et laug, og har sammenheng med det høytyske ordet hanse, som kan bety gruppe, følge eller (handels)selskap.

I eldre dansk språk ble ordet å hønse brukt når den nyopptatte ga penger eller traktering til de andre medlemmene i et laug. Ordet hans eller hansing er brukt om trakteringen en sjømann ga kameratene første gang han passerte ekvator. Blant fiskerne, i Lofoten spesielt i forbindelse med feiringen av den store brennevinsdagen, innebar hansingen at skårungen skulle spandere brennevin på de andre i båtlaget. Tilsvarende skulle første års høvedsmann spandere høvedsmanns hans, og en som hadde ny båt skulle spandere båthans. De som rodde fiske for siste gang skulle spandere stavhans.

Johan Bojer bruker i Den siste viking begrepet hamse, hamsing. Ellers er også ord som handse, handsing, hønse eller hønsing brukt om det samme fenomenet.

Hansing er også forbundet med andre opptaksseremonier, ofte slik at den som blir opptatt blir ydmyket eller latterliggjort for resten av gruppa.

Kilder[rediger | rediger kilde]