Den norske synode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den norske synode
HovedgrenDen evangelisk-lutherske kirke
Grunnlagtfebruar 1853
GeografiMidtvesten i USA
LandUSA
Erstattet avEvangelical Lutheran Church

Den norske synode var et evangelisk-luthersk kirkesamfunn i USA. Synoden omfattet menigheter i de norsk-amerikanske kjerneområdene i Minnesota, Wisconsin, Iowa og Illinois.

Den norske synode ble etablert i Koshkonong i Wisconsin i 1853 av unge prester fra Norge. Synoden ble raskt det største norsk-amerikanske kirkesamfunnet.[1][2] Synoden engasjerte seg sterkt i å bygge ut skoleinstitusjoner som Luther College og St. Olaf College.[3][4]

Den norske synode representerte en «høykirkelig» og teologisk konservativ retning i norsk-amerikansk kirkeliv, mens Haugesynoden og Eielsensynoden representerte den «lavkirkelige», radikale retningen. De lavkirkelige anså Den norske synode som en videreføring av Den norske kirke på amerikansk jord.[1][2] Selv om prestene hadde stor autoritet, hadde synoden ingen biskoper, og det ble lagt vekt på menighetenes selvstendighet.[2]

Den norske synode kom tidlig til å stå i forbindelse med den tyske Missourisynoden, som blant annet påvirket Den norske synodes læresyn på slaveri i USA. I 1860-årene kom et flertall av prestene til å mene at det å holde slaver i seg selv ikke var noen synd. Samtidig anså de slaveri som et onde, og som noe de ønsket å avskaffe. Mange lekmenn tok et mer radikalt standpunkt imot slaveri.[1][2][5][6] I 1880-årene ble synoden splittet i spørsmålet om predestinasjon. En tredjedel brøt ut og dannet Den forente kirke sammen med to norsk-danske kirkesamfunn.[1]

I 1917 slo Den norske synode seg sammen med Den forente kirke og Haugesynoden til Den norsk-lutherske kirke i Amerika. Den slo seg senere sammen, i flere omganger, med andre nordeuropeiske immigrantkirker, etter hvert som de gikk over til engelsk som kirkespråk. Evangelical Lutheran Church in America (ELCA) er USAs største lutherske kirkesamfunn.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Sjursen, Finn Wiig (1997). Haugianismen i Amerika. Fjerde del i forskningsarbeid om haugianismen som historisk forutsetning for kristne friskoler i Norge. Bergen: Norsk Lærerakademi. s. 46–54. ISBN 82-7468-050-2. 
  2. ^ a b c d Meier, Ralph (2022). «Fra episkopal statskirke til synodal frikirke: Synodalforfatning i Den norske synoden i USA på 1800-tallet». I Aschim, Anders, Afset, Bente, Elstad, Hallgeir og Løvlie, Birger. Tru, språk, historie: Heidersskrift til Per Halse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 95–118. ISBN 9788202767198. doi:10.23865/noasp.165.ch4. 
  3. ^ Sjursen, Finn Wiig (1997). Haugianismen i Amerika. Fjerde del i forskningsarbeid om haugianismen som historisk forutsetning for kristne friskoler i Norge. Bergen: Norsk Lærerakademi. s. 78–95. ISBN 82-7468-050-2. 
  4. ^ Aarflot, Andreas (2000). «De første norske prestene i Amerika og deres bakgrunn». Immigrantane og norsk kyrkjeliv i Amerika: Sogndalseminaret 1998. Kaupanger. s. 5–18. ISBN 82-92211-00-4. 
  5. ^ Haraldsø, Brynjar (1988). Slaveridebatten i Den norske synode: En undersøkelse av slaveridebatten i Den norske synode i USA i 1860-årene med særlig vekt på debattens kirkelig-teologiske aspekter. Oslo: Solum forlag. ISBN 82-560-0471-1.  Opptrykk av Haraldsøs doktorgradsavhandling i religionsvitenskap ved Universitetet i Trondheim.
  6. ^ Holter, Åge (1995). «Slaveridebatten i Den norske synoden: Opposisjonsinnlegg ved Brynjar Haraldsøs doktordisputas». I Rian, Dagfinn, Haanes, Vidar L. og Oftestad, Bernt T. Kirkens skole – statens kirke: Festskrift til professor dr. philos. Brynjar Haraldsø på 70-årsdagen 29. september 1995. Trondheim: Tapir forlag. s. 223–236. ISBN 82-519-1203-2. 
  7. ^ «Roots of the ELCA» (engelsk). Evangelical Lutheran Church in America. Arkivert fra originalen 3. april 2007. Besøkt 28. juli 2020.