Den russisk-japanske krig
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Den russisk-japanske krig | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 | |||||||||
| |||||||||
| Stridende parter | |||||||||
 Japan |  Det russiske keiserriket | ||||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||||
| Keiser Mutsuhito Oyama Iwao Togo Heihachiro | Tsar Nikolaj II Aleksej Kuropatkin Stepan Makarov | ||||||||
| Styrker | |||||||||
| 400 000 | 500 000 | ||||||||
| Tap | |||||||||
| 107 591 | 134 817 døde eller krigsfanger 170 000 savnede | ||||||||
Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria. Krigen startet i februar 1904 og ble avsluttet i september året etter. Kampene til lands ble særlig utkjempet om byen Port Arthur (nåværende Lüshunkou) og Liaodonghalvøya samt jernbanen fra havnen til Harbin. Til sjøs sto det viktigste slaget i Tsushimastredet i mai 1905.
Russland ble påført en rekke nederlag i konflikten og måtte gi Japan en rekke innrømmelser ved fredsslutningen, bl.a. kontrollen over Korea. Internasjonalt vakte det stor oppsikt at en asiatisk nasjon, Japan, klarte å slå Russland.
Bakgrunn og opptakt
[rediger | rediger kilde]I slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet kappet flere vestlige land om innflytelse, handel og landområder i Østasia samtidig som Japan strebet etter å bli moderne stormakt. Japans beliggenhet gjorde at landet fokuserte på Chosondynastiets Korea og Qing-dynastiets nordlige Kina, noe som førte til interessekonflikter med nabolandet Russland. Den japanske anstrengelse for å okkupere Korea førte til første sino-japanske krig. Japans seier over Kina førte til Shimonosekitraktaten den 17. april 1895 der Kina oppgav sine interesser i Korea, og dessuten avstod Taiwan og Port Arthur. Tre vestlige stormakter (Russland, Tyskland og Frankrike) presset ved Trippelintervensjonen den 23. april 1895 Japan til å gi opp Port Arthur, og russerne forhandlet i 1898 med Kina seg til en 25-årig avtale om marinebasen der. På samme tid forsøkte japanske tropper å overta Korea, som hadde en forsvarspakt med Russland. Russiske styrker okkuperte størstedelen av Mandsjuria og deler av Korea.
Japan sendte, etter å ha mislykkes med å forhandle frem en fordelaktig avtale med Russland, et ultimatum den 31. desember 1903, og avbrøt de diplomatiske forbindelser den 6. februar 1904, men begynte å angripe den russiske flåte ved Port Arthur tre timer før ultimatumet var mottatt av den russiske regjering. Begge parter erklærte hverandre krig den 10. februar.
Forløp
[rediger | rediger kilde]Port Arthur hadde vært okkupert av russerne siden 1898 og var en av hovedbasene for den russiske marinen i området, og krigen ble innledet ved et japansk torpedoangrep om natten til 8. februar. Byen ble deretter beleiret. Med dette som utgangspunkt, gikk japanerne i land ved Incheon i Korea og okkuperte først Seoul og deretter resten av landet. I april stod japanerne ved Yalu-elven og var klare til å rykke inn i det russisk okkuperte Mansjuria.
Den russiske strategien var å kjøpe tid, og vente på forsyningen som skulle komme med Den transsibirske jernbanen. Men i mai gikk japanerne til angrep og hadde en rekke seire utover i måneden.
Det siste store slaget var et sjøslag i stredet mellom Korea og Japan, kalt slaget ved Tsushima 27.-28. mai 1905.
Fredsslutning, følger
[rediger | rediger kilde]Etter slaget ved Port Arthur og de russiske nederlag ved Mukden i februar/mars 1905 og ved Tsushima i mai 1905 tok tsaren imot et meglingstilbud fra den amerikanske president Theodore Roosevelt. Den 5. september 1905 ble Portsmouthavtalen undertegnet på marinebasen i Portsmouth i USA av Theodore Roosevelt som fikk Nobels fredspris i 1906 for dette arbeidet.
Krigens utfall første til en omfattende endring av maktbalansen i Øst-Asia, og åpnet på lengre sikt for senere japansk ekspansjon.
Russland oppgav Liaoyang og Port Arthur, avstod den sørlige halvdel av øya Sakhalin til Japan, og trakk seg ut av Mandsjuria. Korea forble dermed ubestridt i Japans interessesfære.
Den russiske forhandler Sergej Juljevitsj Witte hadde med dette egentlig klart å hale i land relativt milde fredsbetingelser. De japanske forhandlerne klarte for eksempel ikke å drive gjennom krigsskadeserstatning og overtakelse av hele Sakhalin. Mange japanere oppfattet forhandlingsresultatet for ynkelig og skammelig, og dette utløste Hibiya-urolighetene i Japan, med 17 døde og mer enn 1.000 sårende.
I videre forstand bidro det ydmykende russiske nederlaget til den interne spenningen og misnøyen med tsar-styret i Russland, og ledet fram til 1905-revolusjonen. Dette førte til at tsar Nikolaj 2 fikk en enda mer svekket posisjon ved fredsforhandlingene, da han måtte konsentrere seg om de interne forholdene.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Richard Connaughton: Rising Sun and Tumbling Bear: Russia's War With Japan. Cassell, 2003, ISBN 0-304-36184-4
- Rotem Kowner: Historical Dictionary of the Russo-Japanese War. Scarecrow, 2006, ISBN 0-8108-4927-5
- Geoffrey Jukes: The Russo-Japanese War 1904–1905. Motorbooks International, 2002, ISBN 1-84176-446-9
- Ian Nish: The Origins of the Russo-Japanese War. Longman, 1985, ISBN 0-582-49114-2
- Alexej Silytsch Nowikow-Priboj: Tsushima. Volksverlag, 1955
- Ernst zu Reventlow: Der Russisch-Japanische Krieg. Berlin 1905
- Sven Saaler, Inaba Chiharu (utg.): Der Russisch-Japanische Krieg 1904/05 im Spiegel deutscher Bilderbogen. Deutsches Institut für Japanstudien, Tokio 2005 (Abstract)
- Maik Hendrik Sprotte, Wolfgang Seifert, Heinz-Dietrich. Löwe: Der Russisch-Japanische Krieg 1904/05. Anbruch einer neuen Zeit? Wiesbaden 2008, ISBN 978-3-447-05707-3
- J. Taburno: Die Wahrheit über den Krieg!. Cronbach, Berlin 1905 (Digitalisat)
- Krebs, Gerhard: "World War Zero oder Der Nullte Weltkrieg? Neuere Literatur zum Russisch-Japanischen Krieg 1904/05(PDF; 292 kB)." () Nachrichten der Gesellschaft für Natur- und Völkerkunde Ostasiens (NOAG), Universität Hamburg. Jg. 78, Heft 183–184 (2008). s. 187-248.
- Denis Warner: The Tide at Sunrise: A History of the Russo-Japanese War, 1904–1905. David McKay Co., 1974, ISBN 0-88327-031-5
- Karoline Riener: Medizin und moderner Krieg. Walter und Elisabeth von Oettingen im Dienst des Roten Kreuzes: Russisch-Japanischer Krieg 1904/05 und Erster Weltkrieg 1914–1918. Reihe: Quellen und Forschungen aus dem Universitätsarchiv Düsseldorf, 1. Ebd. 2004 ISBN 3-9807334-3-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Russo-Japanese War – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Literatur zum Russisch-Japanischen Krieg i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Russo-Japanese-War
- Klaus-Jürgen Bremm: Russlands Desaster im Fernen Osten – Der Russisch-Japanische Krieg 1904/05 i: Österreichische Militärische Zeitschrift, Ausgabe 6/2004
- Rupert Wenger: Lessons not learned..., i: Österreichische Militärische Zeitschrift, Ausgabe 6/2004
- Wolfgang Zank: Japans Triumph, Russlands Debakel, i: Die Zeit, Nr.7, 5. februar 2004
- Japanisch Kaiserliches Edikt zur Kriegserklärung an Russland (10. februar 1904) und zum Frieden mit Russland (16. oktober 1905)
- Billedgalleri Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine.
